Nasjonalregnskap

            Oppdatert: 19. november 2021

            Neste oppdatering: 9. desember 2021

            Volumvekst i BNP for fastlands-Norge, sesongjustert
            Volumvekst i BNP for fastlands-Norge, sesongjustert
            September 2021
            0,6
            %

            Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

            Makro?konomiske hovedst?rrelser. M?ned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foreg?ende periode
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. M?ned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foreg?ende periode1
            Februar 2021Mars 2021April 2021Mai 2021Juni 2021Juli 2021August 2021September 2021
            Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,4-0,60,23,12,62,01,21,1
            ? Konsum i husholdninger0,5-0,80,52,72,41,71,21,1
            ?? Varekonsum0,2-1,10,94,0-0,10,4-1,40,7
            ?? Tjenestekonsum0,3-0,40,60,54,41,94,21,7
            ?? Husholdningenes kj?p i utlandet-51,017,0-14,84,994,8147,736,123,6
            ?? Utlendingers kj?p i Norge-46,99,728,3-28,9-25,861,966,746,3
            ? Konsum i ideelle organisasjoner-1,13,6-5,410,97,08,00,61,0
            Konsum i offentlig forvaltning-0,3-0,20,70,50,50,60,4-0,1
            ? Konsum i statsforvaltningen-0,9-0,51,10,40,91,10,20,0
            ??? Konsum i statsforvaltningen, sivilt-1,1-0,61,20,41,01,30,2-0,2
            ??? Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,30,30,10,30,0-0,60,11,0
            ? Konsum i kommuneforvaltningen0,30,00,30,50,20,10,7-0,2
            Bruttoinvestering i fast realkapital2,54,0-2,9-1,92,2-2,04,6-1,8
            ? Utvinning og r?rtransport (bruttoinvestering)-2,34,73,12,3-0,45,40,1-1,3
            ? Utenriks sj?fart (bruttoinvestering)3 176,7-97,1116,08,9....-73,7189,3
            ? Fastlands-Norge (bruttoinvestering)1,06,5-4,3-2,93,1-4,15,9-2,0
            ?? Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)1,88,3-3,0-4,04,2-8,02,43,2
            ??? N?ringer (bruttoinvestering)1,911,7-5,8-4,55,2-9,06,10,9
            ???? Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2,6-0,95,1-1,51,58,70,90,9
            ???? Andre tjenester (bruttoinvestering)2,09,9-4,4-3,32,5-2,69,6-0,2
            ???? Industri og bergverk (bruttoinvestering)-0,53,10,9-0,72,5-9,4-1,42,6
            ???? Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)3,021,9-12,8-9,714,7-24,70,53,6
            ??? Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)1,82,72,1-3,22,6-6,3-3,57,5
            ??? Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-1,11,6-7,90,20,07,314,4-13,7
            Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander......200,8108,731,8-0,813,0
            Lagerendring og statistiske avvik-33,7-84,2570,721,3-46,5-17,1104,518,9
            Bruttoinvestering i alt-2,3-3,95,40,2-3,3-3,09,90,2
            Innenlandsk sluttanvendelse-0,6-1,51,81,50,30,23,40,5
            Ettersp?rsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)0,41,2-0,80,92,10,22,00,0
            Ettersp?rsel fra offentlig forvaltning-0,40,1-0,90,40,41,72,9-2,8
            Eksport i alt1,53,4-2,1-0,24,32,4-0,64,8
            ? Tradisjonelle varer (eksport)-0,37,7-7,70,56,3-6,11,94,8
            ? R?olje og naturgass (eksport)2,71,82,70,00,81,25,22,3
            ? Skip, plattformer og fly (eksport)1 177,2-44,77,8-54,6553,8133,2-83,2155,0
            ? Tjenester (eksport)-1,81,9-1,90,00,97,00,94,7
            Samlet sluttanvendelse0,0-0,10,71,01,40,82,21,7
            Import i alt2,2-0,43,10,81,91,93,20,2
            ? Tradisjonelle varer (import)0,14,0-1,16,00,5-0,50,00,9
            ? R?olje og naturgass (import)17,4....-54,5-7,7-62,9-15,5189,6
            ? Skip, plattformer og fly (import)131,1-2,6-12,1-36,047,521,6107,2-47,6
            ? Tjenester (import)0,00,4-3,80,73,812,31,63,9
            Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 -0,60,00,01,11,30,51,92,2
            Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 -0,6-0,10,21,21,00,61,00,6
            Oljevirksomhet og utenriks sj?fart3 -0,70,3-1,20,82,90,06,910,2
            Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi-0,8-0,10,21,00,90,61,20,4
            ? Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-0,80,00,01,11,00,51,40,5
            ?? Industri og bergverk (bruttoprodukt)-1,80,10,50,4-0,80,9-1,0-0,4
            ?? Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-1,9-0,10,20,51,2-1,13,1-2,6
            ?? Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)-0,30,0-0,11,41,30,91,31,4
            ? Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-0,7-0,30,90,80,60,90,90,3
            Produktavgifter og -subsidier0,5-0,40,12,21,80,5-0,32,2
            1Tall fra og med 2019 er forel?pige
            2Bruttonasjonalprodukt er m?lt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i n?ringer er m?lt i basisverdi.
            3Omfatter utvinning av r?olje og naturgass, r?rtransport og utenriks sj?fart.
            Kapitalslit i offentlig forvaltning ble rettet 19. oktober. Dette f?rer til oppjustering av bruttoprodukt og konsum i offentlig forvaltning m?nedene januar 2021 – august 2021.
            Standardtegn i tabeller
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Sum tre m?neder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Sum tre m?neder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.1 2
            Desember 2020 - Februar 2021Januar 2021 - Mars 2021Februar 2021 - April 2021Mars 2021 - Mai 2021April 2021 - Juni 2021Mai 2021 - Juli 2021Juni 2021 - August 2021Juli 2021 - September 2021
            Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner-2,3-3,6-2,2-0,32,95,56,66,0
            ? Konsum i husholdninger-2,1-3,5-2,1-0,42,75,06,05,4
            ?? Varekonsum-0,6-2,6-2,30,02,84,32,60,9
            ?? Tjenestekonsum-4,0-4,8-2,2-0,92,24,47,88,6
            ?? Husholdningenes kj?p i utlandet-19,4-30,5-45,3-38,1-3,1156,6334,2400,0
            ?? Utlendingers kj?p i Norge-19,5-29,7-37,6-21,0-20,8-15,912,794,8
            ? Konsum i ideelle organisasjoner-5,9-5,8-4,31,26,016,318,717,5
            Konsum i offentlig forvaltning0,0-1,7-1,3-0,50,91,41,61,3
            ? Konsum i statsforvaltningen-1,4-3,2-2,6-1,11,01,92,31,9
            ??? Konsum i statsforvaltningen, sivilt-1,6-3,6-2,9-1,31,02,12,62,2
            ??? Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,2-0,40,10,50,70,3-0,1-0,1
            ? Konsum i kommuneforvaltningen1,3-0,2-0,10,20,80,90,90,8
            Bruttoinvestering i fast realkapital-1,2-0,51,51,4-0,2-1,90,01,1
            ? Utvinning og r?rtransport (bruttoinvestering)0,7-3,1-0,73,86,97,65,95,5
            ? Utenriks sj?fart (bruttoinvestering)10,79,026,3-85,1-92,6-94,3-95,622,0
            ? Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-1,70,01,81,7-0,9-3,2-1,30,0
            ?? Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,31,94,84,71,5-3,4-4,2-4,2
            ??? N?ringer (bruttoinvestering)-0,72,96,05,70,5-4,5-4,2-3,2
            ???? Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)5,925,518,19,94,85,58,410,3
            ???? Andre tjenester (bruttoinvestering)-2,5-0,23,84,70,9-2,50,04,0
            ???? Industri og bergverk (bruttoinvestering)1,33,23,33,33,2-0,7-4,5-8,2
            ???? Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,810,813,49,9-2,1-11,9-14,7-19,1
            ??? Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,00,22,83,03,2-1,5-4,3-5,7
            ??? Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-6,3-4,7-5,7-6,1-7,2-2,57,012,0
            Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-37,6-96,2-62,522,54 556,61 073,3474,7150,4
            Lagerendring og statistiske avvik0,659,5-24,0-4,013,714,7-3,23,0
            Bruttoinvestering i alt-1,02,5-0,71,00,9-0,8-0,21,3
            Innenlandsk sluttanvendelse-1,3-1,4-1,50,01,82,63,33,4
            Ettersp?rsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-1,5-2,2-1,00,11,42,33,33,3
            Ettersp?rsel fra offentlig forvaltning-1,3-2,2-2,1-1,5-0,60,72,53,2
            Eksport i alt0,0-1,11,20,91,83,24,96,5
            ? Tradisjonelle varer (eksport)2,53,63,01,5-0,9-0,50,10,7
            ? R?olje og naturgass (eksport)-1,6-4,40,92,15,13,44,36,1
            ? Skip, plattformer og fly (eksport)144,066,8177,6-15,861,7187,1364,3149,9
            ? Tjenester (eksport)-2,0-3,1-2,9-1,3-1,02,35,29,9
            Samlet sluttanvendelse-1,0-1,3-0,80,31,82,73,74,3
            Import i alt-5,5-4,9-1,42,24,74,65,95,8
            ? Tradisjonelle varer (import)-5,1-4,0-2,04,75,86,83,72,1
            ? R?olje og naturgass (import)10,9-18,230,6-4,281,0-32,9-49,6-64,3
            ? Skip, plattformer og fly (import)-37,614,566,022,6-8,1-17,361,084,7
            ? Tjenester (import)-4,2-7,9-6,2-4,9-1,94,912,018,1
            Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 0,4-0,2-0,6-0,31,02,23,13,8
            Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi0,2-0,7-0,7-0,21,12,22,72,6
            Oljevirksomhet og utenriks sj?fart4 1,42,7-0,3-1,00,22,15,510,7
            Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,3-0,5-0,6-0,10,92,02,52,5
            ? Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,4-0,2-0,4-0,10,82,02,62,7
            ?? Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,41,1-0,4-0,2-0,10,5-0,1-0,3
            ?? Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,11,20,5-0,60,11,01,91,0
            ?? Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)-0,4-0,8-0,60,11,22,53,33,6
            ? Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,2-1,1-1,1-0,31,22,02,32,2
            Produktavgifter og -subsidier-0,2-2,0-1,2-0,42,13,53,52,9
            1Tall fra og med 2019 er forel?pige
            2Volumendring i rullerende tre m?neder er beregnet ved ? sammenligne en tre-m?neders periode med foreg?ende tre-m?neders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved ? sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgj?r m?nedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett ?r. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
            3Bruttonasjonalprodukt er m?lt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i n?ringer er m?lt i basisverdi.
            4Omfatter utvinning av r?olje og naturgass, r?rtransport og utenriks sj?fart.
            Kapitalslit i offentlig forvaltning ble rettet 19. oktober. Dette f?rer til oppjustering av bruttoprodukt og konsum i offentlig forvaltning m?nedene januar 2021 – august 2021.
            Standardtegn i tabeller
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. L?pende priser. Millioner kroner
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. L?pende priser. Millioner kroner1
            201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
            Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 579 0811 500 036371 976398 555368 235390 528405 094
            ? Konsum i husholdninger1 493 6161 421 643354 751377 942349 165370 012384 762
            ?? Varekonsum680 414728 585186 911206 308181 873199 706199 952
            ?? Tjenestekonsum740 248680 638167 751171 958168 107171 060182 716
            ?? Husholdningenes kj?p i utlandet124 82429 5475 1452 1221 2701 6189 406
            ?? Utlendingers kj?p i Norge-51 870-17 126-5 056-2 445-2 085-2 371-7 312
            ? Konsum i ideelle organisasjoner85 46578 39217 22520 61319 07020 51620 333
            Konsum i offentlig forvaltning867 706905 323224 291229 062233 220246 983238 211
            ? Konsum i statsforvaltningen424 011449 794111 175115 428115 038121 274116 951
            ??? Konsum i statsforvaltningen, sivilt373 600396 35898 274101 561101 379106 815103 034
            ??? Konsum i statsforvaltningen, forsvar50 41153 43612 90113 86713 65914 45913 917
            ? Konsum i kommuneforvaltningen443 695455 529113 116113 634118 182125 710121 260
            Bruttoinvestering i fast realkapital957 750932 072227 097258 397216 071234 853243 665
            ? Utvinning og r?rtransport (bruttoinvestering)178 797181 47343 83947 38841 45944 84150 240
            ? Utenriks sj?fart (bruttoinvestering)25 0535 9441 6951 6711 718147163
            ? Fastlands-Norge (bruttoinvestering)753 900744 655181 563209 338172 894189 866193 262
            ??N?ringer (bruttoinvestering)342 966334 53680 81090 43581 22187 34886 612
            ??? Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 1762 801564576561678641
            ??? Andre tjenester (bruttoinvestering)205 140202 87647 81654 71651 89153 51655 311
            ??? Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58248 82411 14314 70710 91312 14610 897
            ??? Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)82 06880 03521 28620 43617 85621 00819 763
            ?? Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)196 764192 76547 58950 40749 83353 40552 504
            ?? Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)214 170217 35453 16368 49641 83949 11354 146
            Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander405171273395196
            Lagerendring og statistiske avvik105 738101 44517 86515 59343 94020 77710 779
            Bruttoinvestering i alt1 063 8931 033 687244 990274 023260 020255 682254 541
            Innenlandsk sluttanvendelse3 510 6803 439 045841 256901 640861 474893 193897 847
            Ettersp?rsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 200 6873 150 013777 829836 955774 348827 377836 568
            Ettersp?rsel fra offentlig forvaltning1 081 8761 122 677277 455297 558275 059296 096292 358
            Eksport i alt1 292 2301 099 692256 347300 391327 574354 449442 854
            ? Tradisjonelle varer (eksport)433 623408 50795 986108 002112 803117 570122 311
            ? R?olje og naturgass (eksport)463 255352 96379 522107 994137 031152 108219 736
            ? Skip, plattformer og fly (eksport)12 4059 3702 3981 2571 6313 1098 115
            ? Tjenester (eksport)382 947328 85278 44183 13876 10981 66292 692
            Samlet sluttanvendelse4 802 9104 538 7381 097 6031 202 0311 189 0481 247 6421 340 700
            Import i alt1 239 4261 128 338274 903293 894265 305292 904313 124
            ? Tradisjonelle varer (import)736 304747 641186 987202 819186 425209 056212 922
            ? R?olje og naturgass (import)24 37817 0223 9143 9255 1686 4433 799
            ? Skip, plattformer og fly (import)35 78736 1999 2846 3076 6886 13611 477
            ? Tjenester (import)442 957327 47674 71880 84367 02471 26884 926
            Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3 563 4843 410 399822 700908 137923 743954 7381 027 576
            Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 062 9743 042 961738 055798 859781 716800 476801 359
            Oljevirksomhet og utenriks sj?fart3 500 510367 43884 646109 278142 027154 262226 217
            Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 664 3332 639 172636 419688 230683 052693 974692 467
            ? Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 989 1041 945 356464 183515 225504 921502 913510 352
            ?? Industri og bergverk (bruttoprodukt)226 565228 89454 03059 78856 06959 69559 330
            ?? Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)359 304328 02379 99389 05395 99984 173101 245
            ?? Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 403 2351 388 440330 160366 384352 854359 045349 777
            ? Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)675 229693 816172 236173 005178 130191 061182 115
            Produktavgifter og -subsidier398 641403 789101 636110 62998 664106 502108 892
            1Tall fra og med 2019 er forel?pige
            2Bruttonasjonalprodukt er m?lt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i n?ringer er m?lt i basisverdi.
            3Omfatter utvinning av r?olje og naturgass, r?rtransport og utenriks sj?fart.
            Standardtegn i tabeller
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. Faste 2018-priser. Millioner kroner
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
            201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
            Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 579 0811 475 350367 519392 221352 348375 532391 571
            ? Konsum i husholdninger1 493 6161 399 898350 571372 932334 367356 648371 646
            ?? Varekonsum680 414724 943183 972203 675176 280193 215190 658
            ?? Tjenestekonsum740 248663 908166 805169 748158 940164 216179 397
            ?? Husholdningenes kj?p i utlandet124 82427 9184 7341 9291 1971 5258 626
            ?? Utlendingers kj?p i Norge-51 870-16 871-4 941-2 420-2 050-2 309-7 035
            ? Konsum i ideelle organisasjoner85 46575 45216 94819 28817 98018 88419 925
            Konsum i offentlig forvaltning867 706883 555222 384228 962223 234226 452229 308
            ? Konsum i statsforvaltningen424 011437 404110 213113 102109 688110 817111 834
            ??? Konsum i statsforvaltningen, sivilt373 600384 68696 92899 65696 21897 37598 339
            ??? Konsum i statsforvaltningen, forsvar50 41152 71813 28513 44613 47013 44213 495
            ? Konsum i kommuneforvaltningen443 695446 151112 171115 860113 546115 635117 474
            Bruttoinvestering i fast realkapital957 750903 710220 729248 809206 338220 663225 505
            ? Utvinning og r?rtransport (bruttoinvestering)178 797171 48242 13444 17139 25041 64047 302
            ? Utenriks sj?fart (bruttoinvestering)25 0535 6251 6181 5121 659139149
            ? Fastlands-Norge (bruttoinvestering)753 900726 603176 977203 125165 429178 884178 054
            ??N?ringer (bruttoinvestering)342 966325 79878 81787 61777 68182 95980 960
            ??? Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 1762 708550555535640605
            ??? Andre tjenester (bruttoinvestering)205 140197 89846 75353 09649 66250 97551 976
            ??? Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58247 43510 83814 22510 43711 51710 187
            ??? Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)82 06877 75720 67619 74017 04719 82718 191
            ?? Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)196 764188 90446 38749 04347 70249 82247 321
            ?? Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)214 170211 90151 77366 46540 04646 10349 773
            Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander405158252974588
            Lagerendring og statistiske avvik105 73890 24512 38411 74743 14518 5298 619
            Bruttoinvestering i alt1 063 893994 113233 139260 585249 490239 238234 212
            Innenlandsk sluttanvendelse3 510 6803 353 017823 041881 767825 071841 222855 091
            Ettersp?rsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 200 6873 085 508766 879824 307741 011780 868798 933
            Ettersp?rsel fra offentlig forvaltning1 081 8761 095 456274 157295 427263 281272 555279 081
            Eksport i alt1 292 2301 276 402311 069331 640322 383318 948340 013
            ? Tradisjonelle varer (eksport)433 623422 840103 748114 442113 138110 340109 931
            ? R?olje og naturgass (eksport)463 255518 501124 434134 751133 703125 233134 581
            ? Skip, plattformer og fly (eksport)12 4058 3332 1831 1261 8793 0387 593
            ? Tjenester (eksport)382 947326 72880 70481 32173 66280 33887 908
            Samlet sluttanvendelse4 802 9104 629 4191 134 1101 213 4071 147 4541 160 1691 195 105
            Import i alt1 239 4261 091 492268 762280 265253 136274 555285 805
            ? Tradisjonelle varer (import)736 304717 639180 126193 641176 902194 614191 219
            ? R?olje og naturgass (import)24 37822 2145 2885 3245 8706 6393 461
            ? Skip, plattformer og fly (import)35 78732 7668 5815 3356 1095 61510 374
            ? Tjenester (import)442 957318 87274 76775 96564 25667 68680 752
            Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3 563 4843 537 927865 348933 143894 318885 615909 299
            Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 062 9742 992 002732 876794 793753 913755 225769 186
            Oljevirksomhet og utenriks sj?fart500 510545 925132 471138 350140 405130 390140 113
            Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 664 3332 601 672635 108688 186660 014654 866666 660
            ? Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 989 1041 929 791465 767515 461489 948481 646490 501
            ?? Industri og bergverk (bruttoprodukt)226 565220 89752 01058 11756 80057 07354 140
            ?? Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)359 304361 24988 980100 46295 77182 91691 955
            ?? Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 403 2351 347 645324 777356 882337 377341 657344 406
            ? Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)675 229671 881169 341172 725170 065173 219176 159
            Produktavgifter og -subsidier398 641390 33097 769106 60793 899100 359102 526
            1Tall fra og med 2019 er forel?pige
            2Bruttonasjonalprodukt er m?lt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i n?ringer er m?lt i basisverdi.
            Standardtegn i tabeller
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. Prosentvis volumendring fra samme periode ?ret f?r
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. Prosentvis volumendring fra samme periode ?ret f?r1
            201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
            Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,1-6,6-6,2-4,5-4,58,36,5
            ? Konsum i husholdninger1,1-6,3-5,8-3,9-3,68,26,0
            ?? Varekonsum0,26,59,912,311,87,63,6
            ?? Tjenestekonsum2,6-10,3-11,1-9,2-10,08,97,5
            ?? Husholdningenes kj?p i utlandet-1,2-77,6-87,8-93,0-94,2103,282,2
            ?? Utlendingers kj?p i Norge5,0-67,5-77,2-68,2-74,246,242,4
            ? Konsum i ideelle organisasjoner1,6-11,7-13,2-13,7-18,510,017,6
            Konsum i offentlig forvaltning1,31,82,34,12,06,23,1
            ? Konsum i statsforvaltningen1,73,24,35,00,95,21,5
            ??? Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,53,04,24,90,55,51,5
            ??? Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,94,64,85,63,83,31,6
            ? Konsum i kommuneforvaltningen0,90,60,53,23,07,14,7
            Bruttoinvestering i fast realkapital9,5-5,6-8,7-8,0-2,9-0,52,2
            ? Utvinning og r?rtransport (bruttoinvestering)14,3-4,1-8,7-10,5-9,0-1,012,3
            ? Utenriks sj?fart (bruttoinvestering)184,4-77,5-77,3-85,6-22,2-61,7-90,8
            ? Fastlands-Norge (bruttoinvestering)6,3-3,6-6,1-3,6-1,0-0,30,6
            ??N?ringer (bruttoinvestering)10,3-5,0-9,7-5,9-2,94,62,7
            ??? Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)48,4-35,1-46,7-54,6-34,6-18,49,9
            ??? Andre tjenester (bruttoinvestering)8,9-3,5-9,20,1-2,37,911,2
            ??? Industri og bergverk (bruttoinvestering)23,0-8,0-14,1-11,3-7,84,2-6,0
            ??? Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)5,6-5,3-6,5-13,3-0,1-2,2-12,0
            ?? Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,1-4,0-6,41,52,56,12,0
            ?? Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,5-1,10,3-4,2-1,3-13,1-3,9
            Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-10,6-61,0-71,5-74,0-92,2252,5256,6
            Lagerendring og statistiske avvik-26,2-14,7-36,747,6-34,23 423,4-30,4
            Bruttoinvestering i alt4,3-6,6-10,8-6,5-10,37,60,5
            Innenlandsk sluttanvendelse2,1-4,5-5,4-3,0-4,77,53,9
            Ettersp?rsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,3-3,6-3,8-2,0-1,85,64,2
            Ettersp?rsel fra offentlig forvaltning2,41,31,92,11,42,31,8
            Eksport i alt1,1-1,2-1,7-1,8-2,55,29,3
            ? Tradisjonelle varer (eksport)4,9-2,5-1,41,36,412,26,0
            ? R?olje og naturgass (eksport)-3,711,919,22,9-0,70,58,2
            ? Skip, plattformer og fly (eksport)0,6-32,8-16,5-44,2-43,679,7247,9
            ? Tjenester (eksport)4,5-14,7-22,6-11,3-14,72,58,9
            Samlet sluttanvendelse1,8-3,6-4,4-2,7-4,16,95,4
            Import i alt5,1-11,9-15,6-9,5-13,09,26,3
            ? Tradisjonelle varer (import)5,6-2,5-0,15,3-0,417,06,2
            ? R?olje og naturgass (import)2,6-8,9-32,5-22,3-12,836,3-34,6
            ? Skip, plattformer og fly (import)-11,5-8,4-17,9-24,1-38,8-36,720,9
            ? Tjenester (import)6,0-28,0-37,7-32,1-33,6-5,18,0
            Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 0,7-0,7-0,3-0,4-1,26,25,1
            Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 2,0-2,3-2,9-0,4-1,27,75,0
            Oljevirksomhet og utenriks sj?fart3 -5,39,116,3-0,3-1,5-1,65,8
            Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,3-2,4-3,1-0,7-1,67,75,0
            ? Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,8-3,0-4,3-1,4-2,68,15,3
            ?? Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,0-2,5-4,3-1,0-1,87,94,1
            ?? Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,80,5-1,43,02,26,23,3
            ?? Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)3,4-4,0-5,1-2,6-3,98,56,0
            ? Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,0-0,50,21,41,46,94,0
            Produktavgifter og -subsidier0,2-2,1-1,01,11,77,24,9
            1Tall fra og med 2019 er forel?pige
            2Bruttonasjonalprodukt er m?lt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i n?ringer er m?lt i basisverdi.
            3Omfatter utvinning av r?olje og naturgass, r?rtransport og utenriks sj?fart.
            Standardtegn i tabeller
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. Prosentvis prisendring fra samme periode ?ret f?r.
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. Prosentvis prisendring fra samme periode ?ret f?r.1
            201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
            Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,31,72,01,02,52,02,2
            ? Konsum i husholdninger2,21,62,00,92,32,12,3
            ?? Varekonsum1,60,51,81,14,73,23,2
            ?? Tjenestekonsum2,42,51,81,00,80,91,3
            ?? Husholdningenes kj?p i utlandet3,85,88,86,61,4-4,50,3
            ?? Utlendingers kj?p i Norge2,51,51,80,80,51,41,6
            ? Konsum i ideelle organisasjoner4,73,93,52,56,30,50,4
            Konsum i offentlig forvaltning3,72,51,40,23,30,93,0
            ? Konsum i statsforvaltningen3,32,82,21,24,31,33,7
            ??? Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,53,02,51,44,41,43,3
            ??? Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,91,4-0,3-0,43,20,56,2
            ? Konsum i kommuneforvaltningen4,12,10,7-0,82,30,62,4
            Bruttoinvestering i fast realkapital2,93,13,02,83,02,45,0
            ? Utvinning og r?rtransport (bruttoinvestering)2,25,84,25,81,9-0,62,1
            ? Utenriks sj?fart (bruttoinvestering)5,95,77,37,60,8-1,03,9
            ? Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,92,52,62,23,33,15,8
            ??N?ringer (bruttoinvestering)3,12,72,82,03,01,84,3
            ??? Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3,63,48,011,32,31,23,5
            ??? Andre tjenester (bruttoinvestering)3,12,52,31,13,01,64,0
            ??? Industri og bergverk (bruttoinvestering)3,72,93,93,52,81,74,0
            ??? Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,72,93,42,83,02,55,5
            ?? Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,82,02,12,23,85,08,1
            ?? Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,72,62,62,53,33,45,9
            Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander27,08,18,79,116,6-3,3-1,0
            Lagerendring og statistiske avvik-2,212,436,65,5-0,2-44,8-13,3
            Bruttoinvestering i alt2,34,04,73,42,42,63,4
            Innenlandsk sluttanvendelse2,72,62,61,52,71,92,7
            Ettersp?rsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,82,12,01,12,91,93,2
            Ettersp?rsel fra offentlig forvaltning3,52,51,60,73,31,53,5
            Eksport i alt-5,3-13,8-13,6-10,09,342,958,0
            ? Tradisjonelle varer (eksport)0,7-3,4-5,8-6,0-2,29,020,3
            ? R?olje og naturgass (eksport)-15,5-31,9-27,0-19,731,3151,1155,5
            ? Skip, plattformer og fly (eksport)2,512,55,54,6-22,5-12,8-2,7
            ? Tjenester (eksport)2,40,7-2,90,3-0,93,18,5
            Samlet sluttanvendelse0,4-2,0-1,7-1,74,411,015,9
            Import i alt2,93,42,61,92,52,47,1
            ? Tradisjonelle varer (import)2,54,24,02,33,01,57,3
            ? R?olje og naturgass (import)-1,8-23,4-24,9-28,1-0,345,848,3
            ? Skip, plattformer og fly (import)6,710,510,114,63,6-3,62,3
            ? Tjenester (import)3,62,70,02,51,63,55,2
            Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 -0,5-3,6-3,0-2,75,013,918,9
            Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 2,31,71,30,41,62,23,5
            Oljevirksomhet og utenriks sj?fart3 -14,5-32,7-28,3-20,429,3152,9152,7
            Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,41,40,90,11,32,33,7
            ? Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,80,80,5-0,10,63,34,4
            ?? Industri og bergverk (bruttoprodukt)1,63,6-0,23,0-6,32,25,5
            ?? Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,0-9,2-8,1-11,14,315,022,5
            ?? Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,13,02,92,50,90,9-0,1
            ? Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)4,23,32,00,53,40,11,6
            Produktavgifter og -subsidier1,43,44,32,23,61,52,2
            1Tall fra og med 2019 er forel?pige
            2Bruttonasjonalprodukt er m?lt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i n?ringer er m?lt i basisverdi.
            3Omfatter utvinning av r?olje og naturgass, r?rtransport og utenriks sj?fart.
            Standardtegn i tabeller
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. Sesongjustert. L?pende priser. Millioner kroner
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. Sesongjustert. L?pende priser. Millioner kroner1
            201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
            Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 579 0811 500 036381 025385 581376 411388 200416 039
            ? Konsum i husholdninger1 493 6161 421 643361 604366 262357 343368 611393 177
            ?? Varekonsum680 414728 585189 754195 743193 899199 763205 266
            ?? Tjenestekonsum740 248680 638170 694172 617164 987169 801184 817
            ?? Husholdningenes kj?p i utlandet124 82429 5474 2092 2801 5801 5007 934
            ?? Utlendingers kj?p i Norge-51 870-17 126-3 053-4 378-3 124-2 453-4 841
            ? Konsum i ideelle organisasjoner85 46578 39219 42119 31819 06819 58922 862
            Konsum i offentlig forvaltning867 706905 323227 313230 849236 359238 864241 297
            ? Konsum i statsforvaltningen424 011449 794113 750115 179116 451117 470119 675
            ??? Konsum i statsforvaltningen, sivilt373 600396 358100 385101 738102 332103 490105 262
            ??? Konsum i statsforvaltningen, forsvar50 41153 43613 36413 44114 11913 98014 413
            ? Konsum i kommuneforvaltningen443 695455 529113 564115 670119 909121 393121 621
            Bruttoinvestering i fast realkapital957 750932 072229 310234 286234 628238 572245 563
            ? Utvinning og r?rtransport (bruttoinvestering)178 797181 47342 89445 31343 01446 48049 160
            ? Utenriks sj?fart (bruttoinvestering)25 0535 9441 6971 6861 723125164
            ? Fastlands-Norge (bruttoinvestering)753 900744 655184 720187 288189 890191 967196 239
            ??N?ringer (bruttoinvestering)342 966334 53681 11484 17186 77087 90086 738
            ??? Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 1762 801646503606627718
            ??? Andre tjenester (bruttoinvestering)205 140202 87649 02652 41052 88953 62056 510
            ??? Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58248 82412 03412 11312 19612 59511 764
            ??? Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)82 06880 03519 40819 14421 08021 05817 746
            ?? Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)196 764192 76547 30349 80050 70453 42652 208
            ?? Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)214 170217 35456 30353 31752 41650 64157 293
            Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander4051714226448111
            Lagerendring og statistiske avvik105 738101 44522 92524 06917 24430 54139 881
            Bruttoinvestering i alt1 063 8931 033 687252 277258 380251 877269 160285 555
            Innenlandsk sluttanvendelse3 510 6803 439 045860 615874 810864 647896 224942 891
            Ettersp?rsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 200 6873 150 013793 058803 717802 660819 031853 575
            Ettersp?rsel fra offentlig forvaltning1 081 8761 122 677283 616284 165288 775289 504298 590
            Eksport i alt1 292 2301 099 692272 634280 823325 332360 707458 907
            ? Tradisjonelle varer (eksport)433 623408 50799 961103 828112 786117 078126 283
            ? R?olje og naturgass (eksport)463 255352 96392 45393 463131 213159 934232 924
            ? Skip, plattformer og fly (eksport)12 4059 3702 3981 2571 6313 1098 115
            ? Tjenester (eksport)382 947328 85277 82182 27479 70180 58591 585
            Samlet sluttanvendelse4 802 9104 538 7381 133 2491 155 6331 189 9781 256 9311 401 798
            Import i alt1 239 4261 128 338278 654283 598272 754289 749316 081
            ? Tradisjonelle varer (import)736 304747 641192 091195 949191 046204 871218 009
            ? R?olje og naturgass (import)24 37817 0223 5033 8314 0757 7353 358
            ? Skip, plattformer og fly (import)35 78736 1999 2846 3076 6886 13611 477
            ? Tjenester (import)442 957327 47673 77677 51070 94571 00783 236
            Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 563 4843 410 399854 595872 034917 224967 1811 085 716
            Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi3 062 9743 042 961760 364773 241783 396801 608827 018
            Oljevirksomhet og utenriks sj?fart2 500 510367 43894 23198 793133 828165 574258 699
            Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 664 3332 639 172657 297668 994678 119696 543716 596
            ? Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 989 1041 945 356482 814493 774496 696513 480532 166
            ?? Industri og bergverk (bruttoprodukt)226 565228 89456 40258 66556 38560 89561 791
            ?? Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)359 304328 02380 88980 89192 04195 128104 542
            ?? Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 403 2351 388 440345 522354 219348 271357 456365 833
            ? Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)675 229693 816174 484175 220181 422183 064184 430
            Produktavgifter og -subsidier398 641403 789103 067104 247105 278105 064110 422
            1Tall fra og med 2019 er forel?pige
            2Omfatter utvinning av r?olje og naturgass, r?rtransport og utenriks sj?fart.
            Standardtegn i tabeller
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
            201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
            Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 579 0811 475 350373 825377 842364 218374 768397 306
            ? Konsum i husholdninger1 493 6161 399 898355 434359 247346 701356 202375 487
            ?? Varekonsum680 414724 943188 261193 032187 982193 324195 029
            ?? Tjenestekonsum740 248663 908166 364168 409160 278163 852177 999
            ?? Husholdningenes kj?p i utlandet124 82427 9183 8112 1191 4731 4277 137
            ?? Utlendingers kj?p i Norge-51 870-16 871-3 002-4 313-3 032-2 401-4 678
            ? Konsum i ideelle organisasjoner85 46575 45218 39118 59517 51718 56521 819
            Konsum i offentlig forvaltning867 706883 555222 407228 102224 283226 336229 327
            ? Konsum i statsforvaltningen424 011437 404110 861113 038109 399110 477112 591
            ??? Konsum i statsforvaltningen, sivilt373 600384 68697 58999 57095 99096 98099 109
            ??? Konsum i statsforvaltningen, forsvar50 41152 71813 27213 46713 40813 49713 482
            ? Konsum i kommuneforvaltningen443 695446 151111 546115 065114 884115 859116 735
            Bruttoinvestering i fast realkapital957 750903 710222 235225 772224 608224 216226 726
            ? Utvinning og r?rtransport (bruttoinvestering)178 797171 48240 96542 05540 76043 58646 004
            ? Utenriks sj?fart (bruttoinvestering)25 0535 6251 6181 5251 663122149
            ? Fastlands-Norge (bruttoinvestering)753 900726 603179 652182 192182 185180 508180 572
            ??N?ringer (bruttoinvestering)342 966325 79879 10280 99883 35483 76881 073
            ??? Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 1762 708621465584612675
            ??? Andre tjenester (bruttoinvestering)205 140197 89847 94150 78550 66751 10453 155
            ??? Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58247 43511 78611 38311 74812 12311 128
            ??? Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)82 06877 75718 75318 36520 35619 92916 116
            ?? Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)196 764188 90446 17748 33748 44349 98447 114
            ?? Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)214 170211 90154 37352 85750 38846 75752 384
            Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander4051584024142104
            Lagerendring og statistiske avvik105 73890 24523 96212 12619 33921 98622 636
            Bruttoinvestering i alt1 063 893994 113246 237237 922243 947246 244249 465
            Innenlandsk sluttanvendelse3 510 6803 353 017842 468843 866832 448847 347876 098
            Ettersp?rsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 200 6873 085 508775 883788 136770 686781 612807 205
            Ettersp?rsel fra offentlig forvaltning1 081 8761 095 456276 780280 959274 671273 093281 711
            Eksport i alt1 292 2301 276 402317 714323 348319 749325 606346 811
            ? Tradisjonelle varer (eksport)433 623422 840106 682109 120113 062112 078112 847
            ? R?olje og naturgass (eksport)463 255518 501129 896131 817126 012132 499140 632
            ? Skip, plattformer og fly (eksport)12 4058 3332 1831 1261 8793 0387 593
            ? Tjenester (eksport)382 947326 72878 95381 28578 79677 99185 738
            Samlet sluttanvendelse4 802 9104 629 4191 160 1821 167 2151 152 1971 172 9531 222 909
            Import i alt1 239 4261 091 492270 577272 616259 134271 402287 015
            ? Tradisjonelle varer (import)736 304717 639183 810187 962180 513190 906194 918
            ? R?olje og naturgass (import)24 37822 2144 7225 4924 4938 1312 902
            ? Skip, plattformer og fly (import)35 78732 7668 5815 3356 1095 61510 374
            ? Tjenester (import)442 957318 87273 46373 82668 01966 75078 821
            Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 3 563 4843 537 927889 605894 599893 063901 551935 894
            Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 3 062 9742 992 002748 931762 973757 936766 105786 000
            Oljevirksomhet og utenriks sj?fart3 500 510545 925140 674131 626135 127135 446149 894
            Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 664 3332 601 672649 990662 292659 299665 379682 345
            ? Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 989 1041 929 791480 387489 805488 688492 776505 900
            ?? Industri og bergverk (bruttoprodukt)226 565220 89754 79956 76557 38057 33457 176
            ?? Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)359 304361 24990 30891 47992 60092 71893 651
            ?? Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 403 2351 347 645335 280341 560338 708342 723355 074
            ? Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)675 229671 881169 603172 487170 611172 603176 445
            Produktavgifter og -subsidier398 641390 33098 942100 68198 637100 726103 655
            1Tall fra og med 2019 er forel?pige
            2Bruttonasjonalprodukt er m?lt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i n?ringer er m?lt i basisverdi.
            3Omfatter utvinning av r?olje og naturgass, r?rtransport og utenriks sj?fart.
            Standardtegn i tabeller
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foreg?ende periode
            Makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal og ?r. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foreg?ende periode1
            201920203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 20212. kvartal 20213. kvartal 2021
            Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,1-6,68,71,1-3,62,96,0
            ? Konsum i husholdninger1,1-6,38,71,1-3,52,75,4
            ?? Varekonsum0,26,56,22,5-2,62,80,9
            ?? Tjenestekonsum2,6-10,310,51,2-4,82,28,6
            ?? Husholdningenes kj?p i utlandet-1,2-77,6457,4-44,4-30,5-3,1400,0
            ?? Utlendingers kj?p i Norge5,0-67,597,643,7-29,7-20,894,8
            ? Konsum i ideelle organisasjoner1,6-11,77,51,1-5,86,017,5
            Konsum i offentlig forvaltning1,31,84,32,6-1,70,91,3
            ? Konsum i statsforvaltningen1,73,25,62,0-3,21,01,9
            ??? Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,53,06,12,0-3,61,02,2
            ??? Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,94,61,61,5-0,40,7-0,1
            ? Konsum i kommuneforvaltningen0,90,63,23,2-0,20,80,8
            Bruttoinvestering i fast realkapital9,5-5,6-1,21,6-0,5-0,21,1
            ? Utvinning og r?rtransport (bruttoinvestering)14,3-4,1-6,22,7-3,16,95,5
            ? Utenriks sj?fart (bruttoinvestering)184,4-77,5367,4-5,89,0-92,622,0
            ? Fastlands-Norge (bruttoinvestering)6,3-3,6-0,71,40,0-0,90,0
            ??N?ringer (bruttoinvestering)10,3-5,0-1,12,42,90,5-3,2
            ??? Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)48,4-35,1-17,9-25,125,54,810,3
            ??? Andre tjenester (bruttoinvestering)8,9-3,51,35,9-0,20,94,0
            ??? Industri og bergverk (bruttoinvestering)23,0-8,01,5-3,43,23,2-8,2
            ??? Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)5,6-5,3-7,5-2,110,8-2,1-19,1
            ?? Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,1-4,0-2,04,70,23,2-5,7
            ?? Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,5-1,11,0-2,8-4,7-7,212,0
            Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-10,6-61,0374,5-41,6-96,24 556,6150,4
            Lagerendring og statistiske avvik-26,2-14,7118,1-49,459,513,73,0
            Bruttoinvestering i alt4,3-6,64,4-3,42,50,91,3
            Innenlandsk sluttanvendelse2,1-4,56,20,2-1,41,83,4
            Ettersp?rsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,3-3,65,11,6-2,21,43,3
            Ettersp?rsel fra offentlig forvaltning2,41,33,71,5-2,2-0,63,2
            Eksport i alt1,1-1,23,51,8-1,11,86,5
            ? Tradisjonelle varer (eksport)4,9-2,57,52,33,6-0,90,7
            ? R?olje og naturgass (eksport)-3,711,9-0,31,5-4,45,16,1
            ? Skip, plattformer og fly (eksport)0,6-32,829,1-48,466,861,7149,9
            ? Tjenester (eksport)4,5-14,74,13,0-3,1-1,09,9
            Samlet sluttanvendelse1,8-3,65,50,6-1,31,84,3
            Import i alt5,1-11,98,70,8-4,94,75,8
            ? Tradisjonelle varer (import)5,6-2,511,62,3-4,05,82,1
            ? R?olje og naturgass (import)2,6-8,9-5,916,3-18,281,0-64,3
            ? Skip, plattformer og fly (import)-11,5-8,4-3,2-37,814,5-8,184,7
            ? Tjenester (import)6,0-28,04,40,5-7,9-1,918,1
            Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 0,7-0,74,50,6-0,21,03,8
            Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 2,0-2,35,01,9-0,71,12,6
            Oljevirksomhet og utenriks sj?fart3 -5,39,12,1-6,42,70,210,7
            Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,3-2,44,71,9-0,50,92,5
            ? Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,8-3,04,62,0-0,20,82,7
            ?? Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,0-2,52,43,61,1-0,1-0,3
            ?? Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,80,52,31,31,20,11,0
            ?? Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)3,4-4,05,71,9-0,81,23,6
            ? Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,0-0,55,11,7-1,11,22,2
            Produktavgifter og -subsidier0,2-2,16,51,8-2,02,12,9
            1Tall fra og med 2019 er forel?pige
            2Bruttonasjonalprodukt er m?lt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i n?ringer er m?lt i basisverdi.
            3Omfatter utvinning av r?olje og naturgass, r?rtransport og utenriks sj?fart.
            Standardtegn i tabeller
            Revisjoner av makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring
            Revisjoner av makro?konomiske hovedst?rrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring
            2. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
            SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
            Prosentvis volumendring fra foreg?ende periodeProsentvis volumendring fra samme periode ?ret f?rProsentvis volumendring fra foreg?ende periodeProsentvis volumendring fra samme periode ?ret f?rProsentvis volumendring fra foreg?ende periodeProsentvis volumendring fra samme periode ?ret f?rProsentvis volumendring fra foreg?ende periodeProsentvis volumendring fra samme periode ?ret f?r
            Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
            Bruttonasjonalprodukt (BNP)-4,6-4,6-3,8-3,84,34,3-0,2-0,20,80,8-0,6-0,6-0,6-0,6-1,4-1,4
            BNP Fastlands-Norge-5,8-5,8-6,3-6,34,94,9-3,1-3,12,02,0-0,7-0,7-1,0-1,0-1,4-1,4
            Husholdningenes konsum-9,9-9,7-12,5-12,59,39,3-5,7-5,70,20,1-4,8-4,8-3,4-3,9-4,2-4,6
            Offentlig konsum-2,1-2,2-0,7-0,73,13,11,71,72,42,43,53,5-1,5-1,51,81,7
            Bruttoinvestering i fast kapital-2,0-2,1-4,5-4,5-1,2-1,0-7,4-7,41,51,3-5,0-5,0-2,9-1,7-4,8-3,8
            Eksport-7,7-7,1-3,6-3,63,43,8-0,5-0,42,42,2-1,3-1,3-1,8-2,9-2,7-3,0
            Import-17,1-17,2-20,5-20,59,59,7-15,2-15,20,50,4-9,5-9,5-4,9-5,7-12,6-13,3
            Standardtegn i tabeller

            Om statistikken

            Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk ?konomi. Sentrale st?rrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og l?nn, l?nnsomhet i n?ringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med m?nedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar ?ret etter, endelig ?rstall for t-2 kommer i august.

            Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring p? variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

            Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har ogs? tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokf?rte og p?l?pte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres p?l?pt. Det inneb?rer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som p?l?pte skatter og subsidier og ikke som bokf?rte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

            I beskrivelsen av vare- og tjenestestr?mmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter ogs? ? ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - b?de produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kj?perpris, alts? den prisen kj?per betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kj?perverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

            BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for n?ringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

            Kontoplanen til nasjonalregnskapet f?lger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og forel?pige ?rlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige ?rlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes p? ulike felt i nasjonalregnskapet:

            Gruppering av n?ringer

            N?ringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger p? SSBs Standard for n?ringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg p? den europeiske n?ringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 n?ringer i kontoplanen for det endelige, ?rlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres n?ringene, ulike aggregeringsniv?er er tilgjengelig i statistikkbanken.

            Gruppering av realkapital og investeringer

            Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

            Gruppering av produkter

            Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert p? EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er n?rt knyttet til n?ring, dvs. karakteristiske produkter innen hver n?ring knyttes til standarden for n?ringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innf?rt av rent tekniske ?rsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig ?rsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees p? som et redskap for ? balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte st?rrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

            Konsumgrupperinger

            Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

            Grupperingen av offentlige utgifter er basert p? FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne form?lsgrupperingen skal anvendes p? alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverf?ringer og andre overf?ringer, for bruk b?de i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

            Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert p? FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

            Navn: Nasjonalregnskap

            Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

            9. desember 2021

            Seksjon for nasjonalregnskap

            Nasjonalt

            M?nedlig; Publiseres om lag 40 dager etter m?nedens utl?p.

            Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utl?p. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre m?neder (fra m?nedlig nasjonalregnskap).

            F?rste anslag p? forel?pig ?rgang kommer om lag 40 dager etter ?rets utl?p.

            Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD

            Ikke relevant

            Form?let med nasjonalregnskapet er ? gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunns?konomien. Nasjonalregnskapet gir b?de en sammenfattet beskrivelse av ?konomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske ?konomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

            Det f?rste norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyr? i 1952. P? 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (?rstall).

            Endelige nasjonalregnskapstall (?rstall) baseres p? all tilgjengelig, endelig utarbeidet ?konomisk statistikk, og tar derfor tid ? produsere. Form?let med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er ? gi aktuell og best mulig p?litelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk ?konomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyr? (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap p? l?pende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB p? f?rste halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makro?konomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB l?pende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

            Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den ?konomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den f?rste samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

            Fra tid til annen gj?res det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som f?lge av fremveksten av nye ?konomiske fenomener eller endringer i m?ten ? organisere ?konomien p?. Med ulike mellomrom blir det ogs? laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallst?rrelsene i nasjonalregnskapet b?r revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres ogs? tilbakeg?ende tall. Slike revisjoner utf?res utenom den ordin?re publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

            EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert p? den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer p? forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inng?elsen av E?S-avtalen i 1994 er Norge p?lagt ? f?lge retningslinjene i ESA. Den f?rste versjonen av ESA fra 1970 var basert p? 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag p? mange omr?der, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-?rene.

            De senere ?rene har det blitt gjennomf?rt hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Form?let med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var ? innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomf?rt i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal v?re konsistente med ?rlige tall, har de kvartalsvise tallene ogs? blitt revidert.

            De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i f?rste rekke til overv?king og analyse av den l?pende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener ogs? som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for ?konomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for ?konomisk planlegging for ?vrig. ?rlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir ogs? et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den ?konomiske strukturen i landet og gir mulighet for ? sammenligne ?konomien i Norge med ?konomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ?nsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine l?pende arbeidsoppgaver.

            Blant annet bygger SSBs makro?konomiske modeller p? nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

            Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk f?r den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 p? ssb.no etter forh?ndsvarsling senest tre m?neder f?r i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for ? sikre likebehandling av brukerne.

            De m?nedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre m?neder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje m?neden i kvartalet. Dette betyr at det kan v?re avvik mellom m?nedstallene og kvartalstallene i de to m?nedene f?r nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For ?vrig omfatter den m?nedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre m?neder. Trem?neders veksten er beregnet ved ? sammenligne en trem?neders periode med foreg?ende trem?neders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved ? sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

            Alle historiske tall er konsistente og avstemte med b?de forel?pige og endelige ?rlige nasjonalregnskapstall i faste og l?pende priser.

            De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot b?de ?rlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (milj?, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er ogs? bygget p? endelig ?rlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomf?rte hovedrevisjon ikke n?dvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

            Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet p? statistikk fra mange forskjellige kilder, b?de i og utenfor SSB. P? grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet n?dvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

            For ? utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

            • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
            • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

            Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

            Et nasjonalregnskap beskriver f?rst og fremst den ?konomiske aktiviteten innenfor et land, men ogs? transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger p? begrepet hjemmeh?rende enheter. En enhet er hjemmeh?rende i et land n?r dens ?konomiske interessesentrum ligger innenfor landets ?konomiske territorium - dvs. n?r den over lengre tid (ett ?r eller mer) ut?ver ?konomiske aktiviteter p? dette territoriet.

            Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: str?mmer og beholdninger. Str?mmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en n?ring i l?pet av et ?r. Beholdninger viser til situasjonen p? et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

            Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger p? to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger p? virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgj?r alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som ut?ver samme eller lignende aktiviteter en n?ring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

            Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i ?konomien. I hver n?ring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles p? komponentene l?nnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. L?nnskostnader omfatter l?nn som utbetales til l?nnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

            Kvartalsvis og ?rlig realregnskapet inneholder dessuten n?ringsvise tall for sysselsetting, l?nnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente ?rsverk og utf?rte timeverk, ?rsl?nn og l?nn og l?nnskostnader per utf?rte timeverk. M?nedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

            Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makro?konomiske st?rrelser. For de fleste st?rrelser beregnes det ?rlige volumendrings- og prisendringstall.

            Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger alts? p? institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i ?konomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt p? finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt p? finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres p? separate nettsider.

            Det ?rlige, kvartalsvise og m?nedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, ?rlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte n?ringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det b?de fastpristall og tall i l?pende priser. Det er imidlertid kun makro?konomiske hovedst?rrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

            Det endelige ?rlige realregnskapet bygger p? statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike n?ringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, l?nnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsunders?kelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av m?nedlig nasjonalregnskap benyttes m?nedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenesten?ringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes m?nedlige opplysninger om jobber, virkedager og frav?r hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon ? forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt p? m?ned. For m?nedene f?r vi f?r den s?kalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utf?rte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere m?nedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre m?nedene i kvartalet.

            De anvendte statistikkildene er med noen f? unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyr?.

            Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen ?rs mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig ?rlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskaps?r frem til niv?et p? brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet p? engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler b?de bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

            I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak p? norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av n?ringer og p? andre omr?der av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

            Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig p? engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i l?pet av h?sten 2018 bli oppdatert til ? omfatte ogs? m?nedlig nasjonalregnskp.

            Datainnsamling

            Det endelige ?rlige nasjonalregnskapet bygger p? grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes ogs? kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, b?de for de som nyttes i endelig ?rlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyr?s ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overf?res dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyr?.

            Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, ?rlig nasjonalregnskap m? p? enkelte omr?der bearbeides for ? tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. P? omr?der med ufullstendig statistikk er det n?dvendig ? bygge p? s?rskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad p? antakelser og vurderinger.

            Innen en l?pende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt m?ned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen l?pende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede st?rrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

            Beregninger av endelige, ?rlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

            For det ?rlige nasjonalregnskap i l?pende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt n?ring.

            Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i n?ringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes s? sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved ? utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten p? de forskjellige statistikkildene.

            Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig ?rlig nasjonalregnskap (NR-REA). F?rst beregnes og balanseres tall i l?pende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

            Figur

            (Klikk p? lenken)

            For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, ?rlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike n?ringer eller enkeltomr?der i ?konomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

            Beregninger av m?nedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

            Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye m?neder (samt de f?rste forel?pige ?rstallene) utarbeides som del av en m?nedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre m?neder. En gang i ?ret blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert n?r siste endelige ?rstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den m?nedlige prosessen og den ?rlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

            M?nedlig prosess (MNR)

            Figuren nedenfor viser at de l?pende m?nedlige beregningene i MNR bygger p? to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste ?rlige nasjonalregnskapet benyttes som basis?r i MNR. Basis?ret gir niv?ene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike niv?tallene framskrives med.

            Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/m?nedlig beregningsprosess

            Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt m?ned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i l?pende priser, i basis?ret.

            Enkelte st?rrelser beregnes ved ? utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsst?rrelsen til sist viser et veid forl?p av de ulike indikatorene.

            Alle indikatorseriene m? v?re oppdaterte fra og med basis?ret og fram til og med siste m?ned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert p? en enkel metode for framskrivning.

            For ? f? balansert tilgang og anvendelser i faste og l?pende priser, benyttes en kryssl?psmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssl?p og et priskryssl?p, med faste kryssl?pskoeffisienter fra basis?ret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (n? over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner ogs? st?rrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon p? utviklingen i st?rrelsen. Disse beregningene bygger p? ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per n?ring f?lger produksjonen i faste priser i samme n?ring. Denne forutsetningen gjelder ikke for n?ringenes bruk av indirekte m?lte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsn?ringen i faste priser antas ? f?lge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket ?vrige anvendelser av produktet.

            Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. P? bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides ogs? sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

            For ? kvalitetssikre MNR-tallene, gj?res ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utf?res i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyr? og gir en ekstra mulighet til ? sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptg?ende. Det publiseres derfor kun makro?konomiske hovedst?rrelser p? m?nedsbasis.

            Kvartalstallene er beregnet som summen av tre m?neder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje m?neden i kvartalet. Dette betyr at det kan v?re manglende samsvar mellom m?nedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende m?nedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at n?r man f?r en ny observasjon (ny m?ned) vil det normalt p?virke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt ogs? til internasjonale organisasjoner, f?r neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for trem?neders vekst. Denne er beregnet ved ? sammenligne en trem?neders periode med foreg?ende trem?neders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved ? sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gj?r at brukere vil ha en l?pende oppdatering av kvartalstallene ved ? se p? m?nedspubliseringen.

            ?rlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, ?rlig nasjonalregnskap

            Basis?ret i MNR skiftes en gang i ?ret. Dette gj?res som en ?rlig prosess, separat fra de m?nedlige prosessene, n?r det endelige ?rlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte ?rstall for etterf?lgende ?r og reviderte og oppdaterte m?neds- og kvartalstall for innev?rende ?r.

            Innf?ring av nytt basis?r inneb?rer at b?de databasen med ?rstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssl?pskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den ?rlige prosessen er det ogs? rom for ? innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

            En viktig del av den ?rlige prosessen er dessuten ? avstemme m?nedstallene mot endelige ?rlige nasjonalregnskapstall b?de i faste og l?pende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR p? ?rsbasis skal v?re identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

            Kjeding av tall til priser fra et referanse?r

            Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt ?rs priser (referanse?r). Ved skifte av basis?r, vil alle de eldre ?rgangene ogs? bli omregnet til det nye basis?rets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved ? kjede verditallene fra basis?ret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basis?r. Siden prisene i det valgte referanse?ret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallv?re s?kalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, s? vil denne summen ikke v?re lik fastpristallet for det tilh?rende kjeda aggregatet. Additivitet oppn?s kun for de ?rene som er beregnet i basis?rets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

            Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utf?rlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

            Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggj?res p? en slik m?te de kan f?res tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyr?s regler for konfidensialitet, m? det derfor v?re minst 3 virksomheter innen det omr?det det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en h?ndtert dette ved ? definere den mest detaljerte n?ringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

            Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente ?rstall tilbake til 1970. Tidsserier med ?rstall for ?r f?r 1970 er basert p? tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte ?rs- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

            Kvartalstallene er beregnet som summen av tre m?neder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje m?neden i kvartalet. Dette betyr at det kan v?re manglende samsvar mellom m?nedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende m?nedene, se beskrivelse av den m?nedlige prosessen over.

            M?nedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige ?rlige nasjonalregnskapstall, b?de i faste og l?pende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er ogs? konsistente og avstemte mot MNR.

            Nasjonalregnskapet bygger p? mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert p? innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller p? data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

            Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til ? anta at nasjonalregnskapet p? enkelte omr?der kan bidra til ? redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. P? den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall p? omr?der hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man m? i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. P? slike omr?der kan usikkerheten v?re betydelig. Eksempler p? dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter n?ring.

            EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige ?rlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av E?S-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har h?y kvalitet, er basert p? p?litelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

            Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomf?rte h?sten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makro?konomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), f?r det norske nasjonalregnskapet sv?rt positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makro?konomisk statistikk generelt h?y kvalitet". Ang?ende nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for b?de ?rlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som p?litelige".

            Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medf?rer at de forel?pige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i forel?pige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

            I 2003 gjennomf?rte Statistisk sentralbyr? et prosjekt med form?l ? evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave ? beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og ? utarbeide en plan for videre arbeid med ? forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

            En m?te ? m?le kvaliteten p? de forel?pige kvartalstallene fra KNR er ? sammenligne de forel?pige ?rsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalender?r, med tallene i det endelige ?rlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er forel?pige nasjonalregnskapstall p?litelige? Analysen viste at de forel?pige nasjonalregnskapstallene gjennomg?ende hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av ?rsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen f? unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makro?konomiske utviklingen.

            Nasjonalregnskapstall for en m?ned, et enkelt kvartal eller for et enkelt ?r er gjenstand for en l?pende revisjons- og publiseringssyklus. M?neds- og kvartalstallene for et enkelt ?r f?r status som endelige tall 21 m?neder etter utl?pet av det aktuelle regnskaps?ret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye ?rs og m?neds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Form?l og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, ?rlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil m?nedlige tall publiseres ca 40 dager etter m?nedens utl?p. I mai ?t t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle m?neder ogs? i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai ?r t er det bare m?nedstall for innev?rende ?r som er gjenstand for revisjon.

            Publiseringssyklus for kvartalsvise og ?rlige nasjonalregnskapstall

            Publiserings-tidspunkt:

            Tall for 1. kv. ?r t

            Tall for 2. kv ?r t

            Tall for 3. kv ?r t

            Tall for 4.kv ?r t

            Mai ?r t

            F?rste publisering

            Revidert 4 for t-1

            Revidert 3 for ?r t-1

            Revidert 2 for ?r t-1

            Revidert 1 for ?r t-1

            Aug ?r t

            Revidert 1

            Revidert 5 for ?r t-1

            Endelig for ?r t-2

            F?rste publisering

            Revidert 4 for ?r t-1

            Endelig for ?r t-2

            Revidert 3 for ?r t-1

            Endelig for ?r t-2

            Revidert 2 for ?r t-1

            Endelig for ?r t-2

            November, ?r t

            Revidert 2

            Revidert 1

            F?rste publisering

            Februar, ?r t

            Revidert 3 for ?r t-1

            Revidert 2 for ?r t-1

            Revidert 1

            F?rste publisering for ?r t-1

            For m?neds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggj?r en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For ? lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverkt?y.

            For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

            P? grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom ?ret. Det samme gjelder for privat konsum og resten av ?konomien.

            Dette vanskeliggj?r en direkte sammenligning fra en m?ned eller et kvartal til det neste. For ? justere for disse forholdene sesongjusteres det m?nedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforl?pet fra m?ned til m?ned og kvartal til kvartal.

            Det er viktig ? nevne noen faktorer som gj?r at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med ?vrige konjunkturindikatorer:

            • Seriene for hovedst?rrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR ogs? gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som p?virker resultatene sterkest.
            • R?data kan v?re eksponert for enkelte revisjoner hver m?ned samt st?rre revisjoner n?r ?rstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

            Bakgrunn og metode

            For ? sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gj?res for ? kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

            Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basis?ret ikke er additive. Vi oppdaterer kun ?rgangene fra og med basis?ret med tall fra den indirekte metoden. N?r et nytt basis?r etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basis?ret kun skyldes endringer av ujusterte data.

            Vi benytter informasjon fra hele serien for ? estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker alts? denne informasjon kun fra og med basis?ret.

            L?sningen som er valgt er i tr?d med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

            Serier som sesongjusteres

            Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver m?ned. Seriene justeres p? detaljert niv? og aggregeres s? opp til hovedaggregatene.

            Seriene for bruttoprodukt per n?ring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

            N?r det gjelder privat konsum, s? sesongjusteres disse seriene ved ? bruke sesongfaktorene som estimeres for den m?nedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres p? lik linje med andre serier i MNR-systemet.

            Prekorrigeringsrutiner i bruk

            Prekorrigering er korrigering av r?data for kalendereffekter og ekstremverdier f?r det blir gjennomf?rt en sesongjustering.

            Det gjennomf?res prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

            Kalenderjusteringer inneb?rer b?de ? justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer r?data for at b?de antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

            • Det gjennomf?res kalenderjustering p? alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tiln?rming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der st?yleddet er modellert med en ARIMA-modell).

            Metode for justering for virkedager

            • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved ? bruke en korreksjon for m?nedslengde n?r en ogs? tar hensyn til forekomsten av skudd?r. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man f?r en ARIMA-struktur for residualene.

            Justering for bevegelige helligdager

            • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at r?data blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

            Nasjonal og EU/euroomr?de-kalender

            • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverkt?yet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med h?ytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

            Behandling av ekstreme verdier

            Ekstreme verdier, ogs? kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

            • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverkt?yet, og blir fjernet f?r sesongjustering gjennomf?res. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

            Valg av modell

            For ? prekorrigere er det n?dvendig ? velge en ARIMA-modell, samt avgj?re om data b?r log-transformeres eller ikke.

            • Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den s?kalte ?airline-modellen?, for samtlige serier.

            Dekomponeringsrutiner

            Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregul?r komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

            • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

            Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

            Valg av sesongjusteringsmetode

            • X-12-ARIMA

            Konsistens mellom r?data og sesongjusterte tall

            I enkelte serier er det ?nskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) m?nedlige sesongjusterte tall for et ?r skal v?re identisk med sum (gjennomsnitt) m?nedlige tall i den opprinnelige r?serien.

            • Ingen konsistensbetingelser p?legges.

            Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

            I enkelte serier p?legges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

            • Definisjoner og sammenhenger gjelder ogs? for sesongjusterte tall.

            Kommentar : ?kosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse ogs? for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det p?legges ikke krav om at de skal v?re lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles alts? krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

            Direkte eller indirekte metode

            En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilh?rende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilh?rende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalniv?.

            • Blandet indirekte metode anvendes.

            Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

            Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

            N?r sesongjusteringen skal gjennomf?res er det mulig ? velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for ? prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

            • Hele tidsserien brukes for ? beregne modell og korrigeringsfaktorer.

            Revisjonsrutiner i bruk

            Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller r?data endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere m?ter ? h?ndtere revisjonen p? i offentliggj?ringen av statistikken.

            • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

            L?pende eller faste valg i sesongjusteringen

            • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte r?data er tilgjengelige.

            Tidshorisont for publisering av reviderte tall

            • Tallene blir revidert n?r sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basis?ret.

            Kommentar : Dette gjelder s? lenge ujusterte tall f?r basis?ret holdes uendret. N?r nytt basis?ret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

            Evaluering av sesongjusterte tall

            • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverkt?yet produserer.

            Sesongjustering av korte tidsserie

            • Alle seriene er lange nok for ? gjennomf?re sesongjustering.

            Tilgjengelighet

            • B?de r?data, sesongjusterte serier og sum rullerende tre m?neder er tilgjengelig.

            Formidling

            • I tillegg til r?data formidles minst en av de f?lgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
            • Det formidles b?de niv?/indeks og forskjellige vekstrater.
            • Det formidles ogs? empiriske verdier for ? evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

            Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

            Ikke relevant




            Kontakt

            AA黄色片视频_aa黄色视频网站_AA激情视频在线观看