Hvorfor lager SSB prognoser for utviklingen i norsk ?konomi?

Publisert:

Prognoser er et viktig planleggingsverkt?y for personer, bedrifter og myndigheter. Uavhengige prognoser som er gratis tilgjengelige for allmenheten er et gode for samfunnet. Det er en del av samfunnsoppdraget til SSB ? lage makro?konomiske prognoser.

Prognoser er et viktig planleggingsverkt?y (se ogs? faktaboks). En husholdning vil i sine valg ofte skjele til forventninger om utviklingen i makro?konomiske forhold som renter, l?nninger, boligpriser og arbeidsledigheten. For eksempel er det relevant ? beregne hvor stor rentebelastningen sannsynligvis vil bli for en husholdning som vurderer ? kj?pe seg en bolig.

Bedrifter vil i tillegg til den generelle makro?konomiske utviklingen v?re opptatt av pris- og kostnadsutviklingen og ettersp?rselen. Bildet bedriftene har av markedssituasjonen er styrende for vurderingen av om de skal ansette flere arbeidere eller investere i nytt produksjonsutstyr.

Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner er opptatt av hvor h?y prisveksten vil bli og hvordan arbeidsledigheten ser ut til ? utvikle seg n?r de forhandler om l?nn.  

Finn flere fakta om norsk ?konomi her 

Uavhengige, gratis og for alle

SSB er ikke de eneste som lager prognoser for norsk ?konomi. Norges Bank setter styringsrenta, og prognosene fra Norges Bank blir dermed en begrunnelse for den styringsrenta sentralbanken setter. Finansdepartementet utarbeider sine prognoser i forbindelse med at statsbudsjettet legges fram. SSB er i denne sammenheng en uavhengig akt?r.

Det er en del av SSBs oppdrag ? lage prognoser som er gratis tilgjengelig for allmenheten, og gjennom tildelingsbrevet fra Finansdepartementet fremg?r det at prognosearbeidet og konjunkturoverv?kingen er viktige leveranser fra SSB.

SSB har publisert makro?konomiske prognoser i mer enn 30 ?r. I Konjunkturtendensene beskrives den ?konomiske situasjonen i Norge og utlandet og det gis anslag for ?konomiske hovedst?rrelser for innev?rende og tre p?f?lgende ?r.

Prognosene utarbeides i hovedsak av forskere i forskningsavdelingen. Det legges stor vekt p? ? v?re ?pen om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for prognosene. Prognosene utarbeides ved hjelp av den empiriske makro?konomiske modellen Kvarts. Den ivaretar regnskapsmessige forhold og ?konomisk atferd, og blir l?pende oppdatert med nye data. Ved ? bruke en slik makro?konomisk modell sikrer man at prognosene for de mange variablene er konsistente med hverandre og med ?konomisk teori. Som en del av Konjunkturtendensene utf?res ofte sensitivitetsanalyser som beskriver hvordan endrete forutsetninger p?virker prognosene. Prognosevirksomheten bidrar dermed ogs? til ? kaste lys over ?konomiens virkem?te.

Hvert ?r, i publikasjonen ?konomisk utsyn, gjennomg?s treffsikkerheten til prognosene for foreg?ende ?r. I tillegg gj?res det en analyse av usikkerheten i anslagene for BNP-Fastlands Norge, konsumprisindeksen og arbeidsledighetsraten m?lt ved AKU, basert p? prognosene SSB har publisert siden 1991. 

Kvalitetssikring av statistikken

Prognosevirksomheten bidrar ogs? til at statistikken blir bedre. Arbeidet med ? lage prognosemodellen Kvarts startet parallelt med at SSB utviklet et nytt kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) p? 1980-tallet (Halvorsen m.fl. 2011). At regnskapsstrukturen i Kvarts er lik strukturen i KNR gj?r at den l?pende konjunkturoverv?kingen bidrar til ? kvalitetssikre statistikken.

I tillegg har hensynet til prognosevirksomhetens behov v?rt med p? ? utforme nasjonalregnskapets oppstillinger av data i form av detaljgrad og spesielle aggregater.

Et eksempel p? et aggregat som er s?regent for det norske nasjonalregnskapet, og som har fremkommet i dialog mellom nasjonalregnskapsseksjonen og prognosevirksomheten, er begrepet ?Fastlands-Norge?, som er hyppig brukt i analyser av norsk ?konomi. 

Nyttig for andre deler av SSBs samfunnsoppdrag

Den l?pende konjunkturoverv?kingen er n?dvendig for at ogs? andre deler av SSBs samfunnsoppdrag blir ivaretatt. Regjeringen bruker Kvarts blant annet i arbeidet med Nasjonalbudsjettet, og Finansdepartementet f?r oversendt oppdatert modell og prognoser etter hver publisering av Konjunkturtendensene. Finansdepartementet utvikler s? sine egne prognoser for norsk ?konomi.

Siden 1990-tallet har SSB, etter avtale med Stortingets finanskomité og Finansdepartementet, p?tatt seg ? utf?re makro?konomiske beregninger for partiene p? Stortinget av deres alternative statsbudsjett, se for eksempel SSBs beregninger av Frps forslag til statsbudsjett for 2013.

SSB bist?r ogs? det Tekniske Beregningsutvalget for inntektsoppgj?rene med ? lage anslag for den ?rlige veksten i konsumprisindeksen. I tillegg tar SSB p? seg oppdrag fra departementer og Norges Offentlige Utredninger (NOU-er) for ? analysere norsk ?konomi. Alle disse delene av samfunnsoppdraget baserer seg p? at SSB har en oppdatert bane for utviklingen i norsk ?konomi.

Prognoser og framskrivinger

Betegnelsene framskriving brukes om enhver framoverskuende beregning, ogs? om en usannsynlig utvikling, mens en prognose er en beregning av den framtidige utviklingen som oppfattes mest sannsynlig p? det tidspunktet prognosen blir laget.

Halvorsen, T., L. Hobbelstad Simpson og T. Skoglund (2011): Nasjonalregnskapets historie i Norge: Fra fri forskning til lovregulert statistikk, Sosiale og ?konomiske studier 112, Statistisk sentralbyr?.

Kontakt