Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap

            Oppdatert: 21. juni 2021

            Neste oppdatering: 14. juni 2022

            Endring i netto innenlands forbruk av energi (unntatt r?stoff)
            Endring i netto innenlands forbruk av energi (unntatt r?stoff)
            1990 - 2020
            14,6
            %

            Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

            Tilgang og anvendelse av energi i Norge, Energibalanse. TWh
            Tilgang og anvendelse av energi i Norge, Energibalanse. TWh
            20192020Endring i prosent
            Alle energiprodukterAlle energiprodukter2019 - 2020
            1 Produksjon av prim?re energiprodukter2 2702 4246,8
            2 Import142128-9,8
            3 Eksport2 0812 2126,3
            4 Internasjonal bunkers106-44,4
            5 Lagerendringer (+ = nedgang, - = ?kning)9-10-205,4
            6 Netto innenlands tilgang (1+2-3-4+5)330324-1,9
            7 Transformasjon-4-3-32,0
            8 Eget forbruk i energiproduserende sektor7271-2,1
            9 Svinn81022,9
            10 Netto innenlands forbruk inkl. r?stoff (11+12)248240-3,4
            11 Netto innenlands forbruk som r?stoff2928-1,7
            12 Netto innenlands forbruk eksl. r?stoff220212-3,6
            12.1 Industri og bergverk7474-0,3
            12.2 Transport5652-6,6
            12.3 Andre forbruksgrupper8985-4,5
            13 Statistiske feil (6+7-8-9-10)-30-100,9
            Standardtegn i tabeller
            Tilgang og anvendelse av energi i Norge etter energiprodukt, Energibalanse. TWh
            Tilgang og anvendelse av energi i Norge etter energiprodukt, Energibalanse. TWh
            2020
            Kull og kullprodukterNaturgassOlje og oljeprodukter (ekskl. bio)BiobrenslerAvfallElektrisitetFjernvarme
            1 Produksjon av prim?re energiprodukter0,51 140,21 113,313,15,1151,50,0
            2 Import9,20,3108,85,10,04,50,0
            3 Eksport0,41 087,11 098,60,90,025,00,0
            4 Internasjonal bunkers0,00,75,10,00,00,00,0
            5 Lagerendringer (+ = nedgang, - = ?kning)0,20,1-10,00,00,00,00,0
            6 Netto innenlands tilgang (1+2-3-4+5)9,552,8108,317,35,1131,00,0
            7 Transformasjon-0,7-2,7-1,7-2,3-3,61,76,4
            8 Eget forbruk i energiproduserende sektor0,049,610,50,00,010,60,0
            9 Svinn0,00,10,50,20,08,90,8
            10 Netto innenlands forbruk inkl. r?stoff (11+12)8,310,286,314,81,5113,35,6
            11 Netto innenlands forbruk som r?stoff0,65,822,00,00,00,00,0
            12 Netto innenlands forbruk eksl. r?stoff7,74,464,314,81,5113,35,6
            12.1 Industri og bergverk7,73,010,73,61,347,20,6
            12.2 Transport0,00,945,04,70,01,70,0
            12.3 Andre forbruksgrupper0,00,48,66,40,264,55,0
            13 Statistiske feil (6+7-8-9-10)0,6-9,89,30,00,0-0,10,0
            Standardtegn i tabeller
            Tilgang og anvendelse av energiprodukter i Norge, Energivarebalansen
            Tilgang og anvendelse av energiprodukter i Norge, Energivarebalansen
            2020Kull og kullprodukter (ktonn)Naturgass (mSm3)Bensin og autodiesel (ekskl. bio) (ktonn)Olje og andre oljeprodukter (ktonn)Biobrensler (ktonn)Fornybart avfall (ktonn)Ikke-fornybart avfall (ktonn)Elektrisitet (GWh)Fjernvarme (GWh)
            1 Total produksjon av energivarer486115 9166 343102 5182 594807669154 2556 373
            2 Import1 172341 6087 578572004 4960
            3 Eksport46110 9224 47587 4811170024 9680
            4 Internasjonal bunkers069043000000
            5 Lagerendringer (+ = nedgang, - = ?kning)289-75-77300000
            6 Brutto innenlands tilgang (1+2-3-4+5)1 6404 9693 40321 4103 050807669133 7836 373
            7 Omvandling30428027315 6684817334891 0090
            8 Eget forbruk i energiproduserende sektor04 643089100010 6205
            9 Svinn29659-62414008 909754
            10 Netto innenlands forbruk inkl. r?stoff (11+12)1 2541 0362 0185 2022 52873180112 5425 585
            11 Netto innenlands forbruk som r?stoff7358801 91000000
            12 Netto innenlands forbruk eksl. r?stoff1 1814482 0183 2922 52873180112 5425 585
            12.1 Industri og bergverk1 18130908497407316247 155585
            12.2 Transport0932 6121 133469001 6520
            12.3 Andre forbruksgrupper04517151 31901863 7355 000
            12.3.1 Jordbruk og skogbruk01611280001 80911
            12.3.2 Fiske000277-002010
            12.3.3 Privat og offentlig tjenesteyting, inkl. forsvar02703057701824 4343 553
            12.3.4 Private husholdninger02113-1081 2420037 2921 436
            13 Statistiske feil (6-7-8-9-10)80-999340385200-790
            Memo01: Gass faklet p? oljefelter og terminaler02670000000
            Memo02: Avlufting/lekkasje naturgass p? oljefelter07000000
            Standardtegn i tabeller
            Energiforbruk i husholdninger i Norge. GWh, kWh
            Energiforbruk i husholdninger i Norge. GWh, kWh
            20162017201820192020
            Elektrisitet (GWh)39 84140 12940 35739 82338 073
            Kull og koks (GWh)-----
            Fyringsolje og tungdestillat (GWh)8076564211052
            Fyringsparafin (GWh)17412411210-
            LPG, tungolje (GWh)8970846981
            Ved (GWh)5 4115 7775 6475 4745 941
            Naturgass (GWh)4237371818
            Fjernvarme (GWh)1 2121 3651 4081 5481 467
            Bensin (GWh)8 3357 9917 6057 0157 029
            Anleggsdiesel (GWh)345332324315306
            Auto diesel (GWh)10 6039 3129 5988 6358 637
            Biodrivstoff (GWh)1 5402 2991 7332 1401 843
            Totalt inklusiv bensin og diesel til biler (GWh)68 40068 09267 32765 15563 398
            Totalt utenom bensin og diesel til biler (GWh)47 92148 49148 39047 36445 888
            Energiforbruk per husholdning (kWh)28 94828 64727 94526 71125 614
            Energiforbruk per person (kWh)13 06312 90412 67512 22811 811
            Elektrisitetsforbruk per husholdning (kWh)16 86116 88216 75116 32615 382
            Elektrisitetsforbruk per person (kWh)7 6097 6057 5977 4747 093
            Folkemengde5 236 1515 276 9685 311 9165 328 2125 367 580
            Antall husholdninger2 362 8842 376 9712 409 2572 439 2422 475 168
            Standardtegn i tabeller

            Om statistikken

            Energibalansen viser samlet tilgang, transformasjon og forbruk av alle energiprodukter (inkl. biobrensler) p? norsk geografisk territorium. Den viser produksjon og bruk av ulike energiprodukter til ulike form?l, og om energiproduktene er basert p? fornybare eller ikke-fornybare kilder. Energiregnskapet viser alle energiprodukter produsert og brukt i n?ringer i norsk ?konomi inkl. i utlandet. Statistikken inkluderer ogs? tall for energiintensitet for n?ringer i norsk ?konomi og tall fra dekomponeringsanalyser p? endringer i energiforbruket. Nasjonalregnskapets definisjoner f?lges.

            Energiprodukter - alle produkter som benyttes til produksjon, omvandling og bruk av energi i ?konomien (inkl. husholdninger). Energiproduktene brukes til energiform?l og ikke-energiform?l (f.eks. naturgass som r?stoff i produksjon av kjemiske r?varer og sm?remidler). Unntak er fornybare produkter som biomasse og avfall som ikke brukes til energiform?l.

            Prim?re energiprodukter - produkter som er utvunnet direkte fra naturressurser, som r?olje, naturgass og kull.

            Sekund?re energiprodukter - produkter som er produsert ved ? omvandle energiprodukter (b?de prim?re og sekund?re), som for eksempel bensin som er produsert av r?olje eller fjernvarme produsert ved forbrenning av avfall.

            Produksjon av prim?re energiprodukter - utvinning av brensel eller energi fra naturlige fornybare eller ikke-fornybare energikilder.

            Produksjon av sekund?re energiprodukter - produksjon av energiprodukter med vareinnsats av andre energiprodukter, enten prim?re eller sekund?re.

            Energibalanseposter

            Import/eksport har ulike avgrensninger i EB og ER. I EB omfatter import/eksport energiprodukter som entrer eller forlater norsk jord.

            Lagerendringer - ?kning eller reduksjon i mengde p? lager i l?pet av rapporteringsperioden. Beregnes som differansen mellom lagerf?ring ved ?rets slutt for to perioder (+ = nedgang, - = ?kning).

            Bunkers er en betegnelse i EB som omfatter mengder av brensel levert til internasjonal sj?- og luftfart uavhengig av nasjonalitet.

            Transformasjon - omforming av en del av eller alt energiinnhold i et energiprodukt som er innsats i produksjonsprosessen til et eller flere forskjellige energiprodukter. Energi som g?r inn i transformasjonsprosesser (f.eks. brensel til varme- eller elektrisitetsproduksjon, r?olje inn i oljeraffinerier for produksjon av oljeprodukter, eller kull inn i koksovner for produksjon av koks) er vist med et negativt fortegn. Energi som blir produsert under transformasjonsprosesser er vist som et positivt tall.

            Omvandling - bruk av energiprodukter i transformasjonsprosesser til produksjon av andre energiprodukter (f.eks. brensel til varme- eller elektrisitetsproduksjon, r?olje inn i oljeraffinerier for produksjon av oljeprodukter, eller kull inn i koksovner for produksjon av koks).

            Vareinnsats – i EB er dette r?stoffinnsats av prim?re eller sekund?re energiprodukter til produksjon av andre energiprodukter, for eksempel innsats av r?olje i raffineriene.

            Energiproduserende sektor - i hovedsak virksomheter som har produksjon av energiprodukter som hovedaktivitet, men det kan ogs? v?re virksomheter som ligger i industrien og som f.eks. har produksjon av kjemiske r?varer som hovedaktivitet og som har et anlegg som produserer energiprodukter som sekund?raktivitet. I ER/EB omfatter dette utvinning av r?olje og naturgass, kullutvinning, samt forbruk i oljeraffinerier, vannkraftverk, varmekraftverk, kraftvarmeverk og fjernvarmeverk.

            Eget forbruk i energiproduserende sektor - et begrep i EB som omfatter alt forbruk av energiprodukter i energiproduserende sektor unntatt forbruk til omvandling (energiprodukter som benyttes i transformasjonsprosesser til andre energiprodukter).

            Netto innenlands forbruk - alt innenlands energiforbruk utenom forbruk i energiproduserende sektor.

            Forbruk til energiform?l - energiprodukter benyttet til produksjon, lys, oppvarming, transport og som reduksjonsmiddel i industrien.

            Reduksjonsmiddel - en del kull, koks og trekull blir brukt som reduksjonsmiddel i produksjon av blant annet metaller og kjemiske r?varer. Dette forbruket regnes med som en del av energiprodukter benyttet til energiform?l i ER/EB.

            R?stoff- energiprodukter som blir brukt som produktinnsats i produksjon av varer. Dette omfatter i hovedsak innsatsen av petroleumsprodukter i framstilling av kjemiske r?varer, naturgass brukt i metanolproduksjon og petrolkoks brukt i produksjon av f.eks. kullelektroder.

            Transport - i EB omfatter denne posten energiprodukter benyttet til transport av varer eller personer innenfor norsk jord uavhengig av hvilken n?ring transporten forekommer i. Posten omfatter kategoriene veitransport, banetransport, lufttransport, kysttransport og annen transport.

            Statistiske feil - differansen mellom den totale tilgangen og det totale forbruket av et energiprodukt.

            Energiregnskapsposter

            Produksjon: Omfatter produksjon av energiprodukter fratrukket alle typer svinn. Eksempler p? svinn er fakling ved utvinning av naturgass eller tap ved distribusjon av fjernvarme. Dette er produksjon som selges til andre virksomheter og husholdninger, eller brukes av virksomheten selv.

            Eksport/import: registreres n?r det har skjedd en ?konomisk transaksjon mellom en norsk og utenlandsk akt?r, uavhengig av hvor i verden det skjer. Dette er annerledes enn i energibalansen (EB).

            Energibruk i alt: Omfatter summen av alle typer forbruk. Det skilles i energiregnskapet (ER) ikke mellom ulike form?l (omvandling, transport, r?stoff og annet sluttforbruk) slik som i EB.

            Energibruk til energiform?l: Forbruk til energiform?l omfatter energiprodukter benyttet til produksjon, lys, oppvarming, transport og som reduksjonsmiddel i industrien. Energiprodukter benyttet som r?stoff eller olje som brukes som sm?remidler regnes ikke som energiprodukter benyttet til energiform?l. I statistikkbanktabell 11558: Produksjon og forbruk av energiprodukter, etter n?ringer og husholdninger. Energiregnskap, har vi ogs? ekskludert energiprodukter til omvandling i oljeraffinerier.

            Transport: I ER omfatter denne posten energiprodukter benyttet til transport av varer eller personer av norske ?konomiske akt?rer eller norske husholdninger. Forbruket i n?ringene plasseres i den n?ringen det skjer.

            Lagerendringer: Lagerendringer er definert som ?kning eller reduksjon i mengde p? lager i l?pet av rapporteringsperioden. Beregnes som differansen mellom lagerf?ring ved ?rets slutt for to perioder (+ = nedgang, - = ?kning).

            Vareinnsats: I ER blir all vareinnsats (b?de det som g?r til omvandling og det som g?r til oppvarming) plassert under vareinnsats i energiproduserende n?ringer etter standard for n?ringsgruppering.

            Statistisk avvik: differansen mellom total tilgang (produksjon + import) og total anvendelse (forbruk + eksport + lagerendringer).

            SSBs klassifisering av energiprodukter og balanseposter er i tr?d med den internasjonale standarden for energiprodukter (SIEC) og FNs retningslinjer for utforming av energibalansestatistikken (International Recommendations for Energy Statistics).

            Energiregnskapet er tilbakef?rt med standard for n?ringsgruppering 2007, som var gyldig fra 1. januar 2009.

            Navn: Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap

            Emne: Energi og industri

            14. juni 2022

            Seksjon for energi-, milj?- og transportstatistikk

            Publiseres kun p? nasjonalt niv?. For elektrisitet finnes imidlertid forbrukstall etter fylke og kommune i den ?rlige elektrisitetsstatistikken: http://www.edu-zuoyi.com/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar

            Energibalansen og energiregnskapet publiseres i juni med tall for ?r T-1. Det er publisert sammenhengende tidsserie med tall tilbake til 1990.

            Tall fra energibalansen / energivarebalansen brukes i ?rlig rapportering til IEA/OECD, Eurostat og FN.

            Fra energiregnskapet rapporteres Physical Energy Flow Accounts (PEFA) ?rlig til Eurostat. Rapporteringen har frist i september to ?r etter ?rets utl?p og omfatter detaljerte tilgangs- og anvendelsestabeller etter n?ring og energiprodukt. Rapporteringen f?lger avgrensingene til energiregnskapet og tallene publiseres p? Eurostats nettsider.

            Alle harmoniserte inndata (f?r de evt. bearbeides i statistikkproduksjonen av energiregnskap- og balanse) lagres. All editering av metadata lagres ogs?. I tillegg arkiveres den versjonen av harmoniserte inndata, metadata og resultater som er grunnlaget for hver publisering av energiregnskap og -balanse. Arkivering gj?res ved hjelp av SAS Enterprise Guide og tallene lagres i flate filer.

            Energiregnskap og energibalanse (ER/EB) viser tilgang og anvendelse av energiprodukter i Norge etter ulike oppsett og prinsipper. I produksjonssystemet til ER/EB sammenstilles aktivitetsdata for produksjon, forbruk, import, eksport, svinn og lager, og resultatene formidles p? ssb.no.

            Statistikkenes form?l:

            • ?ke relevansen av energistatistikken ved ? fremstille omfattende og avstemt informasjon om energiproduksjon og forbruk i Norge, samt lagring, import og eksport av energiprodukter
            • sikre sammenlignbarhet mellom ulike ?r og ulike land
            • gi mulighet til ? beregne relative bidrag av forskjellige energiprodukter eller sektorer til landets totaler
            • gi grunnlag for beregning av utslipp til luft (utslipp av ulike klimagasser og andre utslipp)
            • gi grunnlag for beregning av indikatorer (for eksempel energiintensiteter)

            Statistikkene er publisert ?rlig siden 1976. F?r 1990 ble det til en viss grad brukt forskjellige kilder i henholdsvis energiregnskapet og energibalansen. Fra og med 1990 har SSB koordinert arbeidet med disse, slik at tallene som brukes i disse statistikkene er konsistente. Det eneste som skiller ER og EB i dag, er forskjellige avgrensninger, prinsipper og definisjoner.

            Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i n?ringer i norsk ?konomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk ?konomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet. Internasjonale retningslinjer for energiregnskap er gitt av System of Environmental-Economic Accounting (SEEA) som utgis av FN. I omleggingen av energiregnskapet i 2017 har vi lagt oss opp mot disse retningslinjene.

            Energibalansen viser samlet tilgang, omvandling og forbruk av alle energiprodukter p? norsk jord i l?pet av et referanse?r.

            Statistikkene brukes av offentlige og private virksomheter som arbeider med ulike typer energisp?rsm?l og analyser. Internt i SSB er utslippsstatistikken, nasjonalregnskapet og forskningsavdelingen viktige brukere. Andre brukere er skoler, media, organisasjoner og ?vrige interesserte. Statistikkene danner grunnlag for internasjonal rapportering til det internasjonale energibyr?et (International Energy Agency (IEA)), Organisasjonen for ?konomisk samarbeid og utvikling (OECD) og EUs statistikkontor Eurostat. I tillegg er det flere nasjonale og internasjonale institutter som selv henter energidata fra SSBs statistikkbanker til bruk i ulike typer indikatorsett.

            Med jevne mellomrom (hvert eller hvert annet ?r) inviteres storbrukere av energi- og utslippsstatistikken til r?dgivende utvalg. Form?let er ? bidra til ? kartlegge brukerbehov, samt motta r?d om prioriteringer og formidling av statistikken

            Publisering av statistikken annonseres i SSBs statistikkalender, og ingen brukere f?r tilgang til statistikken f?r publiseringsdatoen.

            Salg av petroleumsprodukter

            Statistikken over salg av petroleumsprodukter er datakilden som setter rammen for forbruk av petroleumsprodukter i ER/EB. Statistikken baserer seg p? ?rlige rapporteringer fra oljeselskapene og importdata fra utenrikshandelsstatistikken i SSB. Dette er ogs? datakilden for forbruk i n?ringer som ikke har egne datainnsamlinger.

            Petroleumssalgsstatistikken publiseres med en forbruksfordeling av salget. Salg direkte til forbrukeren kobles til n?ringer eller husholdninger ved hjelp av organisasjonsnummer eller andre kjennemerker i datagrunnlaget fra oljeselskapene, mens salg til videreforhandlere av drivstoff og brensler blir st?ende p? videreforhandlerne. I ER/EB m? alt forbruk fordeles, ogs? det som selges via videreforhandlere. N?ringsfordelingen er derfor ulik i ER/EB og i petroleumssalgsstatistikken.

            Energibruk i industrien

            Statistikken Energibruk i industrien er hoveddatakilden for forbruk i industri- og bergverksn?ringene. Leveransefilene fra statistikken Energibruk i industrien g?r uendret gjennom ER/EB med noen unntak. ER/EB har krav til en mer detaljert energiproduktinndeling enn det som publiseres i statistikken Energibruk i industrien. Blant annet er det krav til splitt mellom fornybart og ikke-fornybart forbruk. ER/EB har derfor en mer detaljert produktinndeling for avfall og biobrensler.

            I statistikken Energibruk i industrien er kun energiprodukter benyttet til energiform?l med. I ER/EB inkluderes i tillegg annet forbruk som ikke g?r til energiform?l (f.eks. energiprodukter brukt som r?stoff i kjemisk industri). I tillegg er det noen tilfeller der data for tidligere ?r editeres i ER/EB, men ikke i statistikken Energibruk i industrien. Dette skyldes at ER/EB har krav om ? vedlikeholde tidsserier, mens grunnlagsstatistikken ikke har dette kravet. Statistikken Energibruk i industrien publiserer endelige tall for T-1 etter ?rets utl?p. Dersom det for eksempel oppdages en feil i 2014 tallene i 2017, er allerede de endelige tallene for energibruk i industrien publisert. I ER/EB, kan derimot denne rettingen tas inn.

            Fjernvarmestatistikk

            Fjernvarmestatistikken er datakilden for produksjon og forbruk av fjernvarme i ER/EB. Total produksjon og forbruk av fjernvarme og fjernkj?ling i fjernvarmestatistikken og i ER/EB er lik. Fordelingen av forbruket p? n?ring og husholdningene er ulik og mer detaljert i ER/EB. Dette skyldes at ER/EB sammenstiller flere datakilder for forbruk og fordi internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert.

            M?nedlig- og ?rlig elektrisitetsstatistikk

            ?rlig og m?nedlig elektrisitetsstatistikk er datakilder for produksjon, forbruk, import og eksport av elektrisitet i ER/EB.

            Tall i elektrisitetsstatistikken og ER/EB skal i prinsippet stemme overens, men det er visse unntak. Nettoforbruk av elektrisk kraft defineres forskjellig i grunnlagsstatistikken og i EB. I elektrisitetsstatistikken beregnes dette som total produksjon + import - eksport - forbruk i kraftstasjoner - pumpekraftstasjoner – tap og statistisk differanse. I EB trekker man ogs? fra str?mforbruket til andre energiproduserende n?ringer for ? komme frem til nettoforbruk av kraft. Dette gjelder str?mforbruket til fjernvarmeverk, olje- og gassutvinning, oljeraffinerier og kullutvinning. Nettoforbruket av elektrisitet i EB blir dermed lavere enn i elektrisitetsstatistikken.

            I ER benyttes ikke begrepet nettoforbruk. I ER summeres alt forbruk, uavhengig om det brukes i energiproduserende n?ringer, til pumpekraft eller i andre n?ringer og husholdninger.

            N?ringsfordelingen i elektrisitetsstatistikken og ER/EB er ogs? ulik. Dette skyldes at i ER/EB settes flere datakilder for forbruk sammen og at internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert i ER/EB.

            Utslippsstatistikk

            Utslippsstatistikken er den viktigste brukeren av data fra ER/EB i SSB, og utslippsberegningene g?r ?rlig gjennom internasjonale kontroller for konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp.

            For ? n? m?let om konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp, m? grunnlagstallene som brukes i regnskapene v?re like. Som f?lge av krav til rapportering fra virksomheter som er omfattet av kvoteplikten, har Milj?direktoratet offentlig tilgjengelige energibruks- og utslippsdata for en rekke virksomheter. Dobbel innrapportering skyldes at Milj?direktoratet og SSB trenger forskjellige opplysninger selv om deler av rapporteringen er lik. Forskjeller mellom tall som rapporteres til SSB og Milj?direktoratet for de samme virksomhetene skyldes ulik avgrensing og feilrapporteringer. For ? sikre konsistens skal utslippsdata fra Milj?direktoratet kun benyttes for utslipp som ikke skyldes forbruk av energiprodukter til energiform?l og for energiprodukter der utslippsfaktoren er ukjent.

            Kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjon av metaller og kjemiske r?varer regnes som brensel i ER/EB og som r?stoff i utslippsberegningene. Utslippsstatistikken f?r et ?rlig, automatisert uttrekk fra ER/EB til sine beregninger for energiforbruk som for?rsaker utslipp til luft.

            Nasjonalregnskapet

            Nasjonalregnskapet (NR) er en annen viktig bruker av ER/EB i SSB. NR benytter utvalgte data til blant annet til ? fordele totale energikostnader som input i n?ringene p? ulike energiprodukter, og til ? kontrollere verditall i produksjonen av ulike energiprodukter.

            Sammenheng mellom energibalansen og energiregnskapet

            Statistikkene for energibalansen og energiregnskapet settes opp fra nesten samme datagrunnlag, men med ulike prinsipper og definisjoner. Energibalansen viser samlet tilgang, transformasjon og forbruk av alle energiprodukter p? norsk jord. Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i n?ringer i norsk ?konomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk ?konomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet (NR).

            Energibalansen skiller ut all bruk av energivarer til transportform?l. Energiregnskapet tar med forbruk av all energi under den n?ringen som har brukt det, uavhengig av om forbruket g?r til transportform?l, oppvarmingsform?l eller prosessform?l (r?stoff/reduksjonsmidler).

            Luftfart avviker i energibalanse og energiregnskap ved at energiregnskapet inkluderer norske selskapers kj?p i utlandet, men ikke utenlandske selskapers kj?p i Norge, mens det motsatte er tilfellet i energibalansen. Forbruket av jetparafin i Forsvaret er ikke inkludert i luftfart i verken energiregnskapet eller balansen, men er f?rt under tjenesteyting / offentlig forvaltning.

            Leveranser av energiprodukter fra norske havner til skip i utenriks sj?transport, uavhengig av skipets nasjonalitet, blir i energibalansen kalt bunkers og blir holdt utenfor totalt innenlands forbruk av energi. Det plasseres heller p? tilgangssiden i energibalansen og blir behandlet omtrent som eksport av energi. Det samme gjelder energi brukt til fly i utenriksfart. I energiregnskapet er utenriks sj?fart en egen transportn?ring, og forbruket kommer derfor inn under forbruk i transport. Energiregnskapet skal ogs? inkludere det energiforbruket som norske skip har i utlandet.

            Statistikkloven LOV-2019-06-21-32

            EU-reg: 1099/2008om ((og fra 2017 691/2011

            REGULATION (EU) No 691/2011 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 6 July 2011 on European environmental economic accounts.

            Energibalansen

            Energibalansen har territoriell avgrensning - statistikken dekker kun aktivitet p? norsk jord uavhengig av brukerens nasjonalitet. Statistikkens omfang er definert av energiprodukter som vises i kolonner i energibalansen, samt balanseposter som beskriver energiflyten og vises i rader i energibalansen.

            Energiregnskapet

            Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i n?ringer i norsk ?konomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk ?konomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet

            Se mer informasjon i kapittelet 3. Datakilder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2018/45). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

            Kildene er stort sett foreliggende data, dels fra statistikker i SSB, dels fra andre institusjoner. Relativt f? tall hentes inn bare for ? brukes i energiregnskapet og energivarebalansen. Interne statistikker som brukes er bl.a. elektrisitetsstatistikk, salgsstatistikk for petroleumsprodukter, raffineristatistikk, fjernvarmestatistikk, utenrikshandelsstatistikk og nasjonalregnskapet. En egen statistikk over energibruk i industrien som ble startet opp i 1998 er kilde for energi brukt som brensel i industrien. Ettersom bruk av energivarer som r?stoff ikke omfattes verken av den ?rlige industristatistikken eller av statistikken for energibruk, foretas det hvert ?r en egen unders?kelse for energi brukt som r?stoff i de 40-50 st?rste bedriftene. For noen n?ringer i energibalansen brukes fremskrivninger av tall fra tidligere unders?kelser om energiforbruk. Dette gjelder for eksempel tall for bruk av oljeprodukter i en del tjenesteytende n?ringer, siden det ikke innhentes ?rlige data for dette. Blant en rekke eksterne kilder kan nevnes produksjons- og forbruksdata for utvinning av r?olje og naturgass fra Oljedirektoratet.

            De forskjellige statistikkene som danner grunnlaget for energivarebalansen og energiregnskapet, er i dag ikke godt nok utbygd til ? gi alle de opplysningene som er n?dvendige for fullstendige oppsett. Noen av tallene er derfor basert p? beregninger.

            Produksjon

            Produksjonstall for petroleumsprodukter og raffinerigass hentes fra interne datakilder i Statistisk sentralbyr?, som for eksempel raffineristatistikken, mens produksjonstall for r?olje og naturgass kommer fra Oljedirektoratet. Produksjonstall for kull hentes direkte fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani p? Svalbard. Produksjonstallet for ved/biobrensel beregnes som summen av totalt forbruk av ved pluss eksport av ved minus import. Tall for produksjon av CO-gass og brenngass bygger p? data hentet inn direkte fra enkeltforetak. Produksjonstall for elektrisitet er hentet fra SSB's ?rlige elektrisitetsstatistikk i endelig energiregnskap og energibalanse, mens forel?pige tall er basert p? SSBs m?nedlige elektrisitetsstatistikk. Tall for fjernvarmeproduksjon er hentet fra fjernvarmestatistikken til SSB.

            Import, eksport, lagerendringer, vareinnsats og tap

            Import- og eksporttall er i hovedsak satt opp p? grunnlag av utenrikshandelsstatistikken i SSB, men eksport av r?olje og kondensat er basert p? tall fra oljedirektoratet. Lagerendringene er i hovedsak hentet fra lagerstatistikken til SSB, som omfatter lagerendringer ved raffinerier, r?oljeterminaler og p? felt. Lagerendringene for kull og koks omfatter endringer i lagrene ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani og hos de st?rste forbrukerne (hentes inn samtidig med tall for energi brukt som r?stoff). Vareinnsats, det vil si energi brukt som brensel eller til omvandling i energiproduserende n?ringer, bygger p? tall fra m?nedlig raffineristatistikk, ?rlig og m?nedlig elektrisitetsstatistikk, fjernvarmestatistikken, Oljedirektoratet og raffineristatistikken i SSB. Tap, f.eks. i tilknytning til overf?ring av kraft, hentes fra elektrisitetsstatistikken og fjernvarmestatistikken, eller opplysninger fra enkeltbedrifter om fakling av gass p? land eller terminaler.

            Kull, koks og energi brukt som r?stoff

            Forbruk av kull og koks i industrien er hentet fra statistikken over industriens energiforbruk eller fra en ?rlig innhenting fra de 40-45 st?rste forbrukerne. Annen energi brukt som r?stoff, f.eks. LPG og naturgass, hentes ogs? inn i denne egne ?rlige r?stoffunders?kelsen. Forbruket av kull og koks i jordbruk og private husholdninger er anslag som er basert p? opplysninger fra Forenede Kulimport?rer A/S og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S.

            Energibruk i industrien

            Alle tall for energibruk i industrien, utenom energi brukt som r?stoff, er fra og med 1998 hentet fra en egen unders?kelse om energi brukt i industrien. F?r dette var kilden industristatistikken, som den gang ogs? inkluderte tall for energibruk.

            Vedforbruk i husholdninger

            Data for vedforbruk til private husholdninger er fram til 2005 basert p? data fra SSBs forbruksunders?kelse for husholdninger, som tidligere ble gjennomf?rt ?rlig, og hadde et nettoutvalg p? ca 1000-1200 husholdninger. Fra og med 2006 har kilden v?rt en kvartalsvis unders?kelse om vedovner og forbruk av ved, som gjennomf?res som en del av SSBs Reise- og ferieunders?kelse. ?rstall er beregnet p? bakgrunn av tre til fem kvartalsvise unders?kelser, mer enn 1 000 personer blir intervjuet per telefon hvert kvartal. Svarprosenten ligger p? rundt 60 prosent.

            Teoretisk energiinnhold er beregnet ved ? multiplisere vedforbruket med faktor for energiinnhold som vist i tabellen under avsnittet Definisjoner.Det er teoretisk energiinnhold som benyttes i statistikken hvis ikke annet st?r. I egne vedtabeller er det i tillegg tall for nyttiggjort energiinnhold, som er beregnet ved ? multiplisere teoretisk energiinnhold med virkningsgrader for ulike ildstedstyper.

            Virkningsrad i prosent for ulike ildstedstyper

            ?pen peis

            Lukket ovn gammel teknologi

            Lukket ovn ny teknologi

            Virkningsgrad i prosent

            15

            50

            75

            Kilden for bruk av pellets er Norsk Bioenergiforening, som gjennomf?rer egne unders?kelser om dette.

            Petroleumsprodukter

            Totalt forbruk av petroleumsprodukter og forbruk innen noen sektorer er basert p? SSB's salgsstatistikk for petroleumsprodukter, men for industrien benyttes det egne unders?kelsen om energibruk i industrien direkte. Forbruk av deponigass er hentet fra Milj?direktoratet, mens forbruk av spesialavfall fram til og med 1999 er fra NORSAS (Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning). Fra og med 2000 er det milj?statistikken i Statistisk sentralbyr? som er kilde for bruk av spesialavfall; fra 2001 hentes imidlertid tall for industribedrifter fra SSBs statistikk over energibruk i industrien.

            Elektrisitet

            Fordelingen av elektrisitetsforbruket p? de ulike hovedgruppene er hentet fra den ?rlige elektrisitetsstatistikken. Denne statistikken bygger p? oppgaver fra alle elektrisitetsverk i landet. Fordi energiverkene som regel grupperer sin egen statistikk etter ulike tarifftyper eller etter den som faktureres (som kan v?re f.eks. utleier av en bygning, istedet for brukeren), er det ofte vanskelig ? gi eksakte oppgaver etter den grupperingen som er brukt i energivarebalansen. Forbruket av elektrisitet i industrin?ringene er hentet fra statistikken over industriens energiforbruk. Det er noen forskjeller i tall for elektrisitet i energibalansen og den ?rlige elektrisitetsstatistikken, fordi man i energibalansen supplerer med flere datakilder (se mer om dette i avsnittet ?sammenheng med annen statistikk?).

            Fjernvarme

            Fordeling av fjernvarmeforbruket p? industri og andre forbrukergrupper er hentet fra fjernvarmestatistikken i SSB. Fjernvarmestatistikkens inndeling p? forbrukergrupper er mindre detaljert enn n?ringsinndelingen i energiregnskapet og energivarebalansen. I arbeidet med fordeling p? mer detaljert niv? utnyttes blant annet statistikk fra Statsbygg over energibruk i statlige bygg.

            Naturgass

            Kilden for forbruk av naturgass utenom industrien er en egen statistikk basert p? datainnhenting fra leverand?rer av naturgass i Norge.

            Andre sektorer

            Energiforbruk i fiskeoppdrett, vannforsyning, IT-virksomhet og utenriks sj?fart er beregnet med utgangspunkt i verditall fra nasjonalregnskapet og priser fra elektrisitetsstatistikken, Norsk Petroleumsinstitutt og Norske Shell.

            Statistiske feil

            Statistiske feil er avviket mellom forbruk og tilgang av energiprodukter. Det er mange ?rsaker til at det oppst?r avvik: Feilregistreringer, omregning fra andre m?leenheter, bruk av ulike statistiske kilder osv. I blant er det store statistiske differanser for r?olje og naturgass. Det kan skyldes at det er noe galt med tallene for enten produksjon eller eksport, eller at disse tallene ikke er konsistente. Sett i forhold til total produksjonen er statistisk feil likevel relativt lavt, men sett i forhold til innenlands forbruk kan det bli sv?rt h?yt.

            Energibalansen skal dekke total tilgang og forbruk av energi i Norge. Statistikkene som brukes som kilde er stort sett totaltellinger. Det som er basert p? utvalg, er veid og frafallskorrigert og omregnet til totaltall for landet f?r det brukes. For industristatistikken er det en del sm? bedrifter som ikke er inkludert, men forbruket i utvalget dekker over 90 prosent av den totale energibruken i industrien. Energibruken i de sm? bedriftene beregnes.

            Produksjon

            Prim?re petroleumsprodukter og kull

            ?rlige tall for produksjon av LPG, etan, NGL, r?olje og naturgass hentes inn fra Diskos-databasen til Oljedirektoratet (OD). Diskos er et samarbeid mellom OD og oljeselskaper p? norsk sokkel der oljeselskapene selv rapporterer inn seismikkdata, br?nndata og produksjonsdata. Det hentes ?rlige tall for produserte mengder av kull i norskeide kullgruver p? Svalbard. Russiske kullgruver er ikke inkludert i produksjonstallene.

            Sekund?re petroleumsprodukter

            Produksjonen av de sekund?re petroleumsprodukter skjer i hovedsak i oljeraffineriene. Det hentes ?rlig inn produserte mengder direkte fra oljeselskapene og produksjonsdataene omfatter energiprodukter som bensin, gassoljer/ diesel, parafiner, destillater, tungolje, LPG, nafta og petrolkoks. Produksjon av gassoljer/diesel kommer inn mer aggregert enn det som er detaljeringskravet i rapportering og annen formidling av statistikken. Salgstall fra den ?rlige petroleumsstatistikken brukes til ? splitte produksjonen, lager og import/eksport mellom lett fyringsolje, anleggsdiesel, autodiesel og marine gassoljer. I tillegg til de faste og flytende energiproduktene som er nevnt over, produserer ogs? raffineriene CO-gass fra petrolkoks og raffinerigass. Vi henter ?rlig inn disse produksjonstallene direkte fra virksomhetene.

            Elektrisitet

            Produksjonstall hentes fra m?nedlig og ?rlig elektrisitetsstatistikk. ?rlig elektrisitetsstatistikk publiseres om lag 10 m?neder etter ?rets utl?p. Til ER/EB publiseringen i juni etter ?rets utl?p, benyttes derfor tall fra den m?nedlige elektrisitetsstatistikken. Til publiseringen to ?r etter ?rets utl?p benyttes tall fra den ?rlige elektrisitetsstatistikken. Forskjellene mellom ?rlig og m?nedlig elektrisitetsstatistikk er at den ?rlige er mer detaljert og p?litelig enn den m?nedlige statistikken. For produksjonstallene er imidlertid forskjellene sm?.

            Fjernvarme og fjernkj?ling

            Produksjonstall hentes fra ?rlig fjernvarmestatistikk. Tallene hentes inn via en ?rlig skjemabasert unders?kelse og populasjonen omfatter alle fjernvarme- og fjernkj?leanlegg i Norge som via et r?rsystem leverer varme og/eller kj?ling til eksterne kunder fra en sentral med dimensjonert effekt p? minst 1 MW. Industribedrifter som produserer varme kun til eget bruk er ikke med.

            Biogass

            Det samles inn produksjonsdata for biogass direkte fra produsentene gjennom en ?rlig skjemabasert unders?kelse. SSB f?r ogs? tilsendt filer med uttak av deponigass fra avfallsdeponier fra Milj?direktoratet. Disse opplysningene supplerer produksjonsdataene som er samlet inn i v?r egen datainnsamling.

            Andre energiprodukter

            For enkelte energiprodukter i norsk ?konomi beregnes de produserte mengdene. Dette gjelder energiproduktene avfall, ved, pellets og briketter.

            Import og eksport

            Import og eksport av energiprodukter hentes fra utenrikshandelsstatistikken til SSB, med noen unntak. Utenrikshandelsstatistikken er basert p? tolldeklarasjoner som dekker fysiske varestr?mmer som passerer tollgrensen.

            Forbruk

            Forbrukstall for industri og bergverksn?ringene hentes fra statistikken Energibruk i industrien. Statistikken samles inn via en ?rlig skjemabasert utvalgsunders?kelse der foretak rapporterer energiprodukter benyttet til produksjon, lys, varme og transport for en eller flere av sine virksomheter. For ? dekke all energibruk i industri og bergverk, samles det i tillegg inn opplysninger om energiprodukter brukt som r?stoff og det sendes ut spesialskjema til et lite utvalg av virksomheter som produserer eller bruker helt spesielle energiprodukter. Eksempler her er virksomheter i kjemisk industri som bruker naturgass som r?stoff eller virksomheter i mineralsk industri som energigjenvinner ulike typer avfall.

            Forbruk av elektrisitet i forbruksgruppene utenfor industrien hentes fra elektrisitetsstatistikken.

            Forbruk av fjernvarme i forbruksgruppene utenfor industrien hentes fra fjernvarmestatistikken. Dette er n?ringsplassert salgsdata rapportert inn fra fjernvarmeverkene.

            Forbrukstall for offshore aktivitet i n?ringen for utvinning av r?olje og naturgass, samt tjenester tilknyttet, hentes fra EEH. Dette er nasjonal database for lovp?lagt rapportering fra petroleumsvirksomheten p? norsk sokkel. Her rapporteres energibruk og utslipp, og dataene kvalitetssikres av OD og Milj?direktoratet. Datakilden inneholder forbruk av dieseloljer, r?olje og naturgass.

            Forbruk i landanlegg hentes fra data OD, Gassco, rapportering av kvotedata til Milj?direktoratet, samt SSB-unders?kelsen om naturgass brukt innenlands. Flere av landanleggene produserer ogs? elektrisk kraft (gasskraft). Kraftverk som produserer b?de kraft og varme kalles kraftvarmeverk (CHP, Combined Heat and Power Plants). For disse beregnes det fordeling av naturgass brukt i kraft- og varmeproduksjonen ut fra tall for kraftproduksjon, total bruk av naturgass og antatte virkningsgrader. For kraftvarmeverk som prim?rt produserer kraft til eget bruk (industriverk), settes naturgass brukt i varmeproduksjonen som brensel brukt direkte og ikke til omvandling, mens beregnet naturgass brukt til kraftproduksjon settes p? omvandling. Dette er i tr?d med rapporteringsforpliktelsene til IEA og Eurostat.

            Forbruk av naturgass og biogass til veitransport samles inn via ?rlige skjemabaserte unders?kelse til virksomheter som selger naturgass og biogass til bruk i Norge. Forbruk av petroleumsprodukter som ikke er nevnt over, dekkes av den ?rlige salgsstatistikken for petroleumsprodukter. I ER/EB antas det at autodiesel, bilbensin og LPG brukes til veitransport og at anleggsdiesel, lett fyringsolje og fyringsparafin g?r til stasjon?r bruk i n?ringene. Forbruk av sm?remidler og bitumen regnes som forbruk som ikke g?r til energiform?l.

            Forbruk av naturgass i sj?fart samles inn via en ?rlig skjemabasert unders?kelse til forhandlere av naturgass. Forbruk av marine gassoljer, tungdestillat og tungolje i utenriks sj?fart beregnes ved hjelp av kostnader til drivstoff fra SSBs n?ringsstatistikk. For innenriks sj?fart hentes alle forbrukstallene for petroleumsproduktene fra salgsstatistikken.

            Forbruk av jetparafin og flybensin til lufttransport beregnes ved hjelp av tre datakilder som oppdateres ?rlig: 1) Statistikk over salg av petroleumsprodukter, 2) datasett over flybevegelser, som inng?r i statistikk over lufttransport og 3) rapporterte data p? kj?p og bruk av jetparafin fra et utvalg flyselskap.

            Forbruk av elektrisitet og fjernvarme i husholdninger hentes fra SSBs ?rlige datainnsamlinger fra distribut?rer av disse energiproduktene. Det samles ogs? inn forbruk av naturgass og biogass gjennom egne ?rlige skjemabaserte datainnsamlinger til forhandlere. For faste biobrensler er data for forbruk av ved, pellets og trekull tilgjengelige. Vedforbruket samles inn som en del av SSBs reise- og ferieunders?kelse. Salg av pellets i ?sm?sekk? settes p? husholdningene. I Norge brukes trekull i husholdningene i hovedsak til grilling og forbrukstallene hentes fra SSBs utenrikshandelsstatistikk. Forbruk av lett fyringsolje og fyringsparafin i husholdningene beregnes ved hjelp av forbrukstall som samles inn som en del av forbruksunders?kelsen (FBU) til SSB.

            Lager

            Lagerf?ringstall for prim?re olje- og gassprodukter i utvinningsn?ringene hentes fra OD gjennom en ?rlig datautleveringsavtale. Lagerf?ring ved oljeraffineriene og -terminaler hentes direkte fra virksomhetene gjennom en ?rlig datainnsamling. Dette er i hovedsak sekund?re petroleumsprodukter. Vi har ogs? lagerf?ringstall for kull, koks og petrolkoks. Disse hentes inn fra virksomheter som bruker disse energiproduktene gjennom en ?rlig skjemabasert unders?kelse. Disse virksomhetene befinner seg i hovedsak i industri- og bergverksn?ringene.

            Omregningsfaktorer

            For mer detaljert informasjon om faktorer som brukes til omregning mellom ulike enheter, se vedlegg A i dokumentasjonsnotatet (Notater 2018/45) http://www.edu-zuoyi.com/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/energiregnskap-og-balanse

            Ikke relevant

            I Norge er det juridiske grunnlaget for ? sikre statistisk konfidensialitet ivaretatt i statistikkloven. SSB skal ikke offentliggj?re tall for f?rre enn tre enheter, eller hvis st?rste observasjon utgj?r mer enn 90 prosent eller to st?rste mer enn 95 prosent av et publisert tall. Denne regelen kan imidlertid omg?s ved ? innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder.

            Energibalansen og energiregnskapet har krav til sammenlignbarhet over tid. Dette er blant annet p? grunn av utslippsstatistikkens krav til ?rlige revisjoner, og internasjonale krav til sammenheng mellom EB og utslippsstatistikken. Dersom man f?r inn ny informasjon for tidligere ?rganger (f.eks. nye datakilder, metoder, omregningsfaktorer), tas dette inn i produksjonssystemet og publiseres som reviderte tidsserier. Det betyr at tallene ikke er endelige i publiseringen selv om de merkes som endelige p? statistikkenes nettsider. Siste versjon av tallene for en periode vil alltid ligge i statistikkbanken.

            tatistisk avvik er en indikator for usikkerhet i statistikken. Statistikken energibalanse (EB) og energiregnskap (ER) har et kontinuerlig m?l om ? redusere dette. I internasjonale rapporteringer blir vi m?lt p? statistisk avvik. Her settes gjerne statistisk avvik opp som prosent av produksjonen eller innenlands tilgang. Det gj?r det enklere ? vurdere omfanget av avvikene.

            Det er ulike m?lsetninger i EB n?r det gjelder statistisk avvik for de ulike energiproduktene.

            Elektrisitet og fjernvarme skal ikke ha statistisk differanse i endelige tall for energibalanse. Tilgang og anvendelse hentes fra prim?rstatistikker med egne publiseringer. Her er tallene kontrollert og balansert f?r de lastes inn i EB.

            Produksjon og eksport av r?olje, NGL og naturgass kontrolleres mot hverandre f?r tallene lastes inn i ER/EB og skal i mest mulig grad v?re balansert p? inndatasiden.

            Energiprodukter som f?r imputert tilgang eller anvendelse i produksjonssystemet p? grunn av manglende data skal ikke ha statistisk differanse. Dette gjelder:

            • Avfall: Produksjonen settes lik summen av forbruket.
            • Flytende biobrensler: Manglende tilgangstall settes lik import. Unntak er biodiesel. Her hentes import/eksport fra utenrikshandelsstatistikken.
            • Faste biobrensler: Produksjonen settes lik summen av forbruket. Unntak er trekull, pellets og ved. For disse energiproduktene hentes import/eksport fra utenrikshandelsstatistikken.
            • Biogass: Manglende produksjonstall beregnes ved ? summere opp forbruket korrigert for kjent produksjon.

            For lett fyringsolje, autodiesel, anleggsdiesel og marine gassoljer m? den statistiske differansen vurderes samlet. Dette skyldes at inndata for produksjon, import, eksport og lager hentes inn samlet og splittes mellom energiproduktene i produksjonssystemet ved hjelp av fordelingsn?kler.

            For de resterende energiproduktene aksepteres en viss statistisk differanse.

            Egenskaper ved de ulike datakildene og de ulike beregningene som benyttes i energiregnskapet er beskrevet i kapittel 3. Datakilder og 5. Metoder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2018/45). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

            ER/EB har krav til sammenlignbarhet over tid. Dette er blant annet p? grunn av utslippsstatistikkens krav til ?rlige revisjoner, og internasjonale krav til sammenheng mellom ER/EB og utslippsstatistikken. Dersom man f?r inn ny informasjon for tidligere ?rganger (f.eks. nye datakilder, metoder, omregningsfaktorer), tas dette inn i produksjonssystemet og publiseres som reviderte tidsserier.

            Siste versjon av tallene for en periode vil alltid ligge i statistikkbanken.





            Kontakt

            AA黄色片视频_aa黄色视频网站_AA激情视频在线观看