I 2. kvartal 2021 var norsk ?konomi forbi bunnpunktet. Lavere smittespredning, vaksiner og lettelser i smitteverntiltak gjorde at den ?konomiske aktiviteten gradvis tok seg opp. I hver av kvartalets m?neder var det vekst, og i juni 2021 var BNP for Fastlands-Norge tilbake p? om lag samme niv? som februar 2020, f?r pandemien for fullt kom til Norge.

- Det er en milep?l i den helt uvanlige perioden norsk ?konomi har v?rt inne i siden mars 2020, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet, P?l Sletten.

Presset fra pandemien avtok gjennom kvartalet, og det la til rette for ?kningen i aktivitet. Samtidig preget pandemien fortsatt norsk ?konomi.

Siden mars 2020 har tjenesten?ringer som overnatting og servering, transport og kulturtjenester v?rt hardt rammet. P? tross av en sterk oppgang i 2. kvartal, var aktiviteten i disse n?ringene fortsatt lav i juni.

Samtidig som konsumet av tjenester falt, har varekonsumet ?kt under pandemien. Det har f?rt til at varehandelen har holdt seg oppe, og denne ?kte ytterligere i mai da butikkene ?pnet igjen. Ogs? konsumrettet industri har klart seg godt, mens leverand?rindustrien har hatt en svakere utvikling, blant annet p? grunn av problemer knyttet til tilgang til utenlandsk arbeidskraft i april.

Sysselsettingen ?kte i 2. kvartal, men var likevel lavere enn f?r pandemien. Det var fortsatt en betydelig nedgang i antall utenlandske arbeidstakere i Norge.

Normalt vokser fastlands?konomien med om lag 1 ? prosent i ?ret. N?r BNP for Fastlands-Norge etter i juni 2021 er tilbake p? samme niv? som i februar 2020, inneb?rer det at niv?et er mellom 2 og 2 ? prosent lavere av det vi kunne forventet f?r pandemien.

- Norsk ?konomi var ikke i en normalsituasjon ved utgangen av 2. kvartal, men ubalansene var i ferd med ? reduseres. Noen av endringene vi har sett er sannsynligvis varige skift i adferden til personer og bedrifter. Andre forhold m? vi tro blir reversert etter hvert som pandemien bringes under kontroll, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet, P?l Sletten.

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Sum tre m?neder, rullerende. Sesongjustert. Volumindekser. 2018=100


Figur 2. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. M?nedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2018=100


Tjenesten?ringene tilbake til vekst etter gjen?pning

Ettersom den ?vrige ?konomien n?rmer seg en normalsituasjon er det ikke uventet at det er tjenesten?ringene som er kilden til mye av gjeninnhentingen i fastlandsaktviteten. Sammenlagt vokste tjenesten?ringene 1,7 prosent i 2. kvartal. Det m?nedlige bruttoproduktet var i juni p? sitt h?yeste siden pandemien inntraff, kun om lag 2 prosent lavere enn i februar 2020.

Industrien har hatt kontinuerlig kvartalsvekst siden det br? fallet i 2. kvartal i fjor. Oppgangen fortsatte i april, mens i mai og juni var det nedgang. Sammenlagt falt aktivitetsniv?et 0,4 prosent i 2. kvartal 2021. Niv?et i juni var 0,7 prosent lavere enn i februar 2020. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike industrigrenene. Konsum- og eksportrettet industri vokste ytterligere i 2. kvartal. Leverand?rindustrien, som allerede l? p? et lavt niv?, hadde derimot videre nedgang i kvartalet og trakk ned industrien samlet sett.

N?ringsaggregatet annen vareproduksjon, som inkluderer prim?rn?ringene, elektrisitetsproduksjonen og bygg og anlegg, falt 0,7 prosent i 2. kvartal. Til tross for s?rlige utfordringer tilknyttet mangel p? sesongarbeidere gikk det godt med jordbruksn?ringen. Det tradisjonelle fisket vokste i kvartalet, mens akvakultur hadde nedgang til tross for vekst p? over 30 prosent i juni. Kraftn?ringene hadde p? sin side 2,9 prosent vekst fra foreg?ende kvartal, med s?rlig h?yt niv? i april. Bruttoproduktet i offentlig forvaltning steg 1,2 prosent i 2. kvartal 2021, m?lt i faste priser. Statsforvaltningen vokste 1,7 prosent. Etter ? ha trukket ned bruttoproduktet i 1. kvartal, dro sykehusene opp i 2. kvartal i takt med at virksomheten ble mer normalisert. Aktiviteten i kommuneforvaltningen vokste 0,7 prosent i 2. kvartal.

Aktivitetsniv?et i utvinningsn?ringen var tiln?rmet lik i 2. kvartal 2021 sammenlignet med 1. kvartal 2021. I juni var oljeproduksjonen lavere enn forventet p? grunn av tekniske problemer og vedlikeholdsstans p? noen felt. Olje- og gassprisen vokste om lag 10 prosent i kvartalet, som trakk opp BNP i l?pende priser fra 1,8 til 3,3 prosent. Tjenester tilknyttet utvinning vokste kun 0,8 prosent i 2. kvartal.

Samlet BNP for Norge, inkludert olje- og gassutvinning, r?rtransport og utenriks sj?fart, ?kte 0,8 prosent i juni og 1,1 prosent 2. kvartal.

Vekst i konsum

Samlet konsum i husholdningene ?kte 3,2 prosent fra 1. til 2. kvartal, med en s?rlig sterk vekst i mai. Til tross for den sterke veksten, var konsumet fortsatt 3,8 prosent lavere i juni 2021 enn februar 2020.

Gjen?pningen av kj?pesentre og butikker i en rekke kommuner f?rte til en sterk vekst i varekonsumet. Lavere konsum av elektrisitet dempet derimot den samlede veksten i varekonsumet, slik at den endte p? 3,6 prosent i 2. kvartal. Varekonsumet ligger over 13 prosent h?yere i juni enn f?r pandemien inntraff.

I l?pet av kvartalet ble det nasjonale skjenkeforbudet opphevet og serveringssteder i Oslo og Viken fikk ?pne igjen. Etter to kvartaler p? rad med sterk nedgang, vokste konsumet av overnattings- og serveringstjenester om lag 9 prosent i 2. kvartal. Tjenestekonsumet hadde tiltakende vekst gjennom hver m?ned i 2. kvartal, og vokste samlet sett 2,4 prosent i kvartalet. Likevel l? tjenestekonsumet om lag 10 prosent lavere i juni enn f?r koronautbruddet.

Lettelser for utenlandsreiser i juni f?rte til en dobling av husholdningenes konsum i utlandet sammenlignet med foreg?ende m?ned. Likevel var nordmenns konsum i utlandet over 90 prosent lavere i juni 2021 enn i februar 2020.

Konsum i statsforvaltningen steg 1,3 prosent i 2. kvartal; sykehusene bidro til dette, sammen med ?kt aktivitet ved universitetene og h?yskolene. Konsum i kommuneforvaltningen vokste 2,5 prosent i 2. kvartal etter ? ha falt i 1. kvartal. Det st?rste bidraget til veksten kom fra ?kt aktivitet i de kommunale helsetjenestene i forbindelse med koronavaksinering, samt testing og smittesporing. Samlet konsum i offentlig forvaltning steg 1,9 prosent i 2. kvartal.

Vekst i investeringer drevet av offentlig sektor

Investeringene i Fastlands-Norge vokste 3,3 prosent i 2. kvartal og tok dermed igjen nedgangen i foreg?ende kvartal. Det var investeringsvekst i hele ?konomien bortsett fra utenriks sj?fart og annen vareproduksjon. Offentlig forvaltning bidro mest til investeringsveksten i Fastlands-Norge.

Investeringer i tjenesten?ringene vokste 3,0 prosent i 2. kvartal og sto for brorparten av veksten i fastlandsn?ringene, Det skyldes blant annet at investeringer i detaljhandelen ?kte med over 10 prosent. Investeringene i industri og bergverk vokste 2,2 prosent i 2. kvartal, takket v?re blant annet mye opprydding av gruver p? Svalbard, men ogs? bidrag fra n?ringsmiddelindustrien og produksjon av gummi- og plastprodukter. Investeringene i aggregatet annen vareproduksjon falt derimot 4,5 prosent i 2. kvartal 2021, etter ? ha vokst i foreg?ende kvartal. Et stort fall for det tradisjonelle fisket, hvor investeringene er volatile, sto for mye av denne nedgangen.

M?lt i faste priser vokste investeringene i offentlig forvaltning 6,2 prosent i 2. kvartal 2021, etter ? ha falt hvert kvartal siden 2. kvartal i fjor. Investeringene i statsforvaltningen steg 2,3 prosent mellom 1. og 2. kvartal. Bygging av nye sykehus trakk opp investeringene i helseforetakene. Investeringene var derimot lavere enn ventet i forsvaret grunnet forsinkelser i kampflyleveransene.

Bruttoinvesteringene i kommuneforvaltningen steg 11,6 prosent i 2. kvartal. Offentlig administrasjon, som inneholder blant annet veier, boliger og kollektivtrafikk, trakk opp investeringene. Disse investeringene varierer normalt en del fra kvartal til kvartal.

I starten av kvartalet steg boliginvesteringene, men falt deretter i mai. I juni var det igjen vekst. Samlet steg boliginvesteringene 3,7 prosent i 2. kvartal.

Utvinningsn?ringene hadde en solid vekst p? 4,3 prosent, drevet av investeringer i plattformer og rigger. De samlede investeringene, inklusive utenriks sj?fart og petroleumsvirksomhet, vokste 2,8 prosent.

Vekst i eksport og import

Samlet eksport i faste priser for 2. kvartal 2021 ligger fremdeles litt under niv?et fra begynnelsen av fjor?ret, men vokste 3,9 prosent fra foreg?ende kvartal. Det er s?rlig eksport av r?olje og naturgass som hadde en solid vekst i 2. kvartal, p? 8,9 prosent. Eksport av tradisjonelle varer gikk ned i april og mai, men vokste kraftig i juni. 2. kvartal endte dermed samlet sett med en vekst p? 0,5 prosent for eksporten av tradisjonelle varer. Bensin, sivile b?ter og elektrisk utstyr trakk opp veksten.

Mens eksport av varer har hentet seg inn og ligger noe h?yere enn niv?et f?r pandemien, er det motsatte tilfelle for tjenestene. Etter et kraftig fall da pandemien kom til Norge, har tjenesteeksporten hatt en jevn vekst fram til 1. kvartal 2021. Den har likevel langt fra hentet seg inn. Det er s?rlig reiserestriksjonene - men ogs? andre restriksjoner som rammer tjenesten?ringene hardt. I 2. kvartal var det igjen nedgang i tjenesteeksporten p? 1,5 prosent.

Import av varer og tjenester viser samlet en oppgang p? 3,9 prosent i de forel?pige tallene for 2. kvartal 2021. Det er hovedsakelig import av drivstoff samt biler og maskiner i mai m?ned som driver utviklingen i kvartalet. Det er prim?rt import av tradisjonelle varer bidro til ? dra veksten opp.

For oljelandet Norge vil endringer i l?pende priser ofte vise et annet bilde enn endringer i volum. Det har v?rt en sterk prisvekst p? olje- og gasseksporten i f?rste halv?r. Sesongjusterte eksporttall viser en prisvekst p? 48,5 prosent i 1. kvartal, og ytterligere 7 prosent i 2. kvartal. Samlet vokser den sesongjusterte eksporten i l?pende priser med 9,1 prosent i 2. kvartal.

Tall for f?rste halv?r 2021 viser en positiv netto p? vare- og tjenestebalansen overfor utlandet med 134 milliarder kroner. Dette er den h?yeste vare- og tjenestebalansen for en halvt?rssyklus siden 2014. I tillegg til de allerede nevnte h?ye olje- og gassprisene har s?rlig reiserestriksjonene siden begynnelsen av 2020 hatt en positiv effekt da vi normalt konsumerer mer reisetrafikk fra utlandet enn tilsvarende konsumert av utlendinger i Norge. Eksport av generell tjenestehandel har g?tt mindre ned enn motsvarende tjenesteimport.

?kt sysselsetting

I tr?d med den generelle oppgangen i ?konomien, viser sesongjusterte tall en oppgang i sysselsatte personer og utf?rte timeverk p? henholdsvis 0,4 og 0,6 prosent i 2. kvartal 2021, mot en nedgang for begge i 1. kvartal.

Sysselsettingen i 2. kvartal ble trukket opp av helse- og omsorgstjenester og varehandelen, som begge vokste om lag 1 prosent. Utviklingen i varehandelen henger sammen med den kraftige oppgangen som kom da butikker og kj?pesentre ?pnet igjen. N?ringen hadde ogs? en stor ?kning i antall utf?rte timeverk, p? 4,0 prosent. I industrien vokste antall sysselsatte personer i 2. kvartal 0,7 prosent, etter ? ha falt i 1. kvartal.

Permitteringstall fra NAV viste at gjennomsnittlig antall permitterte i 2. kvartal var om lag 64 000, hvilket svarer til en nedgang fra 1. kvartal p? over 12 prosent. Dr?yt 43 prosent av disse var heltidspermitterte.

Revisjoner

I forbindelse med nye m?neds- og kvartalstall vil det bli tilbakeg?ende revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel p?virkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres n?r nye perioder tilf?yes.

De store omveltningene i norsk ?konomi under koronapandemien kan ha f?rt til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsst?rrelser er annerledes enn i normale perioder. Kvartalstallene i 2020 og 2021 m? derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.

Siden forrige publisering 8. juli er m?nedsforl?pet for BNP Fastlands-Norge lite revidert.

For n?rmere omtale av revisjonene, se link til pdf ?verst i artikkelen.

Torsdag 12. mars 2020 innf?rte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gj?res p? en slik m?te at tall fra og med mars ikke inng?r i grunnlaget for beregningen av sesongm?nsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gj?res dette ved ? spesifisere mars 2020 og p?f?lgende m?neder som ekstremverdier.

SSBs sesongjustering er i tr?d med anbefalinger fra Eurostat.