I f?lgje tal fr? Landbruksteljing 2020 var det i alt 213 500 dyreplassar for mj?lkeku. Av desse var 64 prosent i lausdriftsfj?s, 35 prosent i b?sfj?s og knapt 1 prosent i anna husdyrrom og utegang. Gjennomsnittleg tal dyreplassar for mj?lkeku i lausdriftsfj?s og b?sfj?s var respektive 42 og 19. I 2013 var det i alt 280 800 dyreplassar fordelt p? 46 prosent i lausdriftsfj?s og 54 prosent i b?sfj?s.

Dei tre fylka Tr?ndelag, Rogaland og Innlandet hadde til saman 58 prosent av alle dyreplassane for mj?lkeku i 2020, og i desse fylka var respektive 71, 64 og 61 prosent av dyreplassane i lausdriftsfj?s. Vestland hadde l?gast del dyreplassar i lausdrift med 52 prosent.

Flest bedrifter med b?sfj?s i 7 fylke

I 2004 blei det bestemt at storfe skulle oppstallast i lausdriftsfj?s innan 2024. Seinare fekk eigarar av b?sfj?s bygde f?r 22.4.2004, og som har vore i samanhengande bruk til storfe, utsett fristen til 2034. Nedgangen i dyreplassar i b?sfj?s fr? 2013 til 2020 m? sj?ast samanheng med dette kravet.

Det var i alt 7 145 jordbruksbedrifter med dyreplassar for mj?lkeku i 2020. Bedriftene fordelte seg p? 57 prosent med b?sfj?s, 46 prosent med lausdriftsfj?s og 1 prosent med anna husdyrrom og utegang. Nokre bedrifter hadde meir enn éin fj?stype i bruk. Per 2020 var det 4 050 bedrifter med 75 100 dyreplassar for mj?lkeku i b?sfj?s, desse bedriftene m? legge om til lausdriftsfj?s innan 1.1.2034.

I sju fylke var b?sfj?s mest utbreidd. Vestland og Agder hadde st?rst del bedrifter med b?sfj?s, med respektive 70 og 67 prosent. Fylka Vestfold og Telemark, Tr?ndelag samt Oslo og Viken hadde flest del bedrifter med lausdriftsfj?s med over 50 prosent kvar.

34 prosent av mj?lkeprodusentane med mj?lkerobot


I Noreg blei dei f?rste mj?lkerobotane tatt i bruk p? byrjinga av 2000-talet. I 2013 hadde 1 370 (knapt 15 prosent) av mj?lkeprodusentane mj?lkerobot. Robot har blitt tatt i bruk i stadig fleire fj?s, og ofte har det vore naudsynt ? auke talet p? kyr for at overgangen til robot skal bli l?nsam. I 2020 hadde 2 434 jordbruksbedrifter mj?lkerobot, noko som utgjorde 34 prosent av jordbruksbedriftene med mj?lkeku. Desse bedriftene hadde 55 prosent av alle dyreplassane. Gjennomsnittleg tal dyreplassar for bedrifter med mj?lkerobot var 48 mj?lkekyr, mot 21 mj?lkekyr for dei utan robot.

Blant fylka var delen bedrifter med mj?lkerobot st?rst i Tr?ndelag med 44 prosent i 2020. Delen var l?gast i Agder med 21 prosent. Dei same to fylka var ogs? p? topp og botn n?r det gjeld del dyreplassar med mj?lkerobot, med respektive 63 og 38 prosent. Det kan leggast til at Agder er eit lite fylke n?r det gjeld mj?lkeproduksjon.

Samla tal dyreplassar for storfe (mj?lkekyr, ammekyr, kalvar, kviger, ungoksar og vaksne oksar) var 883 000 i 2020. Dyreplassane fordelte seg p? 67 prosent i lausdriftsfj?s, 29 prosent i b?sfj?s og 4 prosent i anna rom og utegang. I 2010 var prosentane for lausdriftsfj?s og b?sfj?s respektive 47 og 53 prosent.

530 000 dyreplassar for svin og 4,6 millionar dyreplassar for verpeh?ner

Av totalt 530 000 dyreplassar for svin, hadde 82 prosent delvis spaltegolv, 12 prosent heildekkande tett golv, 4 prosent heile golvet dekt av djupstr? og 2 prosent utedrift heile eller delar av ?ret. Rogaland hadde flest dyreplassar for svin med 28 prosent av totalen, og 91 prosent av plassane var i rom der delar av golvet er spaltegolv.

I 2020 var det i alt 4 593 000 dyreplassar for verpeh?ner. Dyreplassar der h?nene kan bevege seg fritt utgjorde 87 prosent av plassane. Av desse var 4 av 5 plassar i rom med fleire etasjar/aviar. Bur med innreiing utgjorde 13 prosent av dyreplassane. Rogaland og Tr?ndelag hadde til saman 49 prosent av alle dyreplassane for verpeh?ner. I 2010 utgjorde dyreplassar der verpeh?nene kan bevege seg fritt 16 prosent, bur med innreiing 38 prosent og s?kalla tradisjonelle bur om lag 45 prosent. Tradisjonelle bur blei forbode i 2012.

60 prosent av jordbruksbedriftene har lager for blautgj?dsel

Av i alt 26 950 jordbruksbedrifter med i 2020 hadde 60 prosent lager for blautgj?dsel og 36 prosent lager for fastgj?dsel. Andre lagertypar i bruk var innand?rs- og utand?rs talle samt landtank/-kum for oppsamling av urin. Ein del jordbruksbedrifter brukar fleire typar lager for husdyrgj?dsel.

Av jordbruksbedriftene med lager for blautgj?dsel, hadde 93 prosent gj?dselkjellar, 24 prosent hadde gj?dselkum/-silo/-lagune og 7 prosent hadde flyterenne. Av dei med fastgj?dsel hadde 50 prosent gj?dselkjellar, 48 prosent lagra fastgj?dsel utand?rs direkte p? bakken og 9 prosent lagra utend?rs p? tett botnplate.

Jordbruket er ei betydeleg kjelde til utslepp av ammoniakk, metan og lystgass. N?r husdyrgj?dsla vert lagra, g?r nitrogen tapt til luft. Lager for husdyrgj?dsel som er tette, har mindre tap enn lager der gj?dsla er i direkte kontakt med luft. Gj?dselkjellar for blautgj?dsel, som er den mest vanlege lagertypen, er relativ tett, men tap til luft avheng av om det er open forbindelse mellom husdyrrom og gj?dselkjellar. Av bedriftene som brukte kum, silo eller lagune som lager, hadde n?r 3 av 4 ikkje dekke over gj?dsla. 22 prosent hadde tak, presenning og liknande som gir tett dekke.

1Ei jordbruksbedrift kan ha fleire typar lager.

Storfe sto for 69 prosent av total nitrogen i gj?dsellagera

i lager for husdyrgj?dsel er utrekna til 65 300 tonn for 2020. Av dette kom 69 prosent fr? storfe, 11 prosent fr? sau, 10 prosent fr? svin, 8 prosent fr? fj?rfe og 2 prosent fr? hest og geit.

1 Utrekna total nitrogen i husdyrgj?dsel omfattar organisk bunde nitrogen og lettl?yselege sambindingar som ammonium.

Husdyrgj?dsel spreidd p? 39 prosent av jordbruksarealet

Av det totale jordbruksarealet i drift p? 9,86 millionar dekar i 2020, blei 7,61 millionar dekar (77 prosent) gj?dsla minst éin gong med mineralgj?dsel og 3,86 millionar dekar (39 prosent) gj?dsla minst éin gong med husdyrgj?dsel. 89 prosent av totalt 37 500 bedrifter med jordbruksareal i drift, nytta mineralgj?dsel, 62 prosent nytta husdyrgj?dsel og 3 prosent nytta anna organisk gj?dsel, som til d?mes kloakkslam. I 2020 blei 68 700 tonn t?rrstoff av kloakkslam nytta til jordforbetring i jordbruket. Av dette blei 63 prosent spreidd p? jordbruksareal i Oslo og Viken og 19 prosent i Vestfold og Telemark.

I Rogaland vart 61 prosent av jordbruksarealet gj?dsla med husdyrgj?dsel. Ogs? i M?re og Romsdal, Tr?ndelag og Nordland blei meir enn 50 prosent av jordbruksarealet gj?dsla med husdyrgj?dsel. L?gast del hadde Oslo og Viken med 17 prosent.

Tankvogn med breispreiar blei brukt av 68 prosent av jordbruksbedriftene som spreidde husdyrgj?dsel. Deretter f?lgde gj?dselvogn med spreievalsar for fastgj?dsel med 22 prosent og stripespreiar med slepeslangar med 10 prosent.

Det vart brukt breispreiar for blautgj?dsel og tank-/vatningsvogn med kanon p? 71 prosent av arealet som vart gj?dsla med husdyrgj?dsel. Stripespreiarar og direkte nedfelling vart nytta p? 20 prosent av arealet. Slikt utstyr gir mindre tap av til d?mes lystgass og ammoniakk til luft enn utsyr for breispreiing. Gj?dselvogn med spreievalsar for fastgj?dsel utgjorde 9 prosent.

Vatn blir ofte tilsett husdyrgj?dsla for ? lette spreiinga. Tilsetting av vatn er ogs? gunstig av di nedgang i innhaldet av t?rrstoff i gj?dsla minskar ammoniakktapet ved spreiing.

1 Sp?rjeskjemaet til Landbruksteljing 2020 hadde sp?rsm?l om areal gj?dsla med husdyrgj?dsel og del gj?dsel spreidd med ulike typar spreieutstyr. Areal med bruk av ulike typar spreieutstyr er utrekna med f?resetnad om tiln?rma lik mengd gj?dsel spreidd per dekar for alt spreieutstyr brukt i same jordbruksbedrift.

Husdyrgj?dsel molda ned etter spreiing p? 1,4 millionar dekar

Jordbruksareal spreidd med husdyrgj?dsel fordelte seg p? 2,46 millionar dekar utan nedmolding av gj?dsla og 1,40 millionar dekar med nedmolding. Snarleg nedmolding etter spreiing har mykje ? seie for tap av ammoniakk og lystgass til luft. For landet under eitt utgjorde arealet med nedmolding etter spreiing 36 prosent. I fylka p? Austlandet samt Tr?ndelag var del jordbruksareal med nedmolding mellom 42 og 67 prosent, medan delen i fylka p? Vestlandet l?g p? mellom 13 og 16 prosent. Forskjellen mellom fylka heng truleg saman med omfanget av og eng. Utstyr for direkte nedfelling av husdyrgj?dsla er eigna p? fulldyrka eng, men slikt utstyr blir lite brukt.

Av areal som blei molda ned etter spreiing, utgjorde nedmolding under 4 timar etter spreiing vel 46 prosent, nedmolding mellom 4 og 12 timar utgjorde 35 prosent og nedmolding seinare enn 12 timar utgjorde 18 prosent.

1 Sp?rjeskjemaet til Landbruksteljing 2020 har sp?rsm?l om areal gj?dsla med husdyrgj?dsel og del gj?dsel molda ned i ulike tidsintervall, for kvart spreieutstyr som blei brukt. Areal molda ned etter tid fr? spreiing til nedmolding er omrekna med f?resetnad om tiln?rma lik mengd gj?dsel spreidd per dekar for alt spreieutstyr brukt i same jordbruksbedrift.