Ved inngangen til 2021 bor det 42 000 overf?ringsflyktninger i Norge. I denne rapporten gir vi en demografisk beskrivelse av denne gruppen flyktninger, deres deltakelse og resultater i utdanning, deres tilknytning til arbeidsmarkedet samt en oversikt over deres inntekts- og levek?rssituasjon.

Som andel utgj?r overf?ringsflyktninger 16 prosent av alle som har kommet til Norge med flyktningbakgrunn, og over halvparten av dem kommer fra ett av landene Syria, Iran, Vietnam eller Irak. Siden 2014 er seks av ti overf?ringsflyktninger som har kommet til Norge fra Syria. N?r halvparten av overf?ringsflyktningene er under 18 ?r n?r de kommer til landet, og andelen unge er ?kende. Kj?nnsfordelingen har ogs? endret seg over tid, og selv om det totalt sett er flest menn, har flertallet av dem som har kommet i voksen alder etter 2009 v?rt kvinner.

Som for andre flyktninger blir overf?ringsflyktninger bosatt over hele landet. De bor i noe st?rre grad i hovedstadsomr?det enn befolkningen generelt, men ikke i like stor grad som innvandrere generelt og andre flyktninger. Generelt ser vi at fordelingen mellom fylkene for overf?ringsflyktninger er noe mer lik fordelingen i hele befolkningen enn det som er tilfellet for innvandrere samlet og flyktninger i alt.

Om lag halvparten av overf?ringsflyktningene har grunnskole som h?yeste oppn?dde utdanningsniv?, mens n?r en fjerdedel har videreg?ende skoles niv? og en fjerdedel er utdannet p? universitet eller h?gskole. Dette er omtrent p? linje med flyktninger i alt, men langt lavere utdanningsniv? enn blant innvandrere generelt og i befolkningen som helhet. Det er ogs? mindre kj?nnsforskjeller i utdanningsniv?et blant overf?ringsflyktninger enn det er i befolkningen.

Arbeidsmarkedstilknytningen blant overf?ringsflyktninger varierer sterkt, og forhold som blant annet botid, landbakgrunn, kj?nn, alder og bosted p?virker tilknytningen. I 4. kvartal 2019 var i alt to av tre overf?ringsflyktninger mellom 15 og 66 ?r i arbeid eller utdanning/introduksjonsordning, og denne andelen har v?rt tiln?rmet uendret de siste ?rene. Andelen er om lag den samme som for alle flyktninger sett under ett, men en god del mindre enn for alle innvandrere samlet, og betydelig mindre enn for hele befolkningen.

Snaut halvparten (46 prosent) av alle overf?ringsflyktninger i Norge var sysselsatt i 4. kvartal 2019, og andelen er en del h?yere blant menn (49 prosent) enn blant kvinner (42 prosent). Vi ser ogs? at overf?ringsflyktninger fra land med relativt lang gjennomsnittlig botid, har vesentlig h?yere andel sysselsatte enn dem som kommer fra land med kortere botid. St?rst sysselsetting er det blant overf?ringsflyktningene fra Myanmar med n?r 70 prosent, og minst er det blant dem fra Syria med 15 prosent.

Overf?ringsflyktningene har et lavt inntektsniv?, b?de n?r vi sammenligner med hele befolkningen og alle innvandrere. Det er imidlertid lite som skiller overf?ringsflyktninger fra alle flyktninger sett under ett. Mens overf?ringsflyktningene har en medianinntekt som tilsvarer 56 prosent av hele befolkningens inntektsniv?, har personer i flyktningehusholdninger en medianinntekt som tilsvarer 62 prosent av befolkningens. Overf?ringsflyktninger med den lengste botiden som bl.a. fra Vietnam har ogs? de h?yeste inntektene, b?de n?r vi ser p? gjennomsnittlig samlet husholdningsinntekt og yrkesinntekt.

Personer som bor i husholdninger der hovedinntektstaker er overf?ringsflyktning har vesentlig st?rre andel med vedvarende lavinntekt (46 prosent), sammenlignet med hele befolkningen (10 prosent) og alle innvandrere (29 prosent). Det er imidlertid lite som skiller overf?ringsflyktninger fra alle personer med flyktningbakgrunn, der 45 prosent har vedvarende lavinntekt.

Rapporten er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet