Fylkesfordelt nasjonalregnskap

            Oppdatert: 19. november 2021

            Neste oppdatering: Forel?pig ikke fastsatt

            Volumvekst for Rogaland, 2018-2019
            Volumvekst for Rogaland, 2018-2019
            7,4
            %

            Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

            Fylkesfordelt nasjonalregnskap, per innbygger og per sysselsatt. Fylkesfordelt bruttoprodukt er i basisverdi.
            Fylkesfordelt nasjonalregnskap, per innbygger og per sysselsatt. Fylkesfordelt bruttoprodukt er i basisverdi.
            BNP per innbyggerBNP per sysselsatt
            20192019
            Hele landet. Markedsverdi666 3341 256 473
            Hele landet. Basisverdi591 7921 115 914
            Fylkene. Basisverdi::
            ?stfold (-2019)367 879858 813
            Akershus (-2019)469 491994 045
            Oslo873 9521 204 677
            Hedmark (-2019)389 451828 633
            Oppland (-2019)390 895783 672
            Buskerud (-2019)424 899897 948
            Vestfold (-2019)380 703841 132
            Telemark (-2019)420 367922 342
            Aust-Agder (-2019)356 982824 090
            Vest-Agder (-2019)432 561865 462
            Rogaland553 640991 060
            Hordaland (-2019)500 210954 554
            Sogn og Fjordane (-2019)467 858837 031
            M?re og Romsdal472 439902 446
            Tr?ndelag - Tr??ndelage476 704..
            S?r-Tr?ndelag (-2017)::
            Nord-Tr?ndelag (-2017)::
            Nordland - Nordlánnda459 192901 787
            Troms - Romsa (-2019)483 086867 901
            Finnmark - Finnmárku (-2019)473 315869 296
            Svalbard1 041 333
            Kontinentalsokkelen60 968 889
            Standardtegn i tabeller

            Om statistikken

            I Fylkesfordelt nasjonalregnskap er hovedst?rrelser fra det endelige ?rlige nasjonalregnskapet fordelt p? fylker og landsdeler. Tall for siste publiserte ?rgang er forel?pige.

            Se Begreper i nasjonalregnskapet for definisjon av variabler og forklaring p? andre begreper benyttet i nasjonalregnskapet.

            Kontoplanen i nasjonalregnskapet inneholder en opplisting av kontospesifikasjonene i nasjonalregnskapet. Den tar utgangspunkt i de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene i 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen gir ramme og innhold for produksjon av nasjonalregnskapsstatistikk.

            Navn: Fylkesfordelt nasjonalregnskap

            Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

            Forel?pig ikke fastsatt

            Seksjon for nasjonalregnskap

            Fylkesfordelte tall

            Fylkesfordelt nasjonalregnskap for ?r t-2 publiseres i desember i ?r t. Flere av de statistiske kildene i det endelige nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medf?rer ogs? at det tar relativt lang tid f?r det fylkesfordelte nasjonalregnskapet blir ferdigstilt.

            Eurostat

            Ikke relevant

            Form?let med det fylkesfordelte nasjonalregnskapet er ? gi en sammenfattende oversikt over hvordan den ?konomiske virksomheten, beskrevet ved sentrale st?rrelser i nasjonalregnskapet, fordeler seg p? fylker og landsdeler.

            Det norske nasjonalregnskapet er basert p? internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap i System of National Accounts (SNA), publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken, og den europeiske standarden The European System of National and Regional Accounts (ESA). ESA er basert p? SNA, men fokuserer mer p? forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inng?elsen av E?S-avtalen i 1994 er Norge p?lagt ? f?lge retningslinjene i ESA.

            Siden et viktig form?l med nasjonalregnskapet er ? gi et mest mulig korrekt bilde av utviklingen over tid, kan man ikke innf?re betydelige endringer i nasjonalregnskapet fra et ?r til et annet. Derfor vil det med noen ?rs mellomrom v?re behov for st?rre revisjoner av nasjonalregnskapet, s?kalte hovedrevisjoner, der man foretar tilpasninger som f?lge av nye internasjonale retningslinjer, eller innarbeider nytt statistikkgrunnlag.

            Statistisk sentralbyr? har nylig gjennomf?rt en ny hovedrevisjon med publisering i 2014 (HR2014), for ? innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomf?rt i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Revidert BNP 1995-2013.

            Nye hovedrevisjoner vil sannsynligvis bli gjennomf?rt om lag hvert femte ?r i fremtiden.

            Viktige brukere av statistikken er Eurostat, forsknings- og utredningsinstitusjoner, departementer, fylkespolitikere og massemedia mv.

            Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk f?r den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 p? ssb.no etter forh?ndsvarsling senest tre m?neder f?r i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for ? sikre likebehandling av brukerne.

            Andre deler av nasjonalregnskapet som det kvartalsvise nasjonalregnskapet, inntekts- og kapitalregnskapet og ulike satellittregnskaper, ogs? bygger p? det endelige, ?rlige realregnskapet. Oppdaterte tall fra det fylkesvise nasjonalregnskapet er derfor konsistente ogs? med oppdaterte tall fra disse delene av nasjonalregnskapet..

            Det fylkesvise nasjonalregnskapet bygger p? statistikk fra mange forskjellige kilder. P? grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet n?dvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

            Ikke relevant
            Ikke relevant

            Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010). Regionale regnskaper er omtalt i et eget kapittel i ESA. I tillegg finnes det ogs? egne metodenotater om dette. De norske fylkene svarer til NUTS III-niv?et i Eurostats nomenklatura. NUTS II gir en landsdelsinndeling, der fylkene er gruppert i 6 landsdeler.

            Det generelle prinsippet for regionale regnskap er at produksjon og produktinnsats i hver lokale bransjeenhet (virksomhet) skal fordeles der den lokale enhet h?rer hjemme. Hvis et foretak har virksomheter i flere regioner, betraktes hver enhet for seg og regionen tilskrives den aktiviteten som skjer i den enkelte virksomhet. P? samme m?te skal brutto realinvesteringene fordeles til den regionen der den lokale enheten som disponerer kapitalen h?rer til.

            I det fylkesfordelte nasjonalregnskapet er hovedst?rrelser fra det endelige nasjonalregnskapet (realregnskapet) fordelt p? fylker ved hjelp av et sett av fordelingsn?kler. Som basis for n?klene benyttes strukturstatistikk fordelt p? fylker, der denne er tilgjengelig. Andre kilder er tall for omsetning i Virksomhets -og foretaksregisteret (VOF), l?nns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering), Oljestatistikk og Fiskeridirektoratet. I tillegg brukes annen informasjon der denne er tilgjengelig. Grunnlagsstatistikkene bearbeides p? flere omr?der for ? tilfredsstille de internasjonale kravene til fylkesfordelt nasjonalregnskap. P? omr?der med ufullstendig statistikk brukes n?kler som er hentet fra registerstatistikken i Statistisk sentralbyr?. I tillegg brukes annen informasjon utenfor Statistisk sentralbyr?.

            Hvordan bergenes bruttoproduktet? Bruttoproduktet for en markedsrettet n?ring kan enten regnes ved ? trekke produktinnsatsen fra produksjonen, eller ved ? summere l?nnskostnader, kapitalslit, produksjonsskatter, netto og driftsresultat.

            Bruttoprodukt = Produksjon - Produktinnsats

            Bruttoprodukt = L?nnskostnader + Kapitalslit + Produksjonsskatter, netto + driftsresultat.

            For offentlig forvaltning er driftsresultatet per definisjon lik null, slik at bruttoproduktet beregnes p? f?lgende m?te:

            Bruttoprodukt i offentlig forvaltning = L?nnskostnader + Kapitalslit +Produksjonsskatter, netto

            ? sammenligne niv?tall p? bruttoprodukt (BNP) per fylke gir liten mening, gitt at det er store forskjeller p? fylkenes befolkningsst?rrelse. For ? f? til et bedre sammenligningsgrunnlag fordeler vi derfor BNP enten per innbygger eller per sysselsatt. Pendling p? tvers av regioner, for eksempel at en del sysselsatte i Oslo bor utenfor fylket, betyr at BNP per innbygger kan v?re vanskelig ? sammenligne. Interessen b?r heller rettes mot tallene som viser BNP per sysselsatt. BNP per sysselsatt m? imidlertid ikke tolkes som en analyse av produktivitetsforskjeller mellom fylkene. Hvis man skulle gjort en produktivitetsanalyse, m?tte man ogs? tatt hensyn til realkapitalen i fylkene.I artikkelen er det BNP per sysselsatt som er gjengitt, men tabellene viser ogs? BNP per innbygger.

            Husholdningenes disponibel inntekt blir beregnet som summen av husholdningenes inntekter korrigert for summen av husholdningenes utgifter. Husholdningenes disponibel inntekt fordeles p? region etter konsumentenes bosted . Kilden er i hovedsak inntektsstatistikken og skattestatistikken. Husholdningens konsum f?r samme n?kkelfordeling som disponibel inntekt.

            Revisjon av fylkesfordelte tall

            Ikke relevant

            I de detaljerte n?ringstallene prikkes tall for grupper p? mindre enn 3 enheter, samt andre celler for ? unng? identifikasjon av tallene ved restberegning.

            Det fylkesvise nasjonalregnskapet fokuserer f?rst og fremst p? regional ?konomisk struktur, og i mindre grad p? tidsserier. Men regnskapet oppdateres ?rlig p? bakgrunn av oppdatert endelig nasjonalregnskap. Som del av en gitt hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, blir nasjonalregnskapets tilbakeg?ende tidsserier imidlertid revidert, mens tidligere publiserte tall fra det fylkesvise nasjonalregnskapet normalt ikke revideres tilsvarende. Som nevnt i avsnittet Bakgrunn, har nasjonalregnskapet gjennomf?rt en hovedrevisjon publisert i 2014. Dette medf?rer at fylkesfordelte tall fra og med tall for ?rgangen 2011, ved publiseringen i desember 2014, ikke er direkte sammenlignbare med tidligere publiserte fylkesfordelte tall. Fylkesvise tall er heller ikke konsistente med nasjonalregnskapets reviderte tilbakeg?ende tidsserier for ?rene 2010 og bakover.

            Det er usikkerhet knyttet til fordelingsn?klene i det fylkesfordelte nasjonalregnskapet. Det er ogs? usikkerhet knyttet til nasjonalregnskapstallene. Nasjonalregnskapet bygger p? mange forskjellige kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert p? innsamlede opplysninger fra virksomheter, foretak og husholdninger, eller p? data fra ulike registre. Nasjonalregnskapet avspeiler den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

            Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, antar man at nasjonalregnskapet p? enkelte omr?der kan bidra til ? redusere litt av usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. P? den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall p? omr?der hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man m? i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. P? slike omr?der kan usikkerheten v?re betydelig.

            Ikke relevant




            Kontakt

            Magnus Kv?le Helliesen

            magnus.helliesen@ssb.no

            40 90 26 17

            Julian Paulsen Blytt

            julian.blytt@ssb.no

            40 90 23 26

            AA黄色片视频_aa黄色视频网站_AA激情视频在线观看