Andelen barn med vedvarende lave husholdningsinntekter har ?kt jevnt siden 2011. I 2019 tilh?rte i alt 115 000 barn denne gruppen, 11,7 prosent av alle under 18 ?r (Epland og Normann 2021). Barn i lavinntektshusholdninger er mer utsatt for d?rlige levek?r enn andre barn og har ?kt fare for ? bli hengende etter p? flere omr?der (Fl?tten og Nielsen 2020, Kinge m.fl 2021, Sandb?k & Pedersen 2010, Bekken m.fl 2018). Sammenlignet med andre jevnaldrende, har ogs? barn som vokser opp i ?konomisk utsatte familier st?rre sannsynlighet for ? havne i de laveste inntektsklassene som voksne (Epland 2019). Studier har ogs? vist at oppvekst i lavinntekt medf?rer ?kt risiko for svekket helse p? lengre sikt (Fl?tten og Nielsen 2020).

Barn med innvandrerbakgrunn er i flertall blant barn med vedvarende lavinntekt, og har v?rt det siden 2013. Det er ogs? blant barn med innvandrerbakgrunn vi har sett den st?rste ?kningen i lavinntekt de siste ?rene. Studier som f?lger barn over en lengre periode har ogs? vist at barn med innvandrerbakgrunn, spesielt fra , er mer utsatt for ? v?re i lavinntekt over lang tid. Store familier og lav yrkesaktivitet er blant forklaringsfaktorene, samtidig som endringer i husholdningssammensetning og yrkesaktivitet i husholdningene ogs? er viktig for ? forklare b?de hvem som havner i lavinntektsgruppen og hvem som kommer seg ut av den (Epland 2016, Epland og Kirkeberg 2007).

Kunnskap om hvem som forblir i lavinntekt over tid er derfor viktig for ? si mer om hvilke barn som st?r i fare for svekkede levek?r b?de p? kort og lang sikt. I denne artikkelen ser vi n?rmere p? sm? barn som har v?rt i lavinntektsgruppen over tid. N?rmere bestemt skal vi f?lge barn som var under 10 ?r og i vedvarende lavinntekt i 2008-2010 over en periode p? 9 ?r. Hvor mange og hvem er det som forblir i vedvarende lavinntekt gjennom store deler av oppveksten?

Dataene er hentet fra Statistisk sentralbyr?s Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger. Datagrunnlaget dekker hele befolkningen, og bygger p? opplysninger hentet inn fra Skatteetaten, NAV, L?nekassen og enkelte andre kilder.

Lavinntekt er et relativt m?l p? svekkede ?konomiske levek?r. Det antas at lavinntekt over tid, s?kalt vedvarende lavinntekt, er en vanskeligere levek?rssituasjon enn lavinntekt i et enkelt ?r. Her defineres vedvarende lavinntekt ved ? sl? sammen husholdningsinntektene gjennom en periode p? 3 ?r, og deretter definerer alle dem med en gjennomsnittlig inntekt lavere enn 60 prosent av mediangjennomsnittet for befolkningen i samme periode, som en lavinntektshusholdning.

For ? ta hensyn til at husholdninger er ulikt sammensatt, justeres i tillegg inntekten etter forbruksenheter. Vi summerer da husholdningens samlede inntekt etter skatt, og deler den p? en forbruksvekt. Vi benytter her EUs skala for forbruksvekter, som betyr at f?rste voksne f?r vekten 1, andre voksne f?r vekten 0,5 og barn f?r vekt 0,3. I praksis betyr det at en barnefamilie med to voksne og to barn m? ha en inntekt som er 2,1 ganger s? h?y som en enslig for ? ha samme ?konomiske velferdsniv?. N?r vi m?ler over tre ?r, betyr det ogs? at kun barn som har v?rt bosatte i alle de tre ?rene regnes med. I denne artikkelen medf?rer det ogs? at barn under 2 ?r i 2010 ikke telles med. I studier av lavinntekt er det ofte vanlig ? holde studenter utenfor. Det gj?r vi til en viss grad ogs? i denne artikkelen, men siden det gjelder bare aleneboende studenter som mottar studiel?n kan likevel noen studenter v?re inkludert.

Se ogs? Statistisk sentralbyr? sine rapporter om ?konomi og levek?r for ulike lavinntektsgrupper (Omholt 2019).

Mange gjengangere i lavinntektsgruppen

Utgangspunktet for denne artikkelen er personer som var under grensen for vedvarende lavinntekt i 2008-2010 (se faktaboks), og fokuset er p? barn som da var under 10 ?r. Det betyr i praksis at de var i alderen 2 til 9 ?r i 2010, siden de m? ha v?rt f?dt senest i 2008 for ? kunne telles med. Blar vi s? kalenderen helt fram til slutten av tre?rsperioden 2017-2019, er 458 500 av 2-9 ?ringene fra 2010 fremdeles bosatt i landet, og de er n? i alderen 11 til 18 ?r. Hvem av disse barna har forblitt i vedvarende lavinntekt over tid, og hva kjennetegner dem?

N?r vi starter med perioden 2008-2010, tilh?rte 33 800 av de yngste barna lavinntektsgruppen. Det tilsvarer 7,4 prosent av dem vi studerer, hvilket er en andel som var litt st?rre enn gjennomsnittet for hele befolkningen i samme periode (figur 1). Vi kan likevel ikke si at de yngste barna var spesielt utsatte, for ogs? blant barn som var 10-17 ?r i 2010 var andelen p? 7,5 prosent. Blant unge voksne (18-34 ?r) og eldre (67 ?r og over) var dessuten andelene st?rre.

N?r vi ser p? de samme personene i 2017-2019, befinner 8,0 prosent av barna som var 2-9 ?r i 2010, n? 11-18 ?r, seg i lavinntektsgruppen. Til sammenligning kan vi se at andelen har ?kt betraktelig blant 10-17-?ringene, som n? er i alderen 19-26 ?r. For dem er det n?rliggende ? anta at mange var i gang med studier eller i ferd med ? etablere seg p? arbeidsmarkedet og i egen husholdning, og dermed i en livsfase der de kan v?re mer utsatte for lavinntekt. Vi skal imidlertid ikke g? n?rmere inn p? det her, siden v?rt fokus er p? de yngste barna.

I utgangspunktet kunne en tro at det var de samme barna som var i lavinntekt i 2008-2010 som ogs? er det i 2017-2019, men slik er det ikke. Noen nye har kommet til, mens andre n? er i husholdninger med inntekt over den aktuelle lavinntektsgrensen. Blant barna som var under 10 ?r og i lavinntektsgruppen i 2008-2010, er om lag fire av ti i lavinntektsgruppen ogs? i 2017-2019. Det betyr at 3,1 prosent av dem som var under 10 ?r i 2010, om lag 14 300 barn, var gjengangere i lavinntektsgruppen b?de i 2008-2010 og 2017-2019.

2,1 prosent i ?permanent? lavinntekt

Trekker vi i videre inn inntektssituasjonene de mellomliggende periodene 2011-2013 og 2014-2016, kan vi sl? fast at det har v?rt en viss bevegelse inn og ut av lavinntekt ogs? i ?rene mellom 2010 og 2019. Noen har i perioder tilh?rt husholdninger der inntekten har v?rt h?y nok til ? komme over lavinntektsgrensen, mens for andre har tilstanden v?rt noks? konstant.

De 33 800 barna som var i lavinntektsgruppen i 2008-2010 kan vi grovt sett deles inn i tre grupper basert p? den etterf?lgende situasjonen. F?rst har vi den tredjedelen, om lag 11 000 barn, som kom seg ?varig ut av lavinntektsgruppen?. De var alts? i lavinntekt i 2008-2010, men ikke i noen av de p?f?lgende periodene. I motsatt ende har vi den dr?ye fjerdedelen, om lag 9 400 barn, som har forblitt i lavinntekt gjennom alle de fire periodene vi observerer. Disse utgj?r til sammen 2,1 prosent av alle barn vi f?lger, og har det vi her kan kalle ?permanent lavinntekt? gjennom v?r observasjonsperiode.

En utfordring ved bruk av paneldata der vi f?lger de samme personene over tid, er at vi naturligvis ikke kan si noe om situasjonen etter siste observasjonspunkt, som her er i 2019. Dette er kjent som h?yresensur. Det betyr alts? at benevnelsene ?varig ut av lavinntektsgruppen? og ?permanent lavinntekt? m? tolkes som gjeldende kun innenfor den tidsperioden vi observerer, og at vi ikke vet hva som skjer etter 2019.

Mellom disse to gruppene har vi de 13 400 barna som har v?rt litt ?inn og ut? av lavinntektsgruppen. En del av dem var i lavinntektsgruppen i 2017-2019, men har v?rt ute av den enten i 2011-2013 eller 2014-2016, eventuelt i begge perioder. En del er ikke i lavinntekt i 2017-2019, men har v?rt det i minst en av periodene 2011-2013 og 2014-2016 (se figur 2).

Figur 2

infografikk_v01.png

Vi kan tenke oss at de 9 400 barna som befant seg permanent i lavinntekt fram til og med 2017-2019 er de mest levek?rsutsatte. Det er derfor dem vi skal fokusere mest p? gjennom denne artikkelen. Men; vi m? understreke at ogs? barn som er litt inn og ut av lavinntektsgruppen kan ha vanskelige ?konomiske levek?r. Lavinntektsgrensene er langt fra noe absolutt m?l p? svekkede levek?r. Det ? v?re like over grensen kontra det ? v?re like under trenger ikke ? gj?re s? stor faktisk forskjell for de levek?rene barna opplever (Normann 2009).

Blant alle de 458 500 2-9 ?ringene fra 2010 som fremdeles var bosatte i 2019, var det da 387 500 som i det hele tatt ikke hadde v?rt i vedvarende lavinntekt i l?pet av perioden. Det betyr igjen at 71 000 barn, 15,5 prosent, var innom lavinntektsgruppen minst en gang i l?pet av samme periode. N?r vi tar utgangspunkt i 2-9 ?ringene som var i lavinntekt i 2008-2010, skal vi ogs? huske at 37 200 barn som var over lavinntektsgrensen da, en eller annen gang senere har v?rt innom lavinntektsgruppen. Ogs? disse barna kan ha opplevd levek?rsutfordringer som henger sammen med det ? tilh?re husholdninger med lav inntekt, men i denne artikkelen fokuserer vi alts? p? dem som var i lavinntekt 2008-2010 og dem med et langvarig opphold i lavinntektsgruppen.

Barn av enslige fors?rgere

Lavinntekt tar utgangspunkt i husholdningenes inntekter, og noen typer av husholdninger er mer utsatt for lavinntekt enn andre. Det spiller naturligvis over p? barna. Lavinntektsandelen blant 2-9 ?ringene var h?yest for dem som bodde med en enslig fors?rger i 2010, hele 18,7 prosent (figur 3). Ogs? barn i flerfamiliehusholdninger var noe mer utsatte enn gjennomsnittet. Barn i parhusholdninger var derimot mindre utsatt for lavinntekt enn gjennomsnittet. For denne gruppen var andelen lavinntekt h?yest dersom minste barn i husholdningen var under 7 ?r, litt lavere dersom yngste barn var 7-17 ?r.

Barna som var i enslig fors?rgerhusholdning i 2010 var ogs? mest utsatt for lavinntekt over tid, 7,6 prosent tilh?rte lavinntektsgruppen b?de i 2008-2010 og 2017-2019. Men ogs? her er det en viss bevegelse inn og ut av lavinntekt over tid, og ?bare? 4,6 prosent av barna av enslige fors?rgere i 2010 hadde permanent lavinntekt fram til og med 2017-2019. Ser vi p? barn i andre husholdningstyper, er det st?rst andel med permanent lavinntekt blant dem som tilh?rte par med sm? barn i 2010. Relativt sett er det ogs? blant dem som tilh?rer par med barn at risikoen for ? forbli i permanent lavinntekt er st?rst. Selv om andelen er h?yere blant barn av enslige fors?rgere, er mobiliteten ut av lavinntektsgruppen likevel noe st?rre.

Dette har sammenheng med at husholdninger kan endre seg over tid og endringer i husholdningens sammensetning kan i seg selv v?re en viktig faktor for ? forklare hvorfor noen barn forblir eller kommer seg ut av lavinntektsgruppen (Epland 2016). For ? illustrere dette kan vi se n?rmere p? de 10 200 barna av som bodde med enslig voksen og tilh?rte lavinntektsgruppen i 2008-2010. Over halvparten av disse barna var ogs? barn av enslige fors?rgere i 2019, mens for den halvparten som tilh?rte andre husholdningstyper var ?par med barn? det vanligste. Vi observerer at blant de lavinntektsbarna som gikk over til en parhusholdning var det 14 prosent som forble i permanent lavinntekt gjennom hele perioden. Blant de barna som bodde med en enslig fors?rger b?de i 2010 og 2019, forble 34 prosent i permanent lavinntekt.

Generelt kan det oppsummeres med at barn hvor det blir flere voksne i husholdningen over tid oftere kommer seg ut av lavinntekt enn andre barn. Blant barn med lavinntekt i 2008-2010 som bor sammen med flere voksne i 2019 enn de gjorde i 2010, forblir 25 prosent i permanent lavinntekt. Andelen ?ker til 29 prosent for barna som bor sammen med samme antall voksne i 2019 som i 2010, mens den er oppe i 31 prosent for de barna som har opplevd at det ble f?rre voksne i husholdningen. Det at antall voksne i husholdningen kan ha betydning for lavinntekt, henger naturligvis sammen med at det er flere som potensielt kan ha inntekt av betydning. Da er det like viktig ? se p? yrkesaktiviteten enn bare antall voksne i husholdningen.

Husholdningens yrkesaktivitet er avgj?rende

Siden yrkesinntekt er den viktigste inntektskilden for barnefamiliene og vanskelig lar seg fullt ut erstatte av andre inntektskilder, er barn i husholdninger med lite yrkesaktivitet i utgangspunktet mer utsatt for lavinntekt enn andre. Yrkesaktivitet har ogs? mye ? si for veien ut av lavinntekt (Epland 2016). I en artikkel som tar for seg barn i vedvarende lavinntekt 2017-2019, g?r Grini og Pettersen n?rmere inn p? hva slags tilknytning til arbeidslivet foresatte i husholdningene har. Der beskrives tilknytningen mer i detalj ved ? se p? blant annet yrker, arbeidstid og l?nnsforhold (Grini og Pettersen 2021). Her skal vi kun se p? betydningen yrkesaktivitet har for risiko for lavinntekt ut fra antall i husholdningene. Totalt bodde to av tre 2-9 ?ringer i 2010 sammen med minst to yrkestilknyttede, mens en av fire bodde sammen med én yrkesaktiv. Det betyr at et klart mindretall, ett av fjorten barn, bodde i husholdninger der det ikke var yrkesaktive i 2010.

Figur 4 viser at de yngste barna uten yrkesaktive i husholdningen var langt mer utsatt for lavinntekt i 2008-2010 enn andre barn i samme alder. Forekomsten av lavinntekt var derimot lav blant barn der to eller flere var yrkesaktive. N?r vi f?lger disse barna over tid, er det ogs? tydelig at der husholdningen ikke hadde noen yrkesaktive var ogs? risikoen for ? tilh?re lavinntektsgruppen i 2017-2019 betydelig st?rre. Det samme var risikoen for ? v?re permanent i lavinntekt i hele perioden.

Men; som vi har sett kan husholdningssammensetningen endre seg, og det kan ogs? antall yrkesaktive gj?re. Holder vi oss til barn uten yrkesaktive i husholdningen i 2010 og ser p? hvordan situasjonen er i 2019, er fremdeles fire av ti blant dem i husholdninger uten yrkesaktive. Blant dem igjen er det en betydelig andel som tilh?rer lavinntektsgruppen ogs? i 2017-2019, og hele 27 prosent av barna som bodde i husholdninger uten yrkesaktive b?de i 2010 og 2019 var i permanent lavinntekt (gjelder 3 400 barn).

For de fleste hadde imidlertid antall yrkesaktive i husholdningen ?kt, noe som naturligvis ogs? kan skyldes at det har blitt flere voksne i husholdningen. Da er det ogs? flere barn som kommer seg ut av lavinntekt. Spesielt ser det ut til ? v?re utslagsgivende dersom de har g?tt fra ? tilh?re en husholdning med ingen til ? tilh?re en husholdning med to eller flere yrkesaktive, da er mobiliteten ut av lavinntekt stor og andelen med permanent lavinntekt nede i 3,5 prosent. Ogs? det ? g? fra ingen til en yrkesaktiv har en positiv effekt, selv om 11,6 prosent av barna som opplevde dette likevel var i permanent lavinntekt.

Lite yrkesaktivitet er ogs? en av ?rsakene til at barn av enslige fors?rgere er mer utsatt for lavinntekt enn andre, rett og slett fordi en relativt stor andel av de enslige fors?rgerne ikke er yrkesaktive. Blant par med barn er det langt oftere yrkesaktive i husholdningene, og et overveiende flertall har to yrkesaktive. Likevel er det slik at risikoen for lavinntekt i husholdninger uten yrkesaktive ?ker jo st?rre husholdningen er, p? grunn av at lav inntekt da skal deles p? flere husholdningsmedlemmer.

St?nader kompenserer ikke for yrkesinntekt

?rsaken til at yrkesaktivitet er s? viktig er at inntekt fra arbeid i de aller fleste tilfeller vil v?re h?yere enn det en husholdning kan motta i pensjoner, trygder og st?nader av ulik art. Husholdninger som mottar store deler av inntekten sin fra denne typen overf?ringer har tydelig forh?yet risiko for ? havne i lavinntekt. Blant annet var lavinntektsandelen i 2008-2010 p? 38 prosent blant 2-9 ?ringene i 2010 som tilh?rte husholdninger der overf?ringer utgjorde minst halvparten av samlet inntekt. Der andelen overf?ringer var under halvparten, var lavinntektsandelen s? liten som 4 prosent.

Faren for ? forbli i lavinntekt er ogs? langt h?yere for barn som i utgangspunktet tilh?rer husholdninger der overf?ringer utgj?r en stor del av inntekten. Spesielt utsatte er naturligvis barna som tilh?rer husholdninger som mottar store deler av inntekten fra overf?ringer over tid. Blant de yngste barna i husholdninger som fikk minst halvparten av inntekten fra overf?ringer b?de i 2010 og 2019, hadde 23 prosent permanent lavinntekt. Blant de barna i husholdninger hvor overf?ringene var over halvparten av inntekten i 2010, men under halvparten i 2019, var ?bare? 8 prosent i permanent lavinntekt.

Utdanning er sentralt

Utdanning er en n?kkel for deltakelse i arbeidslivet, og det er ingen tvil om at og yrkesaktivitet i husholdningene henger sammen. Barn i husholdninger der hovedinntektstaker har lav utdanning opplever oftere enn andre at det ikke er yrkesaktive i husholdningen. Som en konsekvens er de ogs? langt mer utsatt for lavinntekt.

Av barna 2-9 ?r i 2010, tilh?rte 16,6 prosent en husholdning der hovedinntektstaker hadde lav utdanning. Av disse igjen var det 21,5 prosent som bodde i en husholdning med lavinntekt i 2008-2010, hvilket tilsvarer 16 300 barn (figur 5). Det er nesten fire ganger h?yere lavinntektsandel enn hva vi finner blant barna i en husholdning med middels utdanning, og over seks ganger h?yere n?r vi sammenligner med barna i h?yt utdannede husholdninger. Faren for ? forbli i lavinntekt var ogs? klart st?rst for dem i husholdninger der hovedinntektstaker hadde lav utdanning, der 7,4 prosent av barna var i permanent lavinntekt.

P? samme m?te som med husholdningssammensetning og antall yrkesaktive som barna bor sammen med, kan ogs? hovedinntektstakers utdanning endre seg over tid. N?r vi finner igjen de samme barna ni ?r senere, har utdanningsniv?et i husholdningene til disse barna ?kt noe. For 2-9 ?ringene fra 2010 var det likevel vanligst at den husholdningen de tilh?rte i 2019 hadde samme utdanningsniv? som i 2010. 13 prosent av barna opplevde at utdanningsniv?et i husholdningen ?kte, mens for 6 prosent av barna sank niv?et. N?r utdanningsniv?et i barnas husholdninger sank, skyldes det at det ikke er samme hovedinntektstaker i 2019 som i 2010. En ?kning i niv?et kan ogs? skyldes ny hovedinntektstaker, men ogs? at hovedinntektstakeren har tatt mer utdanning.

Det er barna som over lang tid bor i en husholdning med lav utdanning som er d?rligst stilt n?r det gjelder risikoen for vedvarende lavinntekt. I husholdninger hvor utdanningsniv?et var lavt p? begge tidspunkt var 10 prosent av 2-9-?ringer i permanent lavinntekt i perioden 2010 til 2019. ?ker utdanningsniv?et til hovedinntektstaker i perioden, minsker ogs? risikoen for ? forbli i lavinntekt over lang tid.

For ? understreke at sammenhengen mellom utdanning og lavinntekt ofte g?r via yrkesaktivitet, kan vi vise til 2-9 ?ringene som bodde i en husholdning med lav utdanning i 2010. 23 prosent av dem bodde i en husholdning uten yrkesaktive i 2010, og 18 prosent uten yrkesaktive i 2019.

Dersom man ?nsker ? analysere mekanismer bak en potensiell risiko for at lavinntekt g?r i arv, er det viktig ? analysere hvordan lavinntekt virker inn p? barnas egen utdanning. Veien ut av lavinntekt g?r ofte via utdanning, og en analyse av Ekren og Grendal g?r n?rmere inn p? dette ved ? f?lge 16 ?ringer i lavinntektsgruppen 2006-2008 gjennom utdanningsl?pet og inn i arbeidslivet (Ekren og Grendal 2021)

To av tre barn med permanent lavinntekt har innvandrerbakgrunn

Barn som selv har innvandret, eller som er f?dt i Norge av innvandrerforeldre, har i utgangspunktet langt st?rre risiko for ? havne i lavinntektsgruppen sammenlignet med andre barn (Epland og Normann 2021). Blant de yngste barna som vi starter ? f?lge i 2010, hadde i alt ett av ti barn innvandrerbakgrunn (2 prosent innvandrere, 8 prosent norskf?dte med innvandrerforeldre). I og med at lavinntekt er langt vanligere i denne gruppen enn i befolkningen ellers, utgjorde disse barna likevel fire av ti barn i lavinntektsgruppa 2008-2010. Mens lavinntektsandelen blant 2-9 ?ringene i befolkningen ellers var 4,6 prosent, var den hele 32,8 prosent blant dem med innvandrerbakgrunn.

Andelen 2-9 ?ringer som tilh?rte en lavinntektshusholdning i 2008-2010 var lavere blant norskf?dte med innvandrerforeldre enn blant barn som selv innvandret (30,3 mot 42,3 prosent). F?lger vi lavinntektsbarna fram til 2017-2019, har norskf?dte med innvandrerforeldre imidlertid vanskeligere for ? komme seg ut av lavinntekt enn det innvandrerbarna har, og dermed blir andelen som har lavinntekt i begge periodene 2008-2010 og 2017-2019, samt permanent lavinntekt gjennom hele perioden, noe utjevnet. Mens det var 12 prosentpoeng forskjell i lavinntektsandel mellom innvandrerbarn og norskf?dte barn med innvandrerforeldre i 2010, er forskjellen under to prosentpoeng n?r vi sammenligner andeler med permanent lavinntekt, 15,2 mot 13,4 prosent.

Under én prosent av barna uten innvandrerbakgrunn er permanent i lavinntektsgruppen. Selv om bare ett av ti barn blant dem vi f?lger her har innvandrerbakgrunn, utgj?r de alts? 65 prosent av barna med permanent lavinntekt. Dette forsterker bildet av at barn med innvandrerbakgrunn er kraftig overrepresentert blant dem som har den vanskeligste ?konomien gjennom store deler av oppveksten, og at inntektsmobiliteten er klart mindre i denne gruppen enn i resten av befolkningen.

Sammensatt forklaring

Vi har allerede v?rt innom husholdningssammensetning, manglende yrkesaktivitet og lav utdanning i husholdningene som bidrag til ? forklare hvorfor noen barn er mer utsatte for lavinntekt enn andre. F?r vi skal se litt n?rmere p? disse forklaringsfaktorene for barn med innvandrerbakgrunn, skal vi ogs? nevne at botid kan spille en rolle.

Vi kan fordele 2-9 ?ringene med innvandrerbakgrunn i 2010 etter hvilket ?r hovedinntektstakeren i husholdningen f?rst kom til Norge. Blant barna der hovedinntektstaker nylig hadde ankommet i 2010, var knappe seks av ti i lavinntekt 2008-2010. Lavinntektsandelen synker etter hvert som hovedinntektstakeren hadde bodd lenger i Norge. Skifter vi fokus over til permanent lavinntekt, var imidlertid forskjellene etter botid i stor grad utjevnet. Det ser da ut til at ?kt botid for de aller fleste har f?rt til at sammenhengen mellom lavinntekt og botid er langt svakere. Det er et lite unntak for barna med hovedinntektstaker som innvandret i 2000-2004, der andelen i permanent lavinntekt var litt h?yere. Det kan ha sammenheng med ?kt innvandring fra EU etter 2004, og at de innvandrerne som da kom har hatt noe bedre inntektsmobilitet enn de som kom f?r. Kjennetegn ved innvandringskohortene f?r 2004 eller andre forhold vi ikke kan kontrollere for her, kan ogs? spille inn. I tillegg b?r vi understreke at hovedinntektstakeren i barnas husholdninger ikke n?dvendigvis var den samme i 2019 som det var i 2010. Det ogs? kan virke inn p? resultatene. Vi ser i noen tilfeller at hovedinntektstaker i husholdningen ikke er innvandrer, selv om barnet hadde innvandrerbakgrunn. I disse tilfellene er barna langt mindre utsatt for lavinntekt, b?de i 2008-2010 og permanent, sammenlignet med andre barn innvandrerbakgrunn.,

En medvirkende ?rsak til at de yngste barna med innvandrerbakgrunn er mer utsatte for lavinntekt, er at de litt oftere enn andre barn bor sammen med enslig fors?rger. I gjennomsnitt er ogs? husholdningene noe st?rre for barna med innvandrerbakgrunn. Selv om begge disse forholdene trekker i retning av mer lavinntekt, kan det likevel ikke forklare hele forskjellen m?lt mot barn uten innvandrerbakgrunn. Ogs? n?r vi ser p? barn som var like med hensyn til husholdningstype er barna med innvandrerbakgrunn mer utsatt for lavinntekt.

Vi har tidligere pekt p? lav yrkesaktivitet i husholdningene som en sentral forklaring p? lavinntekt, og barn med innvandrerbakgrunn tilh?rer oftere husholdninger uten yrkestilknyttede sammenlignet med andre barn. N?r vi her ser p? 2-9 ?ringene i 2010 og deres husholdningssituasjon da, opplevde for eksempel to av tre barn med innvandrerbakgrunn som bodde med enslig fors?rger at det ikke var noen med yrkestilknytning i husholdningen. Tilsvarende andel blant barn i befolkningen ellers i enslig fors?rgerhusholdning er en av tre. Lignende forskjeller finner vi ogs? for andre husholdningstyper.

Men; heller ikke yrkesaktiviteten gir hele forklaringen. Selv med sammenlignbare husholdningssituasjoner og lite yrkesaktivitet, tyder v?re data p? husholdningene til barna med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt har klart lavere inntekter og st?rre risiko for lavinntekt. Et eksempel p? dette er at 45 prosent av 2-9 ?ringene med innvandrerbakgrunn som i 2010 tilh?rte husholdninger ?par med sm? barn uten yrkesaktive?, var i permanent lavinntekt. Blant barn uten innvandrerbakgrunn i tilsvarende husholdninger hadde ?bare? 12 prosent permanent lavinntekt.

Som vi har sett, har barn i husholdninger med lav utdanning ?kt risiko for ? tilh?re lavinntektsgruppen, noe som igjen naturligvis henger sammen med lite yrkesaktivitet. Utdanningsniv? i husholdningene er ogs? noe som bidrar til ? skape ulikhet mellom barn med innvandrerbakgrunn og barn i befolkningen ellers. Hele 45 prosent 2-9 ?ringene med innvandrerbakgrunn tilh?rte en husholdning der hovedinntektstaker hadde lav utdanning i 2010, en betraktelig forskjell m?lt mot de 13 prosentene av barn i samme alder som ikke har innvandrerbakgrunn. Ni ?r senere har situasjonen bedret seg noe, men fremdeles bodde 36 av barna med innvandrerbakgrunn i en husholdning med lav utdanning.

Selv om dette i seg selv bidrar til forskjellen i lavinntekt mellom barn med innvandrerbakgrunn og barn i befolkningen ellers, er risikoen for lavinntekt ulik selv n?r vi sammenligner barn i husholdninger med lik utdanning. Blant barna som ikke hadde innvandrerbakgrunn, men tilh?rte en husholdning med lav utdanning i 2010, hadde 13 prosent av 2-9 ?ringene lavinntekt i 2008-2010. Til sammenligning var tilsvarende andeler 55 og 42 prosent blant henholdsvis innvandrerbarn og norskf?dte barn med innvandrerforeldre.

Faren for permanent lavinntekt var ogs? langt st?rre blant barna med innvandrerbakgrunn, uavhengig av husholdningens utdanningsniv?. De h?yeste andelene finner vi naturligvis blant dem i husholdningene med lav utdanning, der 23 prosent av innvandrerbarna og 20 prosent av norskf?dte barn med innvandrerforeldre var i permanent lavinntekt gjennom store deler av oppveksten. Ogs? n?r vi ser p? husholdningene med middels og h?y utdanning, var barna med innvandrerbakgrunn mer utsatt for lavinntekt b?de i 2010 og over tid enn det vi finner blant barn i befolkningen ellers.

Om man skal forklare hvorfor barn med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for lavinntekt, m? man alts? peke p? flere faktorer. Da er det gjerne slik at mange av faktorene henger sammen og trekker i samme retning. Uten at vi har analysert hvor sterkt de separate faktorene bidrar, har vi pekt p? at en noe st?rre andel barn av enslige fors?rgere, i gjennomsnitt litt st?rre husholdninger og lavere utdanningsniv? enn i befolkningen ellers, er momenter som bidrar til ? forklare lavinntekten blant barn med innvandrerbakgrunn. N?r dette ofte ogs? faller sammen med mindre yrkesaktivitet i husholdningene, blir disse barna langt mer utsatte enn det andre barn er.

Store forskjeller mellom landgrupper

Til n? har vi behandlet barn med innvandrerbakgrunn som en mer eller mindre enhetlig gruppe. Men bildet er naturligvis mer sammensatt, ikke minst n?r vi trekker inn det at barna har bakgrunn fra mange ulike land. Ofte deles det inn i grupper etter landbakgrunn, og da ser vi fort at barn med bakgrunn fra er mindre utsatt for lavinntekt n?r vi sammenligner med barn med bakgrunn fra (tabell 1). Mobiliteten ut av lavinntekt er dessuten h?yere for dem med bakgrunn fra EU/E?S etc., og dermed er andelen med permanent lavinntekt nesten tre ganger s? h?y blant dem med bakgrunn fra Asia, Afrika etc.

Men ogs? innad i disse gruppene er det forskjeller, og blant dem som var 2-9 ?r i 2010, utgjorde barn med bakgrunn fra Irak den st?rste landgruppen. De var litt flere enn dem med bakgrunn fra Somalia, Pakistan og Polen. Ser vi for eksempel p? en landgruppe der det n? er mange barn, Syria, var ikke de flere enn 370 siden de vi skriver om her m? ha bodd i Norge fra og med 2008 til og med 2019.

Barna med bakgrunn fra Palestina var mest utsatt for lavinntekt, ogs? over tid, innenfor den perioden vi ser p?. Tre av fire 2-9 ?ringer hadde lavinntekt i 2008-2010, og fire av ti var permanent i lavinntekt gjennom hele perioden. Dette er en liten gruppe med 300 barn i alt, s? andelene her p?virker ikke totaltallet mye. Barna med bakgrunn fra Somalia er langt flere, 3 900 barn, og mange av dem var ogs? i lavinntektsgruppen. Seks av ti var i lavinntekt i 2008-2010, og mobiliteten ut av lavinntekt er liten slik at hele fire av ti hadde permanent lavinntekt gjennom hele perioden 2010-2019.

Som det fremg?r av tabell 1, er barn med bakgrunn fra Palestinas naboland Libanon og Syria, ogs? relativt usatt for lavinntekt (det er ikke utenkelig at en del av innvandrerne fra Libanon og Syria som ankom i 2008 eller tidligere ogs? i realiteten har bakgrunn fra Palestina). I antall er disse gruppene ogs? ganske like, og dermed blant de minste av dem vi ser p?. Tiden vil vise hvordan det g?r med barna fra Syria som ankom fra og med 2015. De nyeste tallene for vedvarende lavinntekt som inkluderer dem, kan tyde p? at de i alle fall i de f?rste ?rene er noks? utsatte (Epland og Normann 2020).

Holder vi oss til de litt st?rre landgruppene, finner vi at halvparten av barna fra med bakgrunn fra Irak var i lavinntektsgruppen i 2008-2010. Ogs? her er mobiliteten ut av lavinntekt ganske liten, slik at om lag halvparten av disse igjen, alts? en fjerdedel totalt, forblir i permanent lavinntekt. I store landgrupper som Russland, Afghanistan, Pakistan og Marokko tilh?rer ogs? unge barn lavinntektsgruppen relativt ofte.

To landgrupper som skiller seg litt ut er Polen og Litauen. I 2010 var relativt mange av de sm? barna med bakgrunn fra disse to landene i lavinntektsgruppen, men det er ogs? her vi ser den st?rste mobiliteten ut av lavinntekt slik at andelen med permanent lavinntekt er lave sammenlignet med utgangspunktet i 2010. Dette tyder p? at familiene til barna fra disse landene som har blitt boende i Norge over tid har opplevd en forbedret inntektssituasjon. Tilsvarende forbedring ser vi ogs? for barn med bakgrunn fra Myanmar, selv om dette er en liten gruppe med bare vel 300 barn.

Ogs? barn med bakgrunn fra land som Bosnia-Hercegovina, Sri Lanka, Filippinene og India er relativt sjelden i permanent lavinntekt. Men dette er ogs? landgrupper det lavinntektsandelen i utgangspunktet ogs? er ganske lav.

Hvem forblir i lavinntekt?

I denne artikkelen har vi tatt for oss de 458 500 barna som var 2-9 ?r i 2010, og som fremdeles bodde i landet ved utgangen av 2019 og da var fra 11 til 18 ?r. I alt 38 800 av disse barna, 7,4 prosent, hadde vedvarende lavinntekt i ?rene 2008-2010. Om lag fire av ti blant dem igjen, hadde vedvarende lavinntekt i 2017-2019, og var det vi kan kalle gjengangere i lavinntektsgruppen.

Vi har imidlertid lagt mest vekt p? de 9 400 av barna, eller 2,1 prosent av dem vi har fulgt, som hadde permanent lavinntekt gjennom hele perioden. Det vil si at de hadde vedvarende lavinntekt i alle periodene 2008-2010, 2011-2013, 2014-2016 og 2017-2019. Disse barna har alts? hatt store deler av oppveksten med inntekter som er ganske langt under det som ellers er vanlig i samfunnet.

Det er flere forhold som kan bidra til at barn havner i lavinntektsgruppen, hvor da ogs? en endring av disse forholdene over tid kan bidra til at de kommer seg ut av gruppen. Blant de mest sentrale forklaringsfaktorene er manglende yrkesaktivitet i husholdningene og dermed lave yrkesinntekter og avhengighet av overf?ringer. Dette har igjen sammenheng med utdanning, der vi ser at barn som vokser opp i husholdninger der hovedinntektstaker har lav utdanning ogs? er mer utsatte for lavinntekt. Det ? vokse opp med enslig fors?rger, samt i store barnefamilier, bidrar ogs? til ?kt risiko for ? v?re overrepresentert lavinntektsgruppen.

Barn som enten har innvandret selv, eller som f?dt i Norge med innvandrerforeldre, er ogs? betydelig overrepresentert blant dem med lavinntekt. Selv om disse barna i alt bare utgj?r ett av ti blant de barna vi har fulgt her, utgj?r de 65 prosent av barna med permanent lavinntekt. Mobiliteten ut av lavinntekt er ogs? langt lavere blant barn med innvandrerbakgrunn enn den er blant barn i befolkningen ellers. Det er ogs? betydelige forskjeller innad blant barna med innvandrerbakgrunn, der landbakgrunn ser ut til ? ha stor betydning. Barn med bakgrunn fra Litauen og Polen viser relativt stor mobilitet ut av lavinntektsgruppen, mens det motsatte er tilfelle for barn fra for eksempel Somalia og Irak. Alle faktorene vi har nevnt over, som lav utdanning, lav yrkesaktivitet og husholdningssammensetning, bidrar ogs? til at barna med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte i lavinntektsgruppen.

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet.

Referanser:

Bekken, W., Dahl, E. & Wel, K. v. d. (2018). Barnefattigdom, helse og livssjanser. Hva kan kommunene gj?re? Noen tiln?rminger (OsloMet Rapport 2018 nr 2) Hentet fra https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/91

Ekren, Rachel og Ola Nestvold Grendal (2021) Kommende publisering, tittel ikke fastsatt (SSB 7. desember 2021)

Epland, Jon (2019). ?konomiske levek?r g?r i arv (SSB 15. oktober 2019). Hentet fra http://www.edu-zuoyi.com/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okonomiske-levekar-gar-i-arv

Epland, Jon (2016). Inntektsmobilitet blant barnefamilier med lav inntekt: 2007 – 2014. (SSB Rapporter 2016/35) Hentet fra http://www.edu-zuoyi.com/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/inntektsmobilitet-blant-barnefamilier-med-lav-inntekt-2007-2014

Epland, J og TM Normann (2021). 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (SSB 29. mars 2021) Hentet fra http://www.edu-zuoyi.com/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/115-000-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt

Epland, J og TM Normann (2020). Nesten 111 000 barn vokser opp med vedvarende lave husholdningsinntekter (SSB 4. mars 2020) Hentet fra http://www.edu-zuoyi.com/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/nesten-111-000-barn-vokser-opp-med-vedvarende-lave-husholdningsinntekter

Fl?tten, Tone & Roy A. Nielsen (2020). Barnefattigdom – en kunnskapsoppsummering. Vedlegg til Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020-2023) Hentet fra https://fafo.no/zoo-publikasjoner/eksterne-rapporter/item/barnefattigdom-en-kunnskapsoppsummering-2

Grini, Knut H?kon og Malin Pettersen (2021). Kommende publisering, tittel ikke fastsatt (SSB 2. desember 2021)

Kinge, Jonas Minet m.fl (2021). Parental income and mental disorders in children and adolescents: prospective register-based study. (International Journal of Epidemiology, dyab066) Hentet fra https://doi.org/10.1093/ije/dyab066

Normann, Tor Morten (2009). Fattigdomsrisiko. En levek?rstiln?rming. (Rapporter 2009/11 Statistisk sentralbyr?) Hentet fra http://www.edu-zuoyi.com/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/fattigdomsrisiko

Omholt, Elisabeth L?yland (red.). ?konomi og levek?r for lavinntektsgrupper 2019. (SSB Rapporter 2019/33) Hentet fra http://www.edu-zuoyi.com/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2019

Sandb?k, M. & Pedersen, A. W. (Red.) (2010). Barns og unges levek?r i lavinntektsfamilier. En panelstudie 2000–2009. (NOVA-rapport 10/2010). Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/5008