64196
64196
friartikkel
2012-04-16T12:45:00.000Z
no

Begreper i nasjonalregnskapet

Publisert:

Oppdatert:

Innhold i artikkelen

  1. Akkumulasjonskonti
  2. Anskaffelse av ikke-finansiell kapital
  3. Anvendelse i alt
  4. Arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier
  5. Arbeidskraftregnskap
  6. Balansekonti, ?pningsbalanse og avslutningsbalanse
  7. Basisverdi
  8. Basis?r
  9. Blandet inntekt
  10. Boligtjenester
  11. Bruttoinvestering
  12. Bruttoinvestering i fast realkapital
  13. Bruttonasjonalinntekt (BNI)
  14. Bruttonasjonalprodukt (BNP)
  15. Bruttoprodukt
  16. Desinvestering
  17. Direkte investering
  18. Disponibel inntekt for husholdningene
  19. Disponibel inntekt for Norge
  20. Disponibel realinntekt for Norge
  21. Driftsbalansen overfor utlandet
  22. Driftsresultat
  23. Eksport av varer og tjenester
  24. Eksportoverskudd
  25. Endring i Norges nettofordringer overfor utlandet
  26. ESA/ENS
  27. Faste priser
  28. Fastlands-Norge
  29. Fast realkapital
  30. Finansielle foretak
  31. Finanskapital
  32. FISIM
  33. Fob/Cif
  34. Formuesinntekter
  35. Formuesinntekt og l?nn til utlandet, netto
  36. Formuesutgifter
  37. Fylkesfordelt nasjonalregnskap
  38. Gebyrer
  39. Historisk nasjonalregnskap
  40. Hovedaktivitet
  41. Hovedrevisjon/tallrevisjon
  42. Husholdninger
  43. Ideelle organisasjoner
  44. Ikke-finansielle foretak
  45. Ikke-finansiell kapital
  46. Import av varer og tjenester
  47. Indirekte m?lte bank- og finanstjenester
  48. Individuelt konsum i offentlig forvaltning
  49. Innenlandsk produksjonsaktivitet
  50. Inntekts- og kapitalregnskapet
  51. Institusjonelle enheter, bransjeenhet og lokal bransjeenhet (virksomhet)
  52. Institusjonelle sektorer
  53. Institusjonelt sektorregnskap
  54. Internasjonale reserver
  55. Justert disponibel inntekt
  56. Kapitaloverf?ringer
  57. Kapitalslit
  58. Kollektivt konsum
  59. Kommuneforvaltning
  60. Konsum av tjenester
  61. Konsum av varer
  62. Konsum i alt
  63. Konsum i husholdninger
  64. Konsum i ideelle organisasjoner
  65. Konsum i kommuneforvaltningen
  66. Konsum i offentlig forvaltning
  67. Konsum i statsforvaltningen
  68. Konsumvarer; varige, halv-varige og ikke-varige
  69. Kontantprinsippet
  70. Kontoplan
  71. Korreksjon for sparing i pensjonsfond
  72. Kryssl?pstabell/tilgangs- og anvendelsestabell
  73. Kvartalsvis nasjonalregnskap
  74. Lagerendring
  75. L?nn
  76. L?nn per utf?rte timeverk
  77. L?nnskostnader
  78. L?nnstakere
  79. L?pende overf?ringer
  80. L?pende priser
  81. Markedsrettet produksjon, produksjon for eget bruk og annen ikke-markedsrettet produksjon
  82. Markedsverdi
  83. Nasjonalformue
  84. Nasjonalinntekt
  85. Naturaloverf?ringer
  86. Naturkapital
  87. Netto anskaffelse av ikke-finansiell kapital
  88. Nettofinansinvestering
  89. Nettofinansinvestering for Norge
  90. N?ring
  91. N?ringsskatter
  92. N?ringssubsidier
  93. Offentlige ikke-finansielle foretak
  94. Offentlig forvaltning
  95. Omvurderinger
  96. Personlig konsum
  97. Portef?ljeinvesteringer
  98. Prim?re inntekter
  99. Produksjon
  100. Produksjon og inntektsopptjening
  101. Produksjons- og inntektskontiene
  102. Produksjonsskatter
  103. Produksjonssubsidier
  104. Produkter
  105. Produkter under arbeid
  106. Produktinnsats
  107. Produktskatter
  108. Produktsubsidier
  109. P?l?ptprinsippet
  110. Reinvestert fortjeneste
  111. Rente- og st?nadsbalansen
  112. SAM
  113. Satellittregnskap
  114. Selvstendige
  115. Skadeforsikringspremier, netto
  116. Skatter p? inntekt, formue
  117. Sluttanvendelse i alt
  118. Sluttanvendelseskomponenter
  119. Sparerate for husholdningene
  120. SNA
  121. Sparing for Norge
  122. Sparing i finansielle foretak
  123. Sparing i husholdningene
  124. Statistiske avvik
  125. Stats- og trygdeforvaltningen
  126. St?nader
  127. St?nader og l?pende overf?ringer til utlandet, netto
  128. Sysselsatte personer
  129. Tilgang i alt
  130. Trygde- og pensjonspremier
  131. Utenriksregnskap
  132. Utf?rte timeverk
  133. Utlandet
  134. Vare- og tjenestebalansen
  135. Verdisett
  136. Volumendring og prisendring
  137. Ytelser fra kasser og fond
  138. ?konomisk territorium
  139. ?rsl?nnsvekst, p?l?pt
  140. ?rsverk, heltidsekvivalenter

Akkumulasjonskonti

Det institusjonelle sektorregnskapet er bygd opp omkring en sekvens av sammenhengende konti som er knyttet til ulike typer av ?konomisk aktivitet som finner sted i en gitt periode, sammen med balanseoppstillinger hvor beholdninger av eiendeler og gjeld ved begynnelsen og slutten av perioden inng?r. Akkumulasjonskontiene viser alle endringer i beholdning av eiendeler, gjeld og nettoformue.

Anskaffelse av ikke-finansiell kapital

Bruttoinvestering pluss netto anskaffelser av naturkapital (bl.a. grunn, mv.) og annen ikke-produsert kapital.

Anvendelse i alt

= Konsum i alt + Bruttoinvestering i fast realkapital + Lagerendring + Eksport + Produktinnsats

= Sluttanvendelse i alt + Produktinnsats

= Innenlandsk anvendelse i alt + Eksport

= Innenlandsk sluttanvendelse i alt + Produktinnsats + Eksport

Arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier

Arbeidsgivers andel av trygde- og pensjonspremier som innbetales til stats- og trygdeforvaltningen og til autonome og ikke-autonome trygde- og pensjonsordninger. Omfatter f?lgende underposter: arbeidsgiveravgift til folketrygden, arbeidsgivers andre faktiske trygde- og pensjonspremier (premier til Statens Pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse, andre statlige trygdeordninger, og andre trygde- og pensjonspremier), og dessuten arbeidsgivers beregnede trygde- og pensjonspremier. Den sistnevnte posten omfatter sosiale ytelser og st?nader betalt direkte - dvs. utenom fondsordninger - fra arbeidsgivere til n?v?rende eller tidligere ansatte l?nnstakere, f.eks. utbetaling av AFP-pensjon e.l.

Arbeidskraftregnskap

Arbeidskraftregnskapet er et integrert delsystem i nasjonalregnskapet for beregning av sysselsatte personer, ?rsverk, utf?rte timeverk, antall jobber, l?nnskostnader og l?nn og ?rsl?nnsvekst.

Balansekonti, ?pningsbalanse og avslutningsbalanse

?pnings- og avslutningsbalansene viser verdien av eiendeler p? den ene siden, og gjeld og nettoformue p? den andre siden, ved regnskapsperiodens begynnelse og slutt. Eiendeler og gjeld verdsettes i prinsippet til gjeldende markedspriser p? balansedagen. Nettoformue defineres som differansen mellom eiendeler og gjeld.

Basisverdi

Basisverdi er den verdien som produsenten sitter igjen med for et produkt, etter at han har betalt merverdiavgift og andre produktskatter, og mottatt eventuelle produktsubsidier fra det offentlige. Produksjonen i n?ringene publiseres i basisverdi i tr?d med anbefalingene i 2008 SNA og ESA 2010. Produktinnsatsen m?les i kj?perverdi. Bruttoproduktet i n?ringene m?lt i basisverdi er definert som differansen mellom produksjon m?lt i basisverdi og produktinnsatsen m?lt i kj?perverdi.

Basis?r

I det ?rlige nasjonalregnskapet beregnes fastpristall i fjor?rets priser, det vil si at ?r t-1 er basis?r, og dette skifter hvert ?r. Etterp? foretas en omregning av fastpristallene i fjor?rets priser til tall i et referense?r’s priser (se Faste priser).

I det kvartalsvise nasjonalregnskapet utgj?r basis?ret det niv?messige utgangspunktet for framskrivinger ved hjelp av korttidsindikatorer. Basis?ret er etablert ved hjelp av det siste endelige ?rsregnskapet, det vil si at normalt er ?r t-2 basis?r for kvartalsberegninger i ?r t.

Blandet inntekt

Omfatter n?ringsinntekten til de personlig n?ringsdrivende i husholdningssektoren, som skiller seg fra driftsresultatet slik det framkommer for andre sektorer ved at den implisitt ogs? inneholder avl?nning for arbeid utf?rt av eierne eller deres familie.

Boligtjenester

Husholdninger som bor i selveide boliger oppfattes som produsenter av boligtjenester, som de selv konsumerer. Dette er produksjon for eget bruk i n?ringen boligtjenester, egen bolig, som inng?r som en del av konsumet i husholdningene. Boligtjenestene for selveiere beregnes i nasjonalregnskapet ut fra observerte husleier som betales for tilsvarende boliger p? leiemarkedet. I denne sammenhengen regnes ogs? beboere i borettslag, aksjeleiligheter og sameier som selveiere. For husholdninger som bor i leide boliger, er konsumet av boligtjenester lik den betalte husleien. Disse boligtjenestene produseres av boligens eier, som enten er en husholdning eller en som driver yrkesmessig utleie.

Bruttoinvestering

= Bruttoinvestering i fast realkapital + Lagerendring + Netto anskaffelser av verdigjenstander

Bruttoinvestering i fast realkapital

Anskaffelser av ny fast realkapital, pluss kj?p minus salg av eksisterende fast realkapital. Fast realkapital best?r av realkapital som boliger andre bygg, anlegg, transportmidler, maskiner, annet produksjonsutstyr, livdyr- og frukttrebestand mv. og immateriell realkapital (eng: intellectual property products (IPP)), som leting etter mineraler inklusive r?olje og naturgass, forsknings- og utviklingskostnader, EDB-programvare og originalverk innen kunst.

Bruttonasjonalinntekt (BNI)

BNI omfatter inntekt som tilfaller innlendinger (fastboende, dvs. nordmenn og utenlandske statsborgere bosatt i Norge) fra innenlandsk produksjon og av formuesplasseringer i utlandet. I tillegg kommer l?nn fra utenlandske arbeidsgivere, fratrukket utlendingers inntekt av formuesplasseringer i Norge og utlendingers l?nn fra norske arbeidsgivere. BNI er ogs? summen av prim?re inntekter i sektorene Se Prim?re inntekter). BNI tilsvarer det som p? engelsk kalles GNI (Gross National Income), og beregnes som:

= Bruttonasjonalprodukt - Formuesinntekt og l?nn til utlandet + Formuesinntekt og l?nn fra utlandet

Bruttonasjonalprodukt (BNP)

BNP er et m?l p? samlet ?konomisk aktivitet innenfor et ?konomisk territorium (oftest en nasjonalstat) og uttrykker den ?konomiske merverdien som opptjenes gjennom produksjon.

BNP tilsvarer den engelske forkortelsen GDP (Gross Domestic Product). BNP er m?lt i markedsverdi, og kan defineres og bestemmes ut fra tre ulike metoder (se de tre definisjonsblokkene nedenfor): henholdsvis produksjonsmetoden (I), utgiftsmetoden (II) og inntektsmetoden (III).

(I)

= Produksjon (basisverdi) - Produktinnsats (kj?perverdi) + Produktskatter - Produktsubsidier

= Produksjon (produsentverdi) - Produktinnsats (kj?perverdi) + Importskatter + Merverdi-
avgift + Toll

= Bruttoprodukt i alt (basisverdi) + Produktskatter - Produktsubsidier

= Bruttoprodukt i alt (produsentverdi) + Importskatter + Merverdiavgift + Toll

(II)

= Konsum i alt + Bruttoinvestering i fast realkapital + Lagerendring + Eksport – Import

= Sluttanvendelse i alt - Import

= Innenlandsk sluttanvendelse i alt + Eksport - Import

(III)

= L?nnskostnader + Driftsresultat + Kapitalslit + Produksjonsskatter - Produksjonssubsidier

Bruttoprodukt

?konomisk merverdi opptjent gjennom innenlandsk produksjonsaktivitet i en n?ring eller sektor (eller totalt for alle n?ringer/sektorer), avledet og definert som produksjon minus produktinnsats. Bruttoprodukt publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi).

I offentlig forvaltning og annen ikke-markedsrettet virksomhet bestemmes bruttoprodukt som sum l?nnskostnader, netto produksjonsskatter og kapitalslit.

Desinvestering

Se reinvestert fortjeneste. Desinvesteringer brukes i nasjonalregnskapet ogs? om tidligere investeringer som f?r annen anvendelse, f.eks. firmabil som blir konsum i husholdinger.

Direkte investering

En direkte investering er en investering over landegrensene der investor har til hensikt ? etablere en varig ?konomisk forbindelse og ut?ve effektiv innflytelse p? virksomheten i investeringsobjektet. En investering hvor investor erverver 10 prosent (i praksis i Norge 20 prosent) eller mer av eierkapitalen er alltid ? betrakte som en direkte investering. Etablering av et datterselskap i utlandet er et eksempel p? en direkte investering.

Disponibel inntekt for husholdningene

Er lik differansen mellom l?nn, blandet inntekt, formuesinntekter, offentlige st?nader og andre inntekter p? den ene siden, og skatter, formuesutgifter og andre utgifter p? den andre.

Disponibel inntekt for Norge

= Bruttonasjonalinntekt - Kapitalslit - St?nader og l?pende overf?ringer til utlandet, netto

= Bruttonasjonalprodukt - Kapitalslit - Formuesinntekt og l?nn til utlandet, netto - St?nader og l?pende overf?ringer til utlandet, netto

= Sparing for Norge + Konsum i alt

Disponibel realinntekt for Norge

Disponibel inntekt for Norge korrigert for prisstigningen p? varer og tjenester som anvendes innenlands.

Driftsbalansen overfor utlandet

= Vare- og tjenestebalansen + Rente- og st?nadsbalansen

Driftsresultat

Driftsresultatet i en n?ring er definert som:

= Bruttoprodukt – L?nnskostnader – N?ringsskatter + N?ringssubsidier – Kapitalslit

I institusjonelt sektorregnskap defineres driftsresultatet i en sektor p? samme m?te. For husholdningssektoren omtales store deler av dette som blandet inntekt. I inntekts- og kapitalregnskapet beregnes overskudd i produksjonen f?r netto rente- og leieinntekter for postene:

  • l?nt/utl?nt finanskapital
  • leid/utleid materiell ikke-produsert realkapital
  • leid/utleid naturkapital som grunn

Eksport av varer og tjenester

Verdien av varer og tjenester levert til utlandet.

Eksportoverskudd

Se vare- og tjenestebalansen.

Endring i Norges nettofordringer overfor utlandet

= Netto finansinvesteringer overfor utlandet + Omvurderinger av nettofordringer overfor utlandet + Andre volumendringer i nettofordringer overfor utlandet

= Utg?ende beholdning av Norges nettofordringer overfor utlandet - Inng?ende beholdning av

Norges nettofordringer overfor utlandet

ESA/ENS

European System of national and regional Accounts (ESA). ESA er den europeiske standarden som gjelder for utarbeidelse av nasjonalregnskapet i EU- og E?S-land. Den bygger p? den internasjonale standarden System of National Accounts (SNA), men framstillingen av retningslinjene er tilpasset europeiske forhold. Som en del av del av E?S-samarbeidet er Norge forpliktet til ? f?lge retningslinjene i den sist oppdaterte versjonen av ESA. Standarden ESA 1995, som bygget p? 1993 SNA, gjaldt for det norske nasjonalregnskapet i perioden 1999 - h?sten 2014. ESA 2010 bygger p? 2008 SNA og gjelder fra med h?sten 2014.

Faste priser

Det er ?nskelig ? presentere tidsserier med nasjonalregnskapstall i priser fra et bestemt referanse?r (verditall m?lt i faste priser). Dette gj?res ved ? kjede sammen verdien i referanse?ret med de ?rlige volumendringstallene. Endringen fra ett ?r til det neste vil v?re det samme i de kjedete seriene som i seriene basert p? ?ret f?r som basis?r. Kjedingen foretas b?de p? detaljerte og aggregerte niv?er. Dette medf?rer at man ikke oppn?r additivitet i tabellene, dvs. summen av tabellkomponentene (de detaljerte tallene) vil ikke stemme med det kjedete aggregatet. Additivitet oppn?s kun n?r fastprisberegningene foretas i basis?rets priser.

Fastlands-Norge

Med BNP i Fastlands-Norge menes bruttoproduktet for all innenlandsk produksjonsaktivitet utenom n?ringene utvinning av r?olje og naturgass, r?rtransport og utenriks sj?fart. Innholdet i begrepet ble endret fra og med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2014.

Fast realkapital

Et kapitalobjekt regnes som fast realkapital dersom det er resultat av en produksjonsprosess, dvs. produsert kapital, og brukes gjentatte ganger eller kontinuerlig i produksjonen over en lenger periode enn ett ?r.

Omfatter b?de realkapital som boliger og andre bygninger, anlegg, transportmidler, maskiner, annet produksjonsutstyr, livdyr- og frukttrebestand mv., og immateriell realkapital (eng: Intellectuel property products (IPP)) som leting etter mineraler, forsknings- og utviklingskostnader, EDB-programvare og originalverk innen kunst.

Lagerkapital og verdigjenstander som ikke kan brukes gjentatte ganger i produksjon, regnes ikke som fast realkapital. Det gj?r heller ikke naturkapital og annen ikke-produsert kapital.

Finansielle foretak

Institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av finansielle tjenester. Et finansielt foretak er en institusjonell enhet som defineres som den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer finansielle tjenester, som har selvstendig beslutningsmyndighet og er i stand til ? utarbeide et fullt regnskap. I de fleste tilfeller vil foretaket v?re identisk med den juridiske enheten, f.eks. et aksjeselskap, men det kan ogs? v?re en samling juridiske enheter eller et kvasiforetak (se ikke-finansielle foretak).

Hovedaktivitetene er ulike former for kredittformidling (finansielle mellommenn) og finansiell tjenesteyting i tilknytning til dette.

Monet?re finansinstitusjoner (MFI) best?r av sektorene Norges Bank, Banker og Kredittforetak samt Pengemarkedsfond. MFI-ene betraktes som pengeutstedende sektorer og i tillegg til sentralbanken inng?r de sektorene som vurderes ? ha en funksjon for sentralbankens pengepolitikk, det vil si monet?re finansinstitusjoner som gjennom sine transaksjoner i pengemarkedet (f eks innskudd og utl?n) overf?rer effekten av pengepolitikken p? resten av ?konomien.

I hovedsektoren inng?r ogs? institusjonelle enheter som retter sine finansielle tjenester mot en avgrenset/lukket krets av kunder/institusjonelle enheter. I tillegg omfatter hovedsektoren finansielle hjelperforetak. Hjelpeforetakenes funksjon er ? underst?tte andre finansielle foretaks aktiviteter.

Finanskapital

Finanskapital omfatter alle finansielle fordrings- og gjeldsobjekter, dvs. sedler, bankinnskudd, l?n, aksjer, obligasjoner mv.

FISIM

Financial Intermediation Services Indirectly Measured. Se Indirekte m?lte bank- og finanstjenester.

Fob/Cif

Fob ("free on board") er verdi ved passering av eksporterende lands grense.

Cif ("cost-insurance-freight") er verdi inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense.

I nasjonalregnskapet blir importen av varer f?rt cif og eksporten f?rt fob. For internasjonal rapportering blir imidlertid total import ogs? beregnet til fob-verdi.

Formuesinntekter

Inntekt mottatt av eiere av finanskapital, eller faste ikke-produserte eiendeler som stilles til r?dighet for en annen institusjonell enhet.

Formuesinntekt og l?nn til utlandet, netto

Netto overf?ringer til utlandet i form av inntekter som l?nn, renter, aksjeutbytte mv. (og eventuelle produksjonsskatter, netto), etter fradrag for tilsvarende overf?ringer fra utlandet. Tidligere betegnet som "renter og aksjeutbytte mv. til utlandet, netto". Denne posten representerer forskjellen mellom BNP og BNI.

Formuesutgifter

Bel?p som de som disponerer finanskapital eller faste ikke-produserte eiendeler er forpliktet til ? betale til eierene av finanskapitalen eller de faste ikke-produserte eiendelene.

Fylkesfordelt nasjonalregnskap

I det fylkesfordelte nasjonalregnskapet er hovedst?rrelser fra det endelige ?rlige nasjonalregnskapet fordelt p? fylker og landsdeler. Det foreligger ?rlige og sammenlignbare fylkesfordelte nasjonalregnskapstall fra og med 1998.

Gebyrer

Betaling knyttet til husholdningenes og andre sektorers kj?p av tjenester fra offentlig forvaltning, blant annet betaling for barnehageplass, egenbetaling ved opphold p? offentlig aldershjem, kloakk- og renovasjonsavgifter mv., eller til finansielle foretak i form av betalte banktjenester.

Historisk nasjonalregnskap

Historisk nasjonalregnskap er betegnelsen p? lange tidsserier i nasjonalregnskapet. P? 1950- og 1960-tallet ble det i SSB beregnet nasjonalregnskapstall tilbake til 1865. Som f?lge av senere hovedrevisjoner er disse tallene ikke lenger direkte sammenlignbare med tall som er beregnet for ?rene etter 1970. I SSB arbeides det imidlertid med ? revidere nasjonalregnskapstall for ?rene f?r 1970 for ? f? bedre sammenlignbarhet med nyere tall.

Ved Norges Handelsh?yskole er det utarbeidet historiske nasjonalregnskapstall for perioden 1830-1865.

Hovedaktivitet

Den aktivitet som bidrar til st?rst bruttoprodukt blant de aktiviteter som samme enhet utf?rer.

Hovedrevisjon/tallrevisjon

Hovedrevisjoner er periodiske revisjoner som gjennomf?res om lag hvert 5. ?r. Disse skiller seg fra l?pende revisjoner av forel?pige tall til endelige tall ved at de "endelige" tallene ogs? revideres. Ved de periodiske revisjonene vil dermed tidsseriene bakover i tid ogs? bli revidert. Det finnes konsistente tidsserier tilbake til 1970 for de fleste st?rrelser i nasjonalregnskapet. Det finnes ogs? tidsserier for enkelte tallst?rrelser som g?r lenger bakover i tid , omtalt som historisk nasjonalregnskap.

Hovedrevisjoner vil normalt omfatte innf?ring av nye definisjoner og klassifikasjoner, basert p? nye internasjonale retningslinjer, dvs. konseptuelle endringer. I tillegg vil nye beregningsmetoder basert p? ny statistikk bli innarbeidet. Dersom de periodiske revisjonene i hovedsak omfatter innarbeiding av ny statistikk, omtaler vi gjerne revisjonene som tallrevisjoner.

Husholdninger

Husholdninger er institusjonelle enheter med hovedfunksjoner ? tilby arbeidskraft, konsumere varer og tjenester. I tillegg ut?ves n?ringsvirksomhet.

Sektoren omfatter ?konsumentene i ?konomien?. Husholdningenes samlede konsum finansieres delvis av husholdningene selv, dels av offentlig forvaltning og av ideelle organisasjoner. Husholdningene produserer ogs? varer og tjenester for eget konsum, der boligtjenester fra egne boliger utgj?r den st?rste andelen av det egenproduserte konsumet. Ettersom boliger i borettslag og boligsameier behandles som selveide boliger regnes ogs? borettslag mv med i husholdningene i nasjonalregnskapet

Husholdningssektoren kan deles inn i delsektorer p? bakgrunn av sosio?konomiske kjennetegn. Det er det sosio?konomiske kjennetegn ved hovedinntektstaker i husholdningen som er bestemmende for hvilken delsektor en bestemt husholdning faller inn under.

Ideelle organisasjoner

Ideelle organisasjoner er institusjonelle enheter som tilbyr sine tjenester til husholdningene, og som hovedsakelig er engasjert i ikke-markedsrettet virksomhet. Deres hovedinntektskilder er overf?ringer fra offentlig forvaltning, medlemskontingenter og frivillige bidrag fra husholdningene og foretak.

Inkludert er blant annet religi?se organisasjoner, idrettslag, sosiale velferdsorganisasjoner, de politiske partiene, arbeidstakerorganisasjonene (LO, YS og AF), milj?vernorganisasjoner, samt en rekke andre interesseorganisasjoner. I tillegg inng?r enkelte enheter med ikke-kommersiell virksomhet innenfor barnehager, undervisning, helsetjenester og kulturell tjenesteyting.

Sektoren omfatter institusjonelle enheter med ulik organisering, blant annet legater og fond som er opprettet for veldedige og allmennyttige form?l og som er forvaltet av private eller offentlige institusjoner eller stiftelser. Enkelte privat eide AS-er som driver allmennyttig, ikke-markedsrettet aktiviteter rettet mot husholdningene inng?r ogs? i sektoren.

Ikke-finansielle foretak

Institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av varer eller ikke-finansielle tjenester. Et ikke-finansielt foretak er en institusjonell enhet som defineres som den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller ikke-finansielle tjenester, som har selvstendig beslutningsmyndighet og er i stand til ? utarbeide et fullt regnskap. I de fleste tilfeller vil foretaket v?re identisk med den juridiske enheten, f.eks. et aksjeselskap, men det kan ogs? v?re en samling juridiske enheter eller et kvasiforetak.

Kvasi-foretak er enheter som er klart avgrenset innenfor en juridisk enhet uten ? v?re juridisk enhet selv. Kvasi-foretakene har egne drifts- og balanseregnskap, stor grad av beslutningsautonomi og deres ?konomiske tilpasning er p? linje med andre ikke-finansielle foretak. De betraktes derfor som egne institusjonelle enheter i nasjonalregnskapssystemet.

Ikke-finansiell kapital

Kapitalobjekter som institusjonelle enheter ut?ver eiendomsrett over, individuelt eller kollektivt, og som kan gi eierne ?konomiske fordeler ved besittelse eller anvendelse over et visst tidsrom. Ikke-finansiell kapital omfatter produsert kapital: fast realkapital, lagerkapital og verdigjenstander (antikviteter, kunstgjenstander mv.), og ikke-produsert kapital: naturkapital og immateriell ikke-produsert kapital (patentbeskyttede eiendeler, leasingkontrakter og andre omsettelige kontrakter mv.).

Import av varer og tjenester

Verdien av varer og tjenester mottatt fra utlandet.

Indirekte m?lte bank- og finanstjenester

Finansielle foretak produserer tjenester som de ikke direkte tar betalt for gjennom gebyrer. De finansielle foretakene skaffer seg i stedet inntekter ved rentemarginer. Med det menes at finansinstitusjonene har lavere rente p? innskudd/innl?n enn p? utl?n. Siden det er knyttet administrasjon og ressursbruk til disse indirekte betalte bank- og finanstjenestene, betraktes de som produksjon i finansinstitusjonene og kalles indirekte m?lte bank- og finanstjenester. I tillegg til denne beregnede produksjonen har finansinstitusjonene ogs? inntekter (produksjon) fra betalte banktjenester (gebyrer) og provisjoner. Indirekte m?lte bank- og finanstjenester tilsvarer begrepet (eng): Financial Intermediation Services Indirectly Measured (FISIM). I nasjonalregnskapssystemet var de indirekte m?lte bank- og finanstjenestene som produksjon i finansn?ringene tidligere ikke fordelt p? anvendelser. Produksjonen gikk i sin helhet som et fradrag (korreksjonspost) i BNP. Fordeling av indirekte m?lte bank- og finanstjenester p? anvendelser, ble f?rste gang publisert i desember 2006, og tallene fordelt p? anvendelser er beregnet tilbake til 1970.

Individuelt konsum i offentlig forvaltning

Dette gjelder offentlige tjenester som kan knyttes til den enkelte konsument, blant annet undervisningstjenester, helsetjenester og sosial- og omsorgstjenester. Individuelt konsum i offentlig forvaltning er utgifter som offentlig forvaltning finansierer, men som husholdningene forbruker.

Innenlandsk produksjonsaktivitet

Omfatter produksjonsaktivitet hvor produksjonsenheten er definert som hjemmeh?rende i landet, dvs. n?r den ut?ver ?konomiske aktiviteter innenfor landets ?konomiske territorium over lengre tid (ett ?r eller mer).

Inntekts- og kapitalregnskapet

Del av nasjonalregnskapet som viser regnskap for de institusjonelle sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. De ?konomiske transaksjonene omfatter produksjon, inntektsopptjening (inklusive formuesinntekter), anvendelse av inntekt til konsum eller sparing, og kapitaloverf?ringer og nettofinansinvestering.

Inntekts- og kapitalregnskapet utarbeides p? ?rsbasis, og fra 2005 ogs? p? kvartalsbasis.

 

Institusjonelle enheter, bransjeenhet og lokal bransjeenhet (virksomhet)

Institusjonelle enheter er uavhengige ?konomiske akt?rer som har eiendomsrett til ?konomiske verdier, som kan stifte gjeld og engasjere seg i ?konomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter p? egne vegne. Eksempler p? institusjonelle enheter er foretak, husholdninger og offentlige forvaltningsenheter. Et foretak er en institusjonell enhet som defineres som den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, som har selvstendig beslutningsmyndighet og er i stand til ? utarbeide et fullt regnskap. I de fleste tilfeller vil foretaket v?re identisk med den juridiske enheten, f.eks. et aksjeselskap.

Et foretak omfatter én eller flere lokale bransjeenheter (virksomheter). De lokale bransjeenhetene (virksomhetene) er produksjonsenheter, som er inndelt etter hvilken ?konomisk aktivitet de ut?ver. Med aktivitet menes i denne sammenheng en prosess der ulike produksjonsfaktorer (r?varer, kapital og arbeidskraft) i samspill produserer varer eller tjenester. Alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som ut?ver samme eller lignende aktiviteter, utgj?r en n?ring.

Institusjonelle sektorer

Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard som benyttes i nasjonalregnskapet, men ogs? i annen statistikk og i ?konomiske analyser. ?konomien er delt inn i de fem innenlandske hovedsektorene ikke-finansielle foretak, finansielle foretak, offentlig forvaltning, husholdninger og ideelle organisasjoner, samt utlandet som utgj?r en egen sektor. Hovedsektorene kan deles opp i mer detaljerte sektorer. Hver sektor omfatter institusjonelle enheter med samme ?konomiske funksjon, for eksempel produksjon, formidling av kreditt eller konsum.

Sektorgrupperingen er basert p? anbefalingene i System of National Accounts (SNA) og European system of national and regional accounts (ESA), der anbefalingene i de sist oppdaterte retningslinjene (2008 SNA og ESA 2010) er innarbeidet i nasjonalregnskapets publiseringer fra og med november 2014.

Institusjonelt sektorregnskap

Det institusjonelle sektorregnskapet beskriver ?konomiske transaksjoner og balanser for de institusjonelle sektorene i nasjonalregnskapet. Det samlede institusjonelle sektorregnskapet bygger p? de institusjonelle enhetene, se Institusjonelle sektorer. Det institusjonelle sektorregnskapet er todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt p? finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt p? finansobjekter og motsektor.

Internasjonale reserver

Internasjonale reserver er sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer p? utlandet til bruk for valuta- og pengepolitikk. I Norge er det bare Norges Bank som har internasjonale reserver. Reserver eksisterer i utgangspunktet bare som fordringer, dvs. at utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) ikke skal registreres som "reservegjeld", men som portef?ljeinvesteringer i Norge.

Justert disponibel inntekt

Justert disponibel inntekt er definert som disponibel inntekt pluss naturaloverf?ringer fra offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner.

Kapitaloverf?ringer

Kapitaloverf?ringer omfordeler oppsparte midler eller formue mellom de ulike sektorene i ?konomien, og skiller seg fra l?pende overf?ringer ved at de inneb?rer anskaffelse eller avhendelse av en eller flere eiendeler for minst en av partene i transaksjonen. Uavhengig av om overf?ringene utf?res i kontanter eller i naturalier skal de f?re til en tilsvarende endring i de finansielle eller ikke-finansielle eiendelene som vises i balansen hos den ene eller begge parter i transaksjonen. De viktigste kapitaloverf?ringene omfatter kapitalskatter og investeringstilskudd.

Kapitalslit

Reduksjon i verdien av fast realkapital p? grunn av normal slitasje, skade og foreldelse.

Kollektivt konsum

Konsum i offentlig forvaltning som ikke kan knyttes til den enkelte konsument, blant annet alminnelig offentlig tjenesteyting, forsvar, politi og rettsvesen, og n?ringsform?l.

Kommuneforvaltning

Kommuneforvaltningen er en del av offentlig forvaltning og omfatter ikke-markedsrettet virksomhet som er direkte styrt og kontrollert av lokale og regionale politisk og administrative myndigheter. En sentral oppgave er produksjon av tjenester.

I kommuneforvaltningen inng?r kommuner, fylkeskommuner og kirkelige fellesr?d. I tillegg omfatter sektoren kommunale foretak, fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper, dersom disse driver ikke-markedsrettet virksomhet. De fleste forvaltningsforetakene finner vi innenfor vann- og avl?p, renovasjon, tjenester tilknyttet eiendomsdrift, offentlig administrasjon, helsetjenester, bibliotek- og museumsdrift samt innenfor drift av sports- og idrettsanlegg. Sektoren omfatter ogs? kommunale og fylkeskommunale l?nefond.

Konsum av tjenester

Utgifter i husholdninger til tjenester som er finansiert av husholdningene selv.

Konsum av tjenester m? ikke forveksles med personlig konsum av tjenester som ogs? omfatter tjenester som husholdningene forbruker, men som er finansiert av det offentlige.

Konsum av varer

Utgifter husholdninger til varer som er finansiert av husholdningene selv.

Konsum i alt

= Konsum i husholdninger + Konsum i ideelle organisasjoner + Konsum i statsforvaltningen + Konsum i kommuneforvaltningen

= Personlig konsum + Kollektivt konsum

F?rstnevnte relasjon definerer totale konsumutgifter i sektorene. Den andre definisjonen summerer opp totale konsumanskaffelser gjennom personlig konsum i husholdningene (individuelt konsum uavhengig av hvilke sektorer som b?rer konsumutgiftene) og kollektivt konsum i offentlig forvaltning.

Konsum i husholdninger

Husholdningenes egne utgifter til konsum, dvs. til anskaffelser av varer og tjenester for konsumform?l.

Varige og halv-varige konsumvarer - bortsett fra boliganskaffelser og verdigjenstander - regnes som konsumert i den perioden de blir anskaffet. Boliganskaffelser regnes som bruttoinvestering i fast realkapital, men over levetiden beregnes boligtjenester som inng?r l?pende i konsum i husholdninger. Husholdningenes anskaffelser av verdigjenstander (antikviteter, kunstgjenstander mv.) regnes som bruttoinvestering.

Konsum i ideelle organisasjoner

Ideelle organisasjoners utgifter til konsum. Disse utgiftene m?les ved totale produksjonskostnader, dvs. som sum av produktinnsats (varer og tjenester som ideelle organisasjoner disponerer til sine produksjonsform?l), l?nnskostnader (bruken av egen arbeidskraft), kapitalslit (bruken av egen produksjonskapital) og eventuelle netto n?ringsskatter, men fratrukket inntekt ved salg til andre sektorer. Konsumet i ideelle organisasjoner forbrukes i sin helhet av husholdningene, dvs. det inng?r i det personlige konsumet. En stor del av konsumet i ideelle organisasjoner vil v?re finansiert over offentlige budsjetter.

Konsum i kommuneforvaltningen

Kommuneforvaltningens utgifter til konsum. Disse utgiftene m?les ved totale produksjonskostnader, dvs. som sum av produktinnsats (varer og tjenester som kommuneforvaltningen disponerer til sine produksjonsform?l), l?nnskostnader (bruken av egen arbeidskraft), kapitalslit (bruken av egen produksjonskapital) og eventuelle netto n?ringsskatter, men fratrukket inntekter fra salg til andre sektorer (gebyrer). I tillegg kommer produktkj?p til husholdninger, dvs. kommunenes finansiering av varer og tjenester som husholdningene forbruker. Kommunenes tilskudd til private barnehager blir f.eks. betraktet som produktkj?p til husholdningene siden kommunene "betaler" deler av husholdningenes konsum av barnehagetjenester.

Konsumet i kommuneforvaltningen deles i to hovedkategorier: kollektivt konsum som er forvaltningens eget konsum, og individuelt konsum som forbrukes av husholdningene (personlig konsum).

Konsum i offentlig forvaltning

= Konsum i statsforvaltningen + Konsum i kommuneforvaltningen

= Individuelt konsum i offentlig forvaltning + Kollektivt konsum

Konsum i statsforvaltningen

Statsforvaltningens utgifter til konsum. Disse utgiftene m?les ved totale produksjonskostnader, dvs. som sum av produktinnsats (varer og tjenester som statsforvaltningen disponerer til sine produksjonsform?l), l?nnskostnader (bruken av egen arbeidskraft), kapitalslit (bruken av egen produksjonskapital) og eventuelle netto n?ringsskatter, men fratrukket gebyrer. I tillegg kommer produktkj?p til husholdninger som for eksempel refusjoner ved kj?p av legemidler, refusjoner for egenbetalinger til allmennleger osv.

Konsumet i statsforvaltningen deles i to hovedkategorier: kollektivt konsum som er forvaltningens eget konsum, og individuelt konsum som forbrukes av husholdningene (personlig konsum).

Konsumvarer; varige, halv-varige og ikke-varige

Varige og halv-varige konsumvarer ("durables") er definert som konsumvarer som kan brukes flere ganger eller kontinuerlig over en periode p? ett ?r eller lenger. Som varige konsumvarer regnes bl.a. motorkj?ret?yer, m?bler, komfyrer, kj?leskap, vaskemaskiner, TV, musikkanlegg, EDB-utstyr, ur og smykker. Gruppen halv-varige konsumvarer omfatter bl.a. kl?r, skot?y, kj?kkenutstyr, sportsutstyr og b?ker. Ikke-varige konsumvarer inkluderer matvarer, drikkevarer, tobakk, legemidler, bensin, kosmetikk, aviser mv.

Kontantprinsippet

Regnskapsprinsipp hvor registreringen av en transaksjon bestemmes ut fra betalingstidspunktet.

Kontoplan

Kontoplanen inneholder en opplisting av alle kontospesifikasjoner i nasjonalregnskapet, det vil si produksjonskonti, konsumkonti mv. Kontoplanen er basert p? de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen gir ramme og innhold for produksjon av nasjonalregnskapsstatistikk. Kontoplanen inneholder ogs? en rekke grupperinger for ulike st?rrelser i nasjonalregnskapet.

Korreksjon for sparing i pensjonsfond

Korreksjonen er innf?rt for ? kunne f?re netto premier til kollektive pensjons- og livsforsikringsordninger b?de som en l?pende utgift og som en finansiell investering.

Kryssl?pstabell/tilgangs- og anvendelsestabell

Kryssl?pstabeller (p? engelsk input-output) er av to slag: rektangul?re som beregnes i nasjonalregnskapet, og kvadratiske som avledes fra rektangul?re tabeller p? grunnlag av bestemte forutsetninger om produksjonsstruktur og markedsadferd. De rektangul?re kryssl?pstabellene omtales som tilgangs- og anvendelsestabeller eller produktkryssl?p. Disse gir en tallmessig oversikt over tilgang og anvendelse av varer og tjenester for hele ?konomien. Tilgangstabellen viser tilgangen av varer og tjenester (produkter) fra innenlandsk produksjon i de respektive n?ringer og fra import. Anvendelsestabellen viser anvendelsen av produkter til produktinnsats i n?ringene og til sluttanvendelse (konsum, investering, eksport). Kvadratiske kryssl?pstabeller viser leveransene fra hver n?ring til andre n?ringer og til sluttanvendelse. Alternativt kunne produkt x produkt leveranser v?rt vist istedenfor n?ring x n?ring leveranser som benyttes i Norge.

Kvartalsvis nasjonalregnskap

Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) er et system for beregning av kvartalsvise tall og forel?pige ?rstall i nasjonalregnskapet. Kvartalsvise tall publiseres fire ganger i ?ret, om lag 50 dager etter kvartalets utl?p. Det siste ?rlige endelige nasjonalregnskapet gir det niv?messige utgangspunktet (basis?r) for beregningene. I tillegg utnyttes en rekke korttidsstatistikker. KNR-beregningene omfatter tall b?de i l?pende og faste priser. Det beregnes ogs? sesongjusterte tall for flere av st?rrelsene i det kvartalsvise nasjonalregnskapet.

Det foreligger kvartalsvise tall tilbake til 1978, som er avstemt mot endelige ?rstall i nasjonalregnskapet.

Lagerendring

Anskaffelser av varer som inng?r i lagerkapital minus varer som er fjernet fra lagerkapitalen inklusive normalt tap mens varene enn? ligger p? lager. Produkter under arbeid inng?r i lagerendringen, ogs? produkter under arbeid ved avlingsvekst (slaktedyr, f?rbeholdning, fiskeyngel). Produksjon av plattformmoduler og rigger blir imidlertid ikke regnet som lagerendring, men som bruttoinvestering i fast realkapital etter hvert som prosjektet skrider fram (p?l?pt verdi).

L?nn

Godtgj?relse til arbeidstakere for arbeidsinnsats i innenlandsk produksjonsaktivitet. L?nn best?r av kontantl?nn og naturall?nn. Kontantl?nn inkluderer overtidsgodtgj?relse, feriepenger og utbetalt l?nn ved sykdom innenfor arbeidsgiverperioden (16 dager i henhold til dagens sykel?nnsordning). Naturall?nnen best?r av varer og tjenester, eller andre fordeler, som stilles til r?dighet gratis eller til redusert pris for arbeidstakerne, og som kan benyttes til eget bruk. Naturall?nn omfatter blant annet verdien av gratis mobiltelefon, rentefordel ved l?n i arbeidsforhold og gratisreiser for ansatte i enkelte transportn?ringer.

L?nn per utf?rte timeverk

Forholdstallet mellom l?nn og antall utf?rte timeverk for l?nnstakere.

L?nnskostnader

= L?nn + Arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier

L?nnstakere

Omfatter sysselsatte personer som har l?nn som viktigste arbeidsinntektskilde.

L?pende overf?ringer

L?pende overf?ringer omfordeler inntekter mellom de ulike sektorene i ?konomien. De viktigste l?pende overf?ringene gjelder overf?ringer innen offentlig forvaltning, overf?ringer fra offentlig forvaltning til offentlig forretningsdrift og til ideelle organisasjoner, samt overf?ringer fra utlandet til innenlandske sektorer.

L?pende priser

Verditall m?lt i priser som gjelder for den samme periode som transaksjonene registreres.

Markedsrettet produksjon, produksjon for eget bruk og annen ikke-markedsrettet produksjon

Markedsproduksjon inkluderer salg av produkter til ?konomisk signifikante priser, produkter som brukes til naturalier, internleveranser mellom ulike virksomheter i et foretak, eller produkter som legges til lagerbeholdninger av ferdigvarer og produkter under arbeid. ?konomisk signifikante priser inneb?rer normalt at produksjonen selges til priser som over tid medf?rer at salgsinntektene overstiger produksjonskostnadene.

Ikke-markedsrettet produksjon omfatter offentlig forvaltning, produksjon i ideelle organisasjoner og produksjon for eget bruk. I realregnskapet er produksjon for eget bruk skilt ut for n?ringene innen jordbruk, jakt og viltstell, fiske og fangst, boligtjenester fra egen bolig mv. Produksjon i offentlig forvaltning og produksjon i ideelle organisasjoner er ogs? n?ringsfordelt.

Markedsverdi

Bruttonasjonalproduktet (BNP) er m?lt i markedsverdi, definert som summen av bruttoproduktet over alle n?ringer m?lt i basisverdi, tillagt summen av alle produktskatter og fratrukket summen av alle produktsubsidier.

Nasjonalformue

Nettoformuen til en nasjon, definert som summen av ikke-finansiell kapital og netto finanskapital overfor utlandet.

Nasjonalinntekt

= Bruttonasjonalinntekt - Kapitalslit

Naturaloverf?ringer

Overf?ring av varer eller framskaffelse av tjenester uten betaling. For offentlig forvaltning tilsvarer verdien av naturaloverf?ringer verdien av individuelt konsum i offentlig forvaltning, inklusive konsumkj?p av varer og tjenester fra markedet formidlet videre til husholdningene.

Naturkapital

Ikke-produsert kapital som forekommer i naturen, og som det knytter seg eiendomsrett til. Omfatter ikke milj?kapital som det ikke er eller vil kunne fastsettes eiendomsrett til, f.eks. luft eller ?pent hav. Naturkapital omfatter grunn, grunnforekomster (r?olje og naturgass mv.), ikke-dyrkede biologiske ressurser og vannressurser.

Netto anskaffelse av ikke-finansiell kapital

= Anskaffelse av ikke-finansiell kapital - Kapitalslit

Nettofinansinvestering

Det netto bel?p som et land eller en sektor har tilgjengelig for ? finansiere direkte eller indirekte andre land eller sektorer. Nettofinansinvestering er saldoposten mellom sparing, netto kapitaloverf?ringer og netto anskaffelse av ikke-finansiell kapital.

Nettofinansinvestering for Norge

= Brutto sparing for Norge - Anskaffelse av ikke-finansiell kapital + Kapitaloverf?ringer fra utlandet, netto

= Sparing for Norge - Anskaffelse av ikke-finansiell kapital + Kapitalslit - Kapitaloverf?ringer til utlandet + Kapitaloverf?ringer fra utlandet

= Driftsbalansen overfor utlandet + Kapitaloverf?ringer fra utlandet, netto

N?ring

Alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som ut?ver samme eller lignende aktivitet, utgj?r en n?ring. N?ringsinndelingen i nasjonalregnskapet er basert p? SSBs Standard for n?ringsgruppering SN2007, som bygger p? EU-standarden NACE Rev.2 (Nomenclature générale des Activités economiques dans les Communautés Européenes). ?rsregnskapet i nasjonalregnskapet utarbeides p? et niv? som tilsvarer om lag 130 n?ringer. Tallene blir imidlertid ikke publisert s? detaljert, det mest detaljerte n?ringsniv?et ved publisering tilsvarer Eurostats inndeling A64, men med nasjonal tilpasning for ? f? fram n?ringer som er viktig for norsk ?konomi.

Det kvartalsvise nasjonalregnskapet utarbeides p? et mer aggregert niv? med om lag 60 n?ringer. Nasjonalregnskapet inneholder ulike aggregeringsniv?er for publiserings- og rapporteringsform?l med utgangspunkt i n?ringsinndelingene i ?rsregnskapet og kvartalsregnskapet.

N?ringsskatter

Overf?ringer til offentlig forvaltning fra innenlandske produsenter i form av skatter og avgifter som er knyttet til produksjonsvirksomheten, men som ikke varierer i takt med produksjonen av produkter. De viktigste n?ringsskattene er knyttet til utvinning av r?olje og naturgass (produksjonsavgift, arealavgift mv.).

N?ringssubsidier

Overf?ringer fra offentlig forvaltning til innenlandske produsenter i form av st?tteutbetalinger som er knyttet til produksjonsvirksomheten, men som ikke varierer i takt med produksjonen av produkter. De viktigste n?ringssubsidiene er knyttet til jordbruk.

Offentlige ikke-finansielle foretak

Alle ikke-finansielle foretak og kvasiforetak som kontrolleres av offentlige forvaltningsenheter. Omfatter statens forretningsdrift, statlig eide foretak og kommunale foretak.

Offentlig forvaltning

Offentlig forvaltning best?r av institusjonelle enheter som er ikke-markedsprodusenter av varer og tjenester for individuelt og kollektivt konsum og hovedsakelig er finansiert av obligatoriske betalinger fra enheter i andre sektorer, samt alle institusjonelle enheter med prim?r oppgave og omfordele nasjonal inntekt og formue. Oppgavene til offentlig forvaltning er ? ivareta et politisk ansvar, ? iverksette og h?ndheve reguleringer, produsere varer og tjenester for individuelt og kollektivt konsum, samt omfordele inntekt og formue.

Delsektorer:

  • Statsforvaltningen
  • Kommuneforvaltningen

Offentlig forvaltning m? ikke forveksles med offentlig sektor, som i tillegg til offentlig forvaltning ogs? omfatter offentlig kontrollerte ikke-finansielle og finansielle foretak.

Omvurderinger

Viser bl.a. endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet, som ikke skyldes kj?p- og salgstransaksjoner. Beregningen av omvurderingene baseres i f?rste rekke p? svingninger i valutakurser, men tar ogs? hensyn til kursutviklingen p? Norges Banks og Statens pensjonsfonds beholdninger av utenlandske verdipapirer.

Omvurderinger har ogs? et mer generelt innhold i nasjonalregnskapet som kapitalgevinster og kapitaltap.

Personlig konsum

= Konsum i husholdninger + Konsum i ideelle organisasjoner + Individuelle konsumutgifter i
statsforvaltningen + Individuelle konsumutgifter i kommuneforvaltningen

Alt personlig konsum tilordnes husholdninger, dvs. bare husholdninger har anskaffelser i form av individuelt konsum.

Portef?ljeinvesteringer

Portef?ljeinvesteringer omfatter kj?p/salg av verdipapirer, andeler i verdipapirfond og andelsforetak, grunnfondsbevis samt derivater (avledede instrumenter) som ikke skal klassifiseres som direkte investeringer eller internasjonale reserver. Plasseringene av Statens pensjonsfond - utland inng?r ikke i internasjonale reserver, selv om det er Norges Bank som st?r for plasseringene. Disse plasseringene skal f?res som portef?ljeinvesteringer n?r de gjelder utenlandske verdipapirer. De viktigste verdipapirene er aksjer, obligasjoner, sertifikater og statskasseveksler.

Prim?re inntekter

Inntekter som tilfaller hjemmeh?rende institusjonelle enheter som en f?lge av deres deltakelse i produksjonsvirksomhet eller ved eierskap til produksjonskapital. I st?rrelsen "prim?re inntekter" inng?r s?ledes de rene produksjonsinntekter, samt finansinntekter i form av renter eller aksjeutbytte.

Produksjon

Verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet, dvs. fra markedsrettet virksomhet, produksjon for eget bruk og ikke-markedsrettet virksomhet i offentlig forvaltning og i ideelle organisasjoner.

Produksjon av varer og tjenester er ikke det samme som salg av varer og tjenester. Produksjon publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi).

I offentlig forvaltning og annen ikke-markedsrettet virksomhet bestemmes produksjon som sum av l?nnskostnader, netto produksjonsskatter, kapitalslit og produktinnsats.

Produksjon og inntektsopptjening

Produksjonskontoen inneholder de aktiviteter som inng?r for ? produsere varer og tjenester i institusjonelle sektorer, dvs. alle transaksjoner som direkte er knyttet til produksjon. Produksjonskontoen inneholder saldoposten bruttoprodukt, inntektsopptjeningssektoren inneholder saldoposten driftsresultat.

Produksjons- og inntektskontiene

Inntekts- og kapitalregnskapet er bygd opp omkring en sekvens av sammenhengende konti som er knyttet til ulike typer av ?konomisk aktivitet som finner sted i en gitt periode, sammen med balanseoppstillinger hvor beholdninger av eiendeler og gjeld ved begynnelsen og slutten av perioden inng?r. Produksjons- og inntektskontiene viser produksjon av varer og tjenester, opptjening av inntekt ved produksjon, allokering og reallokering av inntekt mellom eller innen institusjonelle sektorer, og anvendelse av inntekt til konsum eller sparing.

Produksjonsskatter

= Produktskatter + N?ringsskatter

Produksjonssubsidier

= Produktsubsidier + N?ringssubsidier

Produkter

Varer og tjenester som skapes innenfor det som er definert som produksjonsavgrensningen i nasjonalregnskapet. Produktgrupperingen er basert p? EUs sentrale produktklassifikasjon CPA (Statistical Classification of Products by Activity in the European Community). CPA er en produktgruppering etter n?ring, dvs. karakteristiske produkter innen hver n?ring, og som er knyttet til standarden for n?ringsgruppering NACE Rev.2. I det norske nasjonalregnskapet inneholder ?rsregnskapet om lag 700 produkter (varer og tjenester).

Produkter under arbeid

Varer og tjenester som er delvis fullf?rte, men som vanligvis ikke overtas av andre enheter uten videre bearbeiding, eller som ikke er ferdigutviklet og fortsatt skal v?re under produksjon hos samme produsent i en etterf?lgende periode.

Produktinnsats

Verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester i innenlandsk produksjonsaktivitet, unntatt kapitalslit (bruk av fast realkapital).

Det foreligger mer presise definisjoner i 2008 SNA og ESA 2010, i f?rste rekke for avgrensningene mot bruttoinvestering i fast realkapital og mot l?nnskostnader. Produktinnsatsen gjelder anvendte (forbrukte), og ikke innkj?pte, varer og tjenester.

Produktskatter

Overf?ringer fra innenlandske produsenter til offentlig forvaltning i form av skatter og avgifter som varierer i takt med produksjonen av produkter, eller er knyttet til produkter p? annen m?te. De viktigste produktskattene m?lt i verdi er merverdiavgift, avgift p? motorkj?ret?yer, bensinavgift, og avgift p? alkoholholdige drikkevarer.

Produktsubsidier

Overf?ringer fra offentlig forvaltning til innenlandske produsenter og som varierer i takt med produksjonen av produkter, eller er knyttet til produkter p? annen m?te. De viktigste produktsubsidiene er subsidier til forskning, subsidier p? jordbruksprodukter, og subsidier til privat undervisning.

P?l?ptprinsippet

Regnskapsprinsipp for registrering av en transaksjon. P?l?ptprinsippet betyr at man registrerer produksjonen n?r den finner sted, ikke n?r den betales av en kj?per, og salget av en eiendel registreres n?r eiendelen skifter eier, ikke n?r den blir betalt. Renter, skatter og avgifter registreres i den regnskapsperioden de p?l?per, uansett om de er betalt i denne perioden eller ikke. Transaksjoner i nasjonalregnskapet skal i utgangspunktet registreres etter p?l?ptprinsippet, men i enkelte tilfeller vil det v?re slik at tilgjengelig informasjon bare gir tidspunktet for n?r betaling skjer, og ikke n?r en eiendel for eksempel skifter eier. Dette er s?rlig et problem for enkelte skatter. I disse tilfellene vil nasjonalregnskapet bruke konvensjonelle metoder for ? beregne tidspunktet for n?r skatten regnes p?l?pt.

Reinvestert fortjeneste

Reinvestert fortjeneste er den del av et selskaps (investeringsobjekts) resultat etter skattekostnad, og som ikke deles ut som utbytte til aksjon?rene, men som holdes tilbake i selskapet (investeringsobjektet). Reinvestert fortjeneste er alts? differansen mellom det totale resultatet og faktisk utbetalt utbytte. Motposten til inntektsposten reinvestert fortjeneste finnes i finansregnskapet under samme betegnelse. Et tilbakeholdt overskudd i et direkte investeringsselskap, representert ved et positivt tall for posten direkte investering, blir i utenriksregnskapet vist som en investeringstransaksjon som ?ker investors fordringer p? investeringsselskapet. Dersom utbetalt utbytte overstiger resultatet, blir reinvestert fortjeneste negativ, noe som kan tolkes som en desinvestering (tapping).

Rente- og st?nadsbalansen

= Inntekter og overf?ringer fra utlandet - Utgifter og overf?ringer til utlandet

= L?nn fra utlandet + Renteinntekter fra utlandet + Aksjeutbytte mv. fra utlandet + Reinvestert fortjeneste fra utlandet + Andre l?pende overf?ringer fra utlandet - L?nn til utlandet - Renteutgifter til utlandet - Aksjeutbytte mv. til utlandet - Reinvestert fortjeneste til utlandet - Andre l?pende overf?ringer til utlandet

SAM

Social Accounting Matrices. Samfunnsmessige regnskapsmatriser som representerer en form for satellittregnskap med mer utbygde sammenhenger mellom tilgangs- og anvendelsestabeller og institusjonelle sektorer med s?rlig vekt p? husholdninger og sysselsetting.

Satellittregnskap

Satellittregnskap er betegnelsen p? et regnskap som i utgangspunktet bygger p? nasjonalregnskapsbegreper og nasjonalregnskapstall, men der man foretar en spesiell tilpasning for ? belyse et bestemt ?konomisk fenomen eller omr?de mer inng?ende, eller fra en annen synsvinkel enn i det ordin?re nasjonalregnskapet. Dette kan gj?res ved ? legge til grunn et litt annet konsept, for eksempel ved ? bruke en annen klassifisering av n?ringer, og eventuelt ved ? komplettere med et alternativt tallgrunnlag i deler av regnskapet. Andre definisjoner enn nasjonalregnskapets kan ogs? bli lagt til grunn. For Norge er det utarbeidet satellittregnskapene for turisme, for helseutgifter, for ?konomi og milj?, og for ideelle og frivillige organisasjoner.

Selvstendige

Sysselsatte selvstendige er personer som er eiere, alene eller sammen med andre, i de personlige foretakene der de arbeider. Familiearbeidskraft uten fast avtalt l?nn, og som arbeider i et foretak som eies av et annet familiemedlem, regnes som selvstendig.

Skadeforsikringspremier, netto

Best?r av de faktiske premiene som forsikringstaker betaler for ? oppn? dekning i regnskapsperioden (opptjente premier), og de tilleggspremier fra formuesinntekt som er tilskrevet forsikringstaker (avkastning p? forsikringskrav), fratrukket en tjenesteandel for forsikringsselskapene som administrerer forsikringen (verdien av forsikringstjenesten).

Skatter p? inntekt, formue

Omfatter alle tvungne, ikke-gjengjeldte betalinger i kontanter eller i naturalier som offentlig forvaltning og utlandet regelmessig p?legger institusjonelle enheters inntekt og formue, samt enkelte periodiske avgifter som beregnes verken p? inntekt eller formue. Skatter p? inntekt og formue deles inn i inntektsskatter, og andre l?pende skatter.

Sluttanvendelse i alt

= Konsum i alt + Bruttoinvestering i fast realkapital + Lagerendring + Eksport

Sluttanvendelseskomponenter

Omfatter konsum (i husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig forvaltning), bruttoinvestering i fast realkapital, lagerendring og eksport.

Sparerate for husholdningene

Sparing som andel av disponibel inntekt for husholdningene.

SNA

System of National Accounts. Internasjonal standard for nasjonalregnskap. Det norske nasjonalregnskapet bygger fra og med h?sten 2014 p? 2008 SNA, som er utarbeidet av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU/Eurostat i fellesskap. 2008 SNA erstatter den tidligere utgaven 1993 SNA.

Sparing for Norge

= Disponibel inntekt for Norge - Konsum i alt

= Nettofinansinvestering for Norge + Anskaffelse av ikke-finansiell kapital + Kapitaloverf?ringer, netto - Kapitalslit

F?rstnevnte definisjon er standarddefinisjonen som gjelder direkte. Den andre definisjonen knytter sammen finansregnskapet med produksjons- og inntektsregnskapet.

Sparing i finansielle foretak

= Disponibel inntekt - Korreksjon for endring i husholdningenes netto pensjonsfond (korreksjonen er relevant for undersektoren livsforsikringsselskaper og pensjonskasser og –fond).

Sparing i husholdningene

= Disponibel inntekt + Korreksjon for endring i husholdningenes netto pensjonsfond - Konsum i husholdninger

Statistiske avvik

I arbeidet med nasjonalregnskapet gjennomf?res det en avstemming av tilgang og anvendelse p? detaljert produktniv?. Fra disse beregningene framkommer posten "lagerendring og statistiske avvik" som residualbestemt uten at det er mulig ? ansl? hvor mye av dette som skyldes statistiske avvik, dvs. uoverensstemmelser i datagrunnlaget.

Tabeller som viser bruttoprodukt etter n?ring fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet inneholder ogs? en post "statistiske avvik", som framkommer som differansen mellom samlet beregnet sluttanvendelse minus import og forel?pig beregnet bruttonasjonalprodukt. M?lt i faste priser vil denne posten v?re null. M?lt i l?pende priser vil det normalt framkomme et tall forskjellig fra null p? grunn av mindre un?yaktigheter i beregningen av prisene for de ulike produktene.

Stats- og trygdeforvaltningen

Er en del av sektoren offentlig forvaltning. Sektoren omfatter ikke-markedsrettet virksomhet som er direkte styrt og kontrollert av sentrale politisk og administrative myndigheter. Viktige oppgaver er produksjon av tjenester for konsum til reduserte priser eller gratis, ? iverksette og h?ndheve reguleringer og omfordeling av inntekt og formue.

Statens pensjonsfond inng?r i sektoren.

Statens forretningsdrift, statlig eide foretak, og statlige l?neinstitusjoner regnes ikke som en del av statsforvaltningen.

St?nader

St?nader er overf?ringer i kontanter eller i naturalier fra offentlig forvaltning eller ideelle organisasjoner til husholdninger, organisert i eller utenfor kollektive sosialforsikringsordninger. Som st?nader regnes sykepenger, dagpenger, alders- og uf?repensjoner mv. Dessuten inkluderer begrepet beregnede trygde- og pensjonspremier fra foretak.

St?nader og l?pende overf?ringer til utlandet, netto

Netto l?pende overf?ringer til utlandet utenom formuesinntekt og l?nn til utlandet, netto. Denne posten representerer forskjellen mellom BNI og brutto disponibel inntekt for Norge.

Sysselsatte personer

Antall personer som er sysselsatt i innenlandsk produksjonsaktivitet. Sysselsatte personer omfatter personer som arbeider deltid, personer som inne til f?rstegangs milit?r- eller sivilarbeidstjeneste, og personer som er midlertidig frav?rende fra inntektsgivende arbeid pga. sykdom, ferie, permisjon mv. Utenlandske l?nnstakere (ikke-hjemmeh?rende personer) som er sysselsatt i innenlandsk produksjonsaktivitet, herunder utenlandske sj?menn p? norskeide og innleide skip, er ogs? inkludert i sysselsettingsbegrepet.

Sysselsatte personer er gjennomsnittstall over et ?r (eller kvartal), og er fordelt p? n?ring, yrkesstatus (l?nnstakere eller selvstendige), og kj?nn.

Tilgang i alt

= Produksjon (basisverdi) + Produktskatter - Produktsubsidier + Import

= Produksjon (produsentverdi) + Importskatter + Merverdiavgift + Toll + Import

Trygde- og pensjonspremier

Omfatter arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier, l?nnstakers trygde- og pensjonspremier og selvstendiges og ikke-sysselsattes trygde- og pensjonspremier.

Utenriksregnskap

Utenriksregnskapet, som i Norge er integrert i nasjonalregnskapet, er en statistisk oversikt over Norges ?konomiske transaksjoner med utlandet i en gitt tidsperiode. Utarbeidingen av utenriksregnskapet f?lger IMFs anbefalinger i Balance of Payments Manual. BMP6, som er harmonisert med 2008 SNA og erstatter den tidligere versjonen BPM5, er innarbeidet i utenriksregnskapet fra november 2014. Statistikken ble publisert p? l?pende m?nedsbasis fram til 2005, og p? kvartalsbasis fra 1. kvartal 2005.

Utenriksregnskapet best?r av tre hoveddeler: et driftsregnskap, et kapitalregnskap og et finansregnskap. Driftsregnskapet gir en oversikt over Norges inntekter og utgifter overfor utlandet, mens kapitalregnskapet viser kj?p og salg av patenter, rettigheter mv., og kapitaloverf?ringer uten motytelser. Finansregnskapet viser endringer i gjelds- og fordringsforholdene som Norge har mot utlandet.

Den f?rste delen av driftsregnskapet viser eksport og import av varer og tjenester, og har eksportoverskudd som saldo. Den andre delen er et inntektsregnskap overfor utlandet, og viser l?nn, formuesinntekter og formuesutgifter som renter, aksjeutbytte o.l., samt l?pende overf?ringer uten motytelse. Denne delen betegnes gjerne som rente- og st?nadsbalansen. Ved ? summere saldoene p? de to delene kommer en fram til overskudd eller underskudd p? driftsregnskapet overfor utlandet.

I finansregnskapet inng?r finanstransaksjoner i form av kj?p og salg av fordrings- og gjeldsposter. Totale fordringstransaksjoner fratrukket totale gjeldstransaksjoner gir netto kapitaltransaksjoner, benevnt nettofinansinvesteringer. Ved ? korrigere nettofinansinvesteringer for omvurderinger og andre volumendringer, kommer en fram til endring i Norges nettogjeld/fordringer overfor utlandet.

Utf?rte timeverk

Antall timeverk utf?rt av alle sysselsatte personer (l?nnstakere og selvstendige) i l?pet av et ?r i innenlandsk produksjonsaktivitet. Timeverkene gjelder arbeid utf?rt innenfor effektiv normalarbeidstid, med tillegg for utf?rt overtid og fradrag for frav?r pga. sykdom, permisjon, ferie og eventuelle arbeidskonflikter.

Antall utf?rte timeverk er ogs? p?virket av kalendermessige forhold (bevegelige helligdager og skudd?r). Antall arbeidsdager vil kunne variere med inntil 3 dager fra ett ?r til det neste.

Utlandet

Denne institusjonelle sektoren omfatter utenlandske institusjonelle enheter som foretar transaksjoner med innenlandske/hjemmeh?rende institusjonelle enheter, eller har annen tilknytning til de innenlandske enhetene av ?konomisk karakter.

Vare- og tjenestebalansen

= Eksport av varer og tjenester - Import av varer og tjenester

Verdisett

Tilgang av produkter verdsettes i basisverdi, anvendelse av produkter verdsettes i kj?perverdi. Kj?perverdien er den verdien som kj?peren faktisk betaler for produktene, inklusive eventuelle produktskatter minus produktsubsidier, og inklusive eventuelle transportkostnader. Refunderbar inng?ende merverdiavgift er ikke inkludert i kj?perverdien. Eksport verdsettes til fob, import verdsettes til cif (for internasjonal rapportering beregnes ogs? total import til fob).

Volumendring og prisendring

Alle volumendringstall og prisendringtall i nasjonalregnskapet beregnes som prosentvis endring fra ?ret f?r, eventuelt samme kvartal ?ret f?r. Utgangspunktet for fastprisberegningene er et integrert produktkryssl?p i l?pende priser. Tall i faste priser beregnes ved deflatering (verditall i l?pende priser divideres med prisindekser) p? et detaljert produktniv?. Med volumendring menes endringen av fastpristallet fra ett ?r til et annet. Bruttoprodukt i faste priser framkommer ved s?kalt dobbeltdeflatering, det vil si at produksjon og produktinnsats deflateres separat.

Ytelser fra kasser og fond

Ytelser som utbetales til n?rmeste familie ved forsikredes d?d (vanligvis ved d?dsfall i tjenesten), eller ytelser som utbetales ved arbeidsopph?r, eller i forbindelse med at forsikrede blir arbeidsuf?r.

?konomisk territorium

Et lands ?konomiske territorium omfatter det geografiske omr?det som administreres av landets regjering, og der personer, varer, tjenester og kapital beveger seg fritt. Det ?konomiske territoriet inkluderer ogs? det nasjonale luftrommet, sj?territoriet, den delen av landets kontinentalsokkel som landet har eksklusive rettigheter til, og dessuten geografiske territorier som ligger i utlandet og som i henhold til avtaler brukes av landets offentlige myndigheter (ambassader, konsulater, milit?rbaser, vitenskapelige baser osv.). Det ?konomiske territoriet omfatter ogs? forekomster av olje og naturgass utenfor landets kontinentalsokkel, som utvinnes av enheter hjemmeh?rende p? landets territorium.

?rsl?nnsvekst, p?l?pt

P?l?pt ?rsl?nn i nasjonalregnskapet er definert som l?nnen en l?nnstaker normalt vil motta i l?pet av kalender?ret dersom vedkommende jobber full tid, ikke har frav?r og ikke jobber overtid. ?rsl?nnen omfatter fastl?nn inklusive etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg knyttet til arbeidets art. Naturall?nn, overtidsl?nn og sluttvederlag er ikke inkludert.

?rsverk, heltidsekvivalenter

Antall ?rsverk, heltidsekvivalenter er definert som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber (med andel av fulltidsjobb som vekt).

Kontakt