Olje- og gassutvinning og utvinningstjenester

            Oppdatert: 14. desember 2021

            Neste oppdatering: Forel?pig ikke fastsatt

            Endring i produksjonsverdi
            Endring i produksjonsverdi
            2019 - 2020
            -13,8
            %

            Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

            Hovedtall for utvinning av r?olje og naturgass, r?rtransport og tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. Millioner kroner
            Hovedtall for utvinning av r?olje og naturgass, r?rtransport og tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. Millioner kroner
            2017201820192020Endring i prosent
            20172018201920202019 - 2020
            Utvinning av r?olje og naturgass, inkl. r?rtransport1
            Produksjonsverdi535 293684 282525 470423 616-19,4
            Produktinnsats42 12050 03149 07847 618-3,0
            Bearbeidingsverdi493 173634 251476 391375 998-21,1
            Bearbeidingsverdi til faktorpris487 125629 046470 072369 805-21,3
            Sysselsetting (personer)23 84023 81423 82124 4162,5
            L?nnskostnader37 52838 69840 39240 207-0,5
            Avgifter6 0485 2056 3196 193-2,0
            P?l?pte investeringer148 809151 831177 544179 3081,0
            Tjenester tilknyttet utvinning av r?olje og naturgass
            Produksjonsverdi94 116102 074123 227135 53610,0
            Produktinnsats62 07173 53686 14190 5535,1
            Bearbeidingsverdi32 04628 53837 08644 98321,3
            Bearbeidingsverdi til faktorpris32 08328 66737 25745 04020,9
            Sysselsetting (personer)25 48530 12233 74333 692-0,2
            L?nnskostnader21 67528 91630 68233 0807,8
            P?l?pte investeringer2 0151 9953 9315 71445,4
            1Statistikken har hatt flere metodeendringer som har p?virkning p? sammenlignbarhet for tidsserien. Leser mer i Om statistikken for detaljer informasjon.
            Standardtegn i tabeller

            Om statistikken

            Form?let med statistikken er ? synliggj?re ?konomisk aktivitet p? norsk sokkel, samt tilknyttede st?tteaktiviteter og tjenester p? land. Statistikken gir st?rrelser som produksjonsverdi, bearbeidingsverdi, produktinnsats og l?nnskostnader. Den er en viktig datakilde i nasjonalregnskapet.

            Foretak

            Et foretak er den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

            Virksomhet

            En virksomhet (tidligere kalt bedrift) er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt n?ringsgruppe.

            Produksjonsverdi

            Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kj?pt for videresalg. Kj?p av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeider er lagt til.

            For 06 Utvinning av r?olje og naturgass beregnes produksjonsverdien slik:

            Produssjonsmengde * Pris

            - R?rtariffer#1
            + Beregnet inntekt fra grensefelt
            + Verdi av egne investeringsarbeider
            = Produksjonsverdi

            #1 Prisen for olje og gass som er transportert i r?r, gjelder for salgspunktet i utlandet, dvs. etter transport. Derfor m? r?rtariffen trekkes ifra, siden r?rtransporten tilh?rer en annen n?ring.

            For 49.500 R?rtransport beregnes produksjonsverdien slik:

            Produksjonsverdien best?r av transporttariffene i Gassled, samt tariffene til ?vrige r?rledninger regnet som egne enheter i Virksomhets- og foretaksregisteret. Mindre r?rledninger regnet som en integrert del av et felt, tilh?rer utvinningsn?ringen og er derfor ikke med her.

            For i 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av r?olje og naturgass beregnes produksjonsverdien slik:

            Omsetning*

            - Beholdn.endringer av varer under tilvirkning og ferdig tilv. varer
            = Produksjonsverdi

            *Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket b?de offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedr?rende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

            Produktinnsats

            Med produktinnsats (tidligere omtalt som vareinnsats) menes verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester, unntatt kapitalslit. Til og med 2014-?rgangen ble det benyttet ulike metoder for ? beregne produktinnsatsen i de to n?ringene . Fra og med 2015-?rgangen brukes samme beregningsmetode for utvinning og r?rtransport. Se ogs? ‘Sammenheng over tid og sted’ for beskrivelse av metodeendring mellom 2015 og 2014.

            Produktinnsatsen for 06 Utvinning av r?olje og naturgass og 49.500 R?rtransport beregnes p? f?lgende m?te:

            Produksjonskostnader i alt (06 og 49.5): best?r av Generelle driftskostnader, l?nnskostnader og driftskostnader

            -

            Kostnader til transport og prosessering (kun relevant for felt i drift)

            -

            L?nnskostnader

            -

            Inntekter utenom lisensregnskapene#1

            =

            Produktinnsats

            #1 Internleveranser som skal trekkes ifra, jf. retningslinjer fra nasjonalregnskapet.

            Produktinnsatsen i 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av r?olje og naturgass beregnes p? f?lgende m?te:

            Sum driftskostnader
            + Beholdn.endring av egentilvirkede anleggsmidler
            - Beholdn.endring av varer under tilvirkning og ferdig tilv. varer
            - L?nn, feriepenger mv.
            - Annen oppgavepliktig godtgj?relse
            - Arbeidsgiveravgift
            - Annen personalkostnad
            - Avskrivning p? varige dr.m. og immaterielle eiendeler
            - Nedskrivning p? varige dr.m. og immaterielle eiendeler
            - Tap ved avgang av anleggsmidler
            - Tap p? fordringer
            - Varekostnad for solgte handelsvarer
            = Produktinnsats

            Bearbeidingsverdi (markedspris)

            Bearbeidingsverdi (markedspris) beregnes som summen av produksjonsverdi fratrukket produktinnsatsen (kj?p av varer og tjenester unntatt for videresalg, visse offentlige avgifter/tilskudd og korrigering for endringer i beholdningen av r?varer og konsumvarer). I praksis inng?r ingen slike offentlige avgifter/tilskudd i produktinnsatsen i denne n?ringen, og det er heller ikke korrigert for lagerendringer.

            Produksjonsverdi

            - Produktinnsats
            = Bearbeidingsverdi (markedspris)

            Bearbeidingsverdi til faktorpris

            Bearbeidingsverdi til faktorpris er lik bearbeidingsverdi (markedspris) tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter, med unntak av merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift. I praksis er det ingen statlige tilskudd i denne n?ringen, og kun CO2-avgift er trukket ifra.

            Bearbeidingsverdi (markedspris)

            - CO2avgift
            = Bearbeidingsverdi til faktorpriser

            Sysselsatte

            Med sysselsetting menes summen av eiere og l?nnstakere som arbeider i enheten. I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, men strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inng?r i populasjonen. Antall sysselsatte vil derfor ikke v?re direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i en annen statistikk. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i l?pet av ?ret. Personer som er frav?rende pga. sykdom, ferie, arbeidskonflikt, repetisjons?velse eller svangerskap er ogs? inkludert.

            Innleid arbeidskraft fra vikarbyr?er er ikke inkludert i sysselsettingstallene.

            L?nnskostnader

            L?nnskostnader omfatter l?nn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. L?nnskostnader omfatter ikke godtgj?relse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller til familiemedlemmer uten fast l?nn.

            L?nn, feriepenger mv.
            + Arbeidsgiveravgift
            + Innberetningspliktig pensjonskostnad
            + Annen personalkostnad
            = L?nnskostnad

            Investeringer

            Omfatter alle investeringer som er p?l?pt i statistikkens telle?r. Se Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning for n?rmere beskrivelse.

            Priser

            Oljepris:

            For r?olje benyttes normprisen. Normprisen skal svare til det oljen kunne ha v?rt omsatt til mellom uavhengige parter i et fritt marked, og vil v?re en skj?nnsmessig fastsatt pris p? basis av en totalvurdering av markedssituasjonen. Petroleumsprisr?det har ansvar for en administrativ fastsetting av normpriser, og disse blir fastsatt etterskuddsvis hvert kvartal. Normprisen brukes av Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet som beregningsgrunnlag for skatter og avgifter.

            Pris p? naturgass, NGL og kondensat:

            Naturgass omfatter t?rrgass (gassfase) og LNG (komprimert og nedkj?lt til flytende fase). Prisen p? t?rrgass er basert p? SSBs utenrikshandelsstatistikk, men uten korreksjon for transportkostnad mellom grensen og salgspunktet. Det er alts? prisen ved salgspunktet i utlandet som er benyttet. Prisen p? LNG, NGL og kondensat er hentet direkte fra SSBs utenrikshandelsstatistikk. Utenrikshandelen er valgt som kilde for ? sikre at marginer ved eventuelt videresalg internt i n?ringen kommer med i verdiberegningene, og for ? sikre konsistens med nasjonalregnskapet.

            Grensefelt:

            Felt som er delvis norsk og delvis britisk eid. Statistikken gjelder kun den norske andelen av grensefeltene.

            Salgsverdien av olje og gass:

            Verdien av olje og gassproduksjonen beregnes til produksjonsstedet. Oljedirektoratets nettoproduksjon, korrigert for re-injeksjon, legges til grunn ved beregningen. Nettomengden multiplisert med prisen p? olje, gass, NGL og kondensat for feltet, eller gjennomsnittlig pris p? sokkelen, gir verdien av produksjonen for hvert felt. Transportverdiene og kostnader knyttet til ilandf?ring ved utenlandske terminaler trekkes fra salgsverdien.

            Bruttoinvesteringer

            Som bruttoinvesteringer er regnet anskaffelser av fast kapital (dvs. varighet mer enn 1 ?r) som bygninger og anlegg, maskiner, verkt?y, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk) - b?de nye og brukte. P?kostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvestering oppgis med fradrag for inng?ende merverdiavgift.

            N?ringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for n?ringsgruppering (SN 2007) som bygger p? EUs n?ringsstandard NACE Rev.2 og FNs n?ringsstandard ISIC Rev. 4.

            Navn: Extraction and related services



            Tema: Energi og industri

            Forel?pig ikke fastsatt

            Seksjon for n?ringslivets strukturer.

            Nasjonalt niv?

            ?rlig. Forel?pige tall publiseres 12 m?neder etter referanse?ret. Endelige tall leveres til nasjonalregnskapet 17 m?neder etter referanse?ret.

            Data fra statistikken inng?r i rapporteringen til Eurostat.

            Det leveres ogs? egne tall for r?rtransport til Eurostat/ITF/UNECE Common Questionnaire for Transport Statistics.

            Mikrodata lagres i Dynarev i databaseprogrammet Oracle, samt i arkivfiler p? Linux. Populasjonene forvaltes i SSBs virksomhets- og foretaksregister. De administrative grunndataene for tjenesten?ringen lagres ogs? i sine egne systemer (NO-basen, ?rsregnskapsbasen, etc.).

            Form?let med statistikken over olje- og gassutvinning (inkl. r?rtransport) og utvinningstjenester (oljestatistikken) er ? synliggj?re ?konomisk aktivitet p? norsk sokkel, samt st?tteaktiviteter p? land. Statistisk sentralbyr? har siden 1984 hatt en egen unders?kelse med innhenting av opplysninger om utvinning og r?rtransport. F?r det var utvinning inkludert i datafangsten og publiseringen av industristatistikk, mens tall for r?rtransport ble innhentet og publisert av nasjonalregnskapet. Utvinningstjenester ble en del av oljestatistikken fra 1993. F?r det var boretjenester en n?ringsundergruppe i statistikken over bygge- og anleggsvirksomhet, mens andre utvinningstjenester var spredd p? ulike tjenesteytende n?ringer.

            Statistikken over olje- og gassutvinning og utvinningstjenester gir st?rrelser som produksjonsverdi, bearbeidingsverdi, produktinnsats med mer. Statistikken er en av flere strukturstatistikker i SSB. Statistikken skal vise strukturen i n?ringsomr?det 06 Utvinning av r?olje og naturgass, 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av r?olje og naturgass og 49.5 R?rtransport.

            Den ?rlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets behov for data, samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. For utvinning og r?rtransport er imidlertid ikke behovene til nasjonalregnskapet sammenfallende med kravene i EUs forordning. For disse n?ringene er derfor den nasjonale statistikken, som er beskrevet her, utarbeidet med tanke p? nasjonalregnskapets behov. Egne tall leveres til EU, basert p? de samme administrative kildene som resten av strukturstatistikkene.

            I tillegg ettersp?r departementer og ulike bransjeforeninger sammenstillinger basert p? tallmaterialet, samt at det brukes til forskning.

            Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk f?r den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 p? ssb.no etter forh?ndsvarsling senest tre m?neder f?r i Statistikkalenderen. (Ser ogs? likebehandlingsprinsippet p? ssb.no)

            Nasjonalregnskapet

            Statistikken om Olje- og gassutvinning og utvinningstjenester (oljestatistikken) bygger p? data som er rapportert fra blant annet olje- og gassn?ringene og Oljedirektoratet for statistikkens telle?r. SSB publiserer tilsvarende tall i nasjonalregnskapet, med oljestatistikken som viktigste kilde. Det er imidlertid viktige definisjonsmessige og andre forskjeller:

            • Utgifter til forskning og utvikling (eget investeringsarbeid), samt netto utgifter til banktjenester (FISIM) og forsikring, er inkludert i produktinnsatsen i nasjonalregnskapet men ikke i oljestatistikken.
            • Produsert volum av naturgass er basert p? ulike kilder, for ? sikre at nasjonalregnskapet er konsistent med andre viktige statistikker i SSB. Kildene kontrolleres mot hverandre, for ? sikre at eventuelle forskjeller er sm?.
            • Prisen p? r?olje er basert p? ulike kilder, for ? sikre at nasjonalregnskapet er konsistent med andre viktige statistikker i SSB. Prisene kontrolleres mot hverandre, for ? sikre at eventuelle forskjeller er sm?. Tidligere var ogs? prisene p? naturgass, kondensat og NGL basert p? ulike kilder, men fra endelige 2014-tall er like priser brukt for disse produktene.
            • I nasjonalregnskapet balanseres oljen?ringene mot tilgang og anvendelse i andre n?ringer.
            • Bearbeidingsverdi (markedspris) i oljestatistikken tilsvarer bruttoprodukt (markedspris) i nasjonalregnskapet, men med de forskjellene som fremg?r av punktene over. (Det publiseres ikke bruttoprodukt til faktorpris i nasjonalregnskapet, og ikke bearbeidingsverdi til basispris i oljestatistikken.)

            F?r ?rsstatistikken for Olje- og gassutvinning og utvinningstjenester er publisert og innarbeidet i nasjonalregnskapet, bygger tallene i nasjonalregnskapet p? fremskrivning fra ?ret f?r.

            Utenrikshandel

            Utenrikshandelsstatistikken publiserer eksportverdi for olje, naturgass, kondensat og NGL. Verdien er da m?lt ved norsk grense. For olje og gass transportert i r?r beregnes eksportverdien som: Eksportverdi = verdi ved ilandf?ringssted i utlandet – transportkostnader fra norsk grense til ilandf?ringsstedet. Produksjonsverdien i oljestatistikken er m?lt ved produksjonsstedet, og vil derfor v?re uten transportkostnad.

            Oljestatistikken inkluderer i tillegg produksjon som brukes innenlands (alts? ikke eksportert). Se mer under avsnitt om produksjon - Datainnsamling, editering og beregninger, og avsnitt om definisjoner.

            Fra 2014 bruker oljestatistikken prisene i utenrikshandelsstatistikken for naturgass, kondensat og NGL, da leveransene til innenlands sluttbrukere er sm? og/eller prisen avviker lite fra eksportprisen. For r?olje bruker oljestatistikken normprisen fastsatt av Petroleumsprisr?det, mens utenrikshandelsstatistikken bruker priser rapportert av oljeselskapene. Forskjellen er normalt liten.

            Sysselsetting

            Opplysninger om sysselsettingen i de tre n?ringene i oljestatistikken finnes ogs? i nasjonalregnskapet, og i sysselsettingsstatistikk basert p? data fra A-ordningen. Opplysninger i sysselsettingsstatistikken omfatter summen av sysselsatte personer p? hel- og deltid og gjelder gjennomsnittstall for ?ret.

            Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyr? (statistikkloven) §10.

            R?dsforordning (EF) nr. 295/2008 av 11. mars 2008 ang?ende strukturstatistikk for foretak i n?ringslivet (omarbeidet/samordnet). I tillegg har Norge, gjennom E?S-avtalen, forpliktet seg til ? f?lge EUs R?dsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

            Statistikken over olje- og gassutvinning og utvinningstjenester (oljestatistikken) skal gi en ?konomisk oversikt over olje- og gassvirksomheten i Norge. Dette inneb?rer en oversikt over produksjonsverdi, bearbeidingsverdi, produktinnsats (vareinnsats), investeringer, l?nnskostnader og sysselsetting.

            Statistikken er inndelt etter norsk standard for n?ringsgruppering (SN2007). Statistikken omfatter f?lgende n?ringer:

            • 06: Utvinning av r?olje og naturgass
            • 09.10: Tjenester tilknyttet utvinning av r?olje og naturgass
            • 49.50: R?rtransport

            SN2007 ble tatt i bruk fra og med statistikk?ret 2008. For n?rmere detaljer om n?ringene, se Standard for N?ringsgruppering (SN2007) eller avsnitt om definisjoner.

            Alle foretak innenfor n?ringene 06, 09.10 og 49.500 er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikk?ret. (Se ogs? Datakilder og utvalg)

            EUs strukturforordning krever f?rst og fremst statistikk p? foretaksniv?. Av hensyn til nasjonalregnskapet og andre norske brukere er det imidlertid utarbeidet statistikk p? virksomhetsniv?, dvs. felt, terminaler, r?rledninger og landkontor.

            Innenfor de tre n?ringene som omfattes i olje- og gassvirksomheten er det ulike datakilder som inng?r. Det brukes ogs? ulike datakilder for ? definere de tre populasjonene. F?rst omtales 06 Utvinning av r?olje og naturgass sammen med 49.5 R?rtransport, s? 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av r?olje og naturgass.

            06: Utvinning av r?olje og naturgass og 49.500: R?rtransport

            Populasjonen for utvinning av r?olje og naturgass omfatter alle godkjente operat?rer og rettighetshavere p? norsk sokkel. Dette ekskluderer norskregistrerte foretak med n?ringskode 06 som ikke er godkjent som rettighetshaver eller operat?r p? norsk sokkel. Statoil ASA er likevel med, selv om alle rettighetene og operat?rskapene eies av Statoil Petroleum AS.

            Populasjonen for r?rtransport omfatter alle landvirksomheter (avdelingskontor) med n?ringskode 49.500 og "normal" aktivitet (dvs. ikke hjelpevirksomheter, holdingselskap, etc.), i tillegg til r?rledninger som er regnet som egne enheter i Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

            For n?ringene utvinning av r?olje og naturgass og r?rtransport utf?res fulltelling. Oppdatering og kontroll av populasjonen er basert p? informasjon publisert av Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet. I tillegg brukes informasjon fra VoF.

            Data p? produksjonsmengder av olje, naturgass, kondensat og NGL mottas fra Oljedirektoratet (OD). Disse benyttes sammen med prisdata til ? beregne produksjonsverdien i utvinningsn?ringen. Som prisdata for olje benyttes normprisene fra Olje- og energidepartementet (OED).

            Fra og med 2012 benyttes priser fra utenrikshandelsstatistikken for de tre gassproduktene, med unntak av 2013 hvor prisdata fra Oljeskattekontoret (OSK) ble benyttet. Oljeskattekontoret (OSK) er vurdert som kilde fordi leveranser til innenlands sluttbrukere kan ha en annen pris enn eksport. Usikkerheten i OSKs materiale med tanke p? statistikkform?l ble imidlertid vurdert som h?yere enn en eventuell prisforskjell mellom produkter til eksport og til innenlands anvendelse.

            Bruk av ulike datakilder er for ? komme n?rmest mulig prisen ved salg ut av n?ringen og/eller landet, slik at marginer ved eventuelle videresalg internt i n?ringen kommer med.

            Fra og med 2015 ?rgangen mottas tariffinntekter for r?rtransport og milj?avgifter fra OD. Dette ble tidligere rapportert i egne skjema.

            Fra rettighetshavere, operat?rer og r?rselskaper innhentes kostnadstall og enkelte inntektstall for b?de utvinningsn?ringen og r?rtransport via en egen skjemaunders?kelse. Fra Gassco innhentes i tillegg tariffkostnader fra Gassled (dvs. de fleste r?rledninger, samt to terminaler).

            Fra kvartalsvis investeringsstatistikk benyttes investeringstall.

            09.10: Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning

            Kildene til data for n?ring 09.10 Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning er den ?rlige strukturunders?kelsen og administrative kilder. De administrative kildene er A-ordningen, Skattedirektoratets n?ringsoppgaver, ?rsregnskap fra foretakene. Fra disse kildene innhentes sysselsettingstall, inntekts- og kostnadstall og investeringstall. Gjennom strukturunders?kelsen innhentes inntekts- og kostnadstall for virksomheter og foretak, samt investeringstall for et utvalg foretak i n?ringen. For alle flervirksomhetsforetak er det fulltelling. For envirksomhetsforetak trekkes alle foretak med flere enn 20 ansatte, deretter etter ulik trekksannsynlighet etter antall ansatte. For virksomheter og foretak utenfor populasjonen beregnes hovedst?rrelser basert p? registerdata, samt fordelinger fra utvalgsunders?kelsen.

            Til og med 2008 ble hovedst?rrelsene kun basert p? foretak i utvalget. Det ansl?s at disse foretakene utgjorde rundt 98-99 prosent av total produksjonsverdi i populasjonen. Det ble alts? ikke gjort noen beregninger for foretak utenfor utvalget, slik det har blitt gjort fra og med 2009-?rgangen.

            Fra og med 2009 er alle aktive foretak i n?ringen inkludert i beregningen av 09.10 n?ringen. For at et foretak skal regnes som aktivt i perioden, m? foretaket v?re registret med enten sysselsetting, omsetning eller investeringer.

            Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Virksomhets- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyr?. Dette registeret ajourf?res jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

            Fra ?rgang 2015 benyttes det kun ett sp?rreskjema (RA-0756) for innhenting av opplysningene fra foretakene i 06 og 49.5 n?ring. Skjemaet erstatter de tidligere skjemaene RA-0124 Hjelpevirksomhet, RA-0125 (del 1 og 2) Felt i drift, RA-0188 Landvirksomhet, RA-0273 Rettighetshavere, RA-0292 (del 1 og 2) R?rledning i drift, samt RA-0308 (del 1 og 2) Terminal i drift. Dette inneb?rer at foretakene skal svare for b?de foretaket og foretakets underliggende virksomheter i samme skjema. Skjema for nedstenging av felt (RA-0337) ble fra og med 2013 overtatt av investeringsstatistikken.

            R?rtariffer utenom Gassled hentes fra rapporteringen til revidert nasjonalbudsjett (RNB) istedenfor fra skjema RA-0292 (del 3), mens priser p? naturgass, kondensat og NGL hentes fra utenrikshandelsstatistikken istedenfor fra det tidligere skjema RA-0253 (tillegg til n?ringsoppgave 2) fra og med endelige 2014-tall. Sp?rreskjemaet for 09.10 n?ring er uendret innholdsmessig, men ble lagt over til Altinn fra 2015-?rgangen.

            Sp?rreskjemaene finnes kun i elektronisk form p? portalen www.altinn.no. Skjemaene blir sendt ut i mai/juni etter statistikk?rets utl?p, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer p? den f?rste henvendelsen, blir fulgt opp skriftlig i opp til 4 m?neder etter svarfristens utl?p. Foretak som enn? ikke har svart, blir ilagt tvangsmulkt.

            Det utf?res en rekke kontroller, blant annet sjekker man f?lgende:

            • Endring fra foreg?ende ?r p? detaljert og overordnet niv?
            • Logiske sjekker innen hvert skjema, samt p? tvers av skjema
            • Samsvar med andre kilder (internt og eksternt):

              a) Priser for r?olje (OED), naturgass, NGL og kondensat (OSK) sjekkes mot eksportpriser fra utenrikshandel

              b) Sysselsettingsopplysninger sjekkes mot registertall

              c) Inntekts- og kostnadstall sjekkes mot n?ringsoppgaven og ?rsregnskapet i den grad det er mulig

            06: Utvinning av r?olje og naturgass og 49.500: R?rtransport

            Datagrunnlaget i statistikken lages ved at selskapene selv rapporterer sine driftskostnader og ikke-karakteristiske inntekter p? skjemaet. Det aller meste av inntektene (karakteristisk produksjon) beregnes ut fra produksjonsvolumer fra OD og prisinformasjon fra OED og utenrikshandelen, samt tariffopplysninger fra Gassco og OD (RNB-rapporteringen). Tall for egne investeringsarbeider hentes fra kvartalsvis investeringsstatistikk.

            I beregningen av karakteristisk produksjon er det nettoproduksjonen av olje, naturgass, NGL og kondensat ved hvert felt som legges til grunn. Nettoproduksjon er definert som salgbar mengde m?lt ved utskipningspunktet, som er et felt eller en terminal. Nettoproduksjonen omfatter alts? ikke volum som er faklet, re-injisert eller brukt p? feltet til blant annet elektrisitetsproduksjon. Re-injeksjon av naturgass i feltet Grane er inkludert i nettoproduksjonen, og representerer dermed et unntak. Denne re-injiserte mengden blir fjernet fra nettoproduksjonen, da man ?nsker ? holde utenfor naturgass som handles internt p? sokkelen.

            Transportkostnadene blir beregnet for transport av naturgass, olje og kondensat, mens NGL inng?r i transporten av de andre produktene. Gassco rapporterer samlede tariffkostnader som er betalt for hver Gassled-sone. Hvert felt f?r s? beregnet sin andel av transportkostnadene basert p? produksjonsvolum. Terminaltariffene holdes her utenom, siden de er en del av utvinningsn?ringen. Transportkostnader for andre r?r enn de som opereres av Gassco, rapporteres til OD i forbindelse med RNB, og derfra til SSB.

            Prisdata hentes fra OED (normpriser for r?olje) og utenrikshandelsstatistikken (naturgass, kondensat og NGL).

            09.10: Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning

            Statistikken lages ved at foretak innen n?ringen rapporterer deler av sine driftsinntekter og driftskostnader p? skjema. Flerbedriftsforetakene fordeler ogs? driftsinntektene og driftskostnadene ned p? den enkelte virksomhet. Resten av opplysningene hentes fra administrative kilder som N?ringsoppgave 2, ?rsregnskapet, A-ordningen og SSBs Virksomhets- og Foretaksregister.

            Ikke relevant

            Dersom f?rre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell, blir ikke tallene offentliggjort. Det samme gjelder dersom en eller to enheter er totalt dominerende i en celle. ?rsaken er fare for identifisering ved at tallet kan f?res tilbake til oppgavegiver/foretak. Dette blir l?st ved ? undertrykke disse tallene i tabellen.

            Her f?lger en oppsummering av de viktigste endringene som har skjedd ved ulike ?rganger som p?virker sammenlignbarheten over tid.

            1993

            Ny n?ringsstandard (NACE rev. 1/SN94). Rettighetshavere i lisenser som selv ikke drev med utvinningsaktivitet (?finansieringsvirksomhet?), ble inkludert i utvinningsn?ringen. Opplysninger for disse foretakene ble fra 1993 innhentet p? skjema for rettighetshavere (RA-0273). Samme ?r ble andre tjenester enn oljeboring inkludert i n?ringen Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning.

            2008/2009

            For utvinningsn?ringen (SN2007: 06) er sysselsettingstallene fra og med 2008 ikke direkte sammenlignbare med tidligere ?rganger. Dette skyldes endring i datagrunnlaget ved overgang til bruk av registertall. Sysselsettingstallene i 2008 ble oppjustert.

            For tjenesten?ringen (SN2007:09.10) har man fram til og med 2008 foretatt en cut-off, hvor foretak med f?rre enn 50 millioner i omsetning og f?rre enn 3 ansatte er utelatt fra statistikken. Fra og med 2009 er statistikken basert p? en fulltelling av alle aktive foretak i n?ringen. (se Kildedata og utvalg).

            Fra 2009-?rgangen ble 9 st?rre foretak omklassifisert fra industriforetak til n?ring 09.10 Tjenester tilknyttet r?olje og naturgass.

            2012

            Det er gjort metodeendringer for utvinningsn?ringen fra og med 2012 med betydelig effekt p? s?rlig produksjonsverdien og produktinnsatsen, etter ?nske fra nasjonalregnskapet. De viktigste endringene er:

            • Leveranser mellom land og sokkel innad i n?ringen betraktes som internleveranser og nettof?res fra og med 2012. Frem til 2011 ble disse leveransene bruttof?rt.
            • Nye prisdata for naturgass, kondensat og NGL. Fra 2012 er prisdata fra utenrikshandelen brukt for naturgass, kondensat og NGL, med unntak av 2013 da prisdata fra OSK ble brukt.

            Tabellen nedenfor oppsummerer effekten av endringene p? tallene for 2012.

            Tabell: Effekten av metodeendringer i 2012

            Endring (mill. kr)

            Produksjonsverdi

            -33400

            Produktinnsats

            -45900

            Bearbeidingsverdi

            12500

            2013

            I 2013 ble flere foretak omklassifisert fra andre tjenesten?ringer til 09.10 Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. Dette bidro til veksten i n?ringen fra 2012 til 2013. N?ringsendringen skyldes en endret vurdering av hva som er foretakenes hovedaktivitet, ikke en endring i selve aktiviteten.

            2015

            Omlegging av skjemaunders?kelsen i utvinningsn?ringen bidro til nedgang i beregnet produktinnsats og tilsvarende ?kning i bearbeidingsverdien. Dette er de observerte endringene:

            • Transport- og prosesseringstariffer ved felt i drift ble til dels rapportert som ‘annen transport og kommunikasjon’ for 2014, slik at produktinnsatsen ble overestimert. De endelige tallene for 2014 er revidert for dette, og er konsistente med 2015-tallene p? dette punktet.
            • FoU, samt skatter og avgifter unntatt milj?skatter, er regnet som driftskostnader av oljeselskapene, men ikke av SSB. I den gamle unders?kelsen ble slike kostnader rapportert som en del av driftskostnadene, mens i den nye unders?kelsen er disse kostnadene holdt utenom. Denne overrapporteringen utgjorde om lag 1 – 3 mrd. kr i 2014.
            • Selskapenes investering i kj?pte tekniske tjenester innen seismikk, geologi, feltevaluering, FoU, mm. ble regnet som del av produktinnsatsen frem til 2014. Siden dette er investeringer, er de holdt utenom fra 2015. I 2014 utgjorde disse investeringene 5 mrd. kr.
            • Egne investeringer i form av husleie, str?m, kontorutstyr, reiser, honorarer og andre administrasjonskostnader var med i produktinnsatsen frem til 2014, men i de forel?pige tallene for 2015 er denne typen egne investeringer bare delvis kommet med. Anslagsvis 0 – 2 mrd. kr er ikke kommet med i produktinnsatsen i 2015, og gir dermed en metodeeffekt p? produktinnsatsen og bearbeidingsverdien sammenlignet med 2014.

            Samlet kan nedgangen i produktinnsatsen p? 6 – 10 mrd. kr og en tilsvarende ?kning i bearbeidingsverdien fra 2014 til 2015, forklares ved omleggingen av datafangsten. I tillegg kan det ikke sees bort fra rene skjemaeffekter, som f?lge av endret sp?rsm?lsformulering, ny organisering av datafeltene og ny lay-out.

            I beregningen av produksjonsverdi benyttes fra og med endelige 2014-tall priser p? naturgass, kondensat og NGL fra SSBs statistikk over utenrikshandel. Dette gir bedre konsistens mellom oljestatistikken og nasjonalregnskapet. Den endelige produksjonsverdien og bearbeidingsverdien for 2014 ble revidert opp 17,7 mrd. kr som f?lge av denne endringen.

            2016

            Ny beregning av produktinnsats: Fra og med 2016-?rgangen ble Drift- og Annen forsikring inkludert i beregning av produktinnsats for utvinningsn?ringen. Endringen av beregningsmetode er i samsvar med Eurostats definisjon av produktinnsats. Forsikringspremie i 2016 var 2,1 milliarder kroner, noe som utgjorde ca. 4 prosent av samlet produktinnsatsen.

            Resultatene fra en statistisk unders?kelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Det kan ogs? v?re usikkerhet knyttet til avgrensning av populasjonen, samt at utvalgsunders?kelser inneholder utvalgsfeil.

            Innsamlingsfeil oppst?r ved at oppgavegiver p? grunn av glemsel, misforst?else av sp?rsm?l og lignende gir feil opplysninger. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil. De vanligste feilene innen utvinning og r?rtransport frem til 2014 skyldtes misforst?elser rundt hvilket skjema de enkelte opplysningene skulle f?res p?, og dermed fare for hull og dobbelttelling, samt hvilke opplysninger som skulle oppgis i denne statistikken og hvilke som skal oppgis i den kvartalsvise investeringsstatistikken. Fra 2015 benyttes kun ett skjema der foretaket fyller ut for alle virksomhetene, det brukes i st?rre grad begreper som oppgavegiverne kjenner, og skjemateksten er tydelig p? sammenhengen med investeringsunders?kelsen. Dermed er faren for slike feil redusert.

            Bearbeidingsfeil oppst?r for eksempel ved overf?ring av opplysninger fra sp?rreskjemaet via editeringsbasen og beregningsprogrammene til de ferdige tabellene, eller ved feilvurderinger under editeringen av r?data.

            Det gjennomf?res en rekke kontroller p? b?de mikro- og makroniv? (se 'Datainnsamling, editering og beregninger'), hvor de st?rste feilene avdekkes. Det ble ogs? nylig tatt en grundig gjennomgang av produksjons- og beregningsrutinene, hvor enkelte feil i beregningene ble rettet.

            Utvalgsusikkerhet er for?rsaket av at innhenting av opplysningene er gjort p? basis av et utvalg og ikke en totaltelling, samt at svarinngangen ikke alltid er 100 prosent. For 2015-?rgangen var svarprosenten 100 prosent for 06 Utvinning av r?olje og naturgass og 49.5 R?rtransport. Siden dette ogs? er en fulltelling, var det ingen utvalgsfeil i denne n?ringen. I 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av r?olje og naturgass var svarprosenten ca. 95 prosent. Dette er samtidig en utvalgsunders?kelse. Imidlertid blir de fleste av opplysningene innhentet fra administrative kilder, hvor hele populasjonen er omfattet. Derfor er utvalgsfeilen i n?ring 09.10 ogs? sv?rt liten.

            N?ring 09.1 er en n?ring med veldig mange foretak, som driver ulik aktivitet. Det er hyppige endringer i denne n?ringen, gjennom oppkj?p og sammensl?inger. Usikkerhet i avgrensing av populasjonen og riktig n?ringsplassering vil dermed v?re en kilde til feil.

            Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har v?rt publisert forel?pige tall. Siste ?rgang i statistikken er forel?pig, mens de foreg?ende ?rene er endelige. Se ogs? SSBs prinsipper for revisjon





            Kontakt

            Maria Asuncion Campechano

            maria.campechano@ssb.no

            40 81 14 21

            AA黄色片视频_aa黄色视频网站_AA激情视频在线观看