21 prosent av befolkningen svarer at de har med livet i 2021 mens 28 prosent svarer at de har med livet. Det viser resultatene fra den andre nasjonale unders?kelsen om livskvalitet Norge.

Tilfredsheten i befolkningen er lavere i 2021 enn i 2020. I 2020 svarte 26 prosent at de var tilfredse med livet, mens 22 prosent svarte at de var lite tilfredse med livet.

Intervjuene til unders?kelsen ble b?de i 2020 og 2021 gjennomf?rt i mars. I 2020 ble unders?kelsen gjennomf?rt i perioden nedstengingen av Norge foregikk.

– Nedgangen i tilfredshet fra 2020 til 2021 tyder p? at koronasituasjonen og ulike smittevernstiltak kan ha hatt en negativ effekt p? livskvaliteten i Norge over tid. Da vi utf?rte unders?kelsen i 2021 hadde vi levd med smittevernstiltak i forskjellige grad i et helt ?r, sier r?dgiver Kristina Strand St?ren.

De f?lgende 12 indikatorene p? subjektiv livskvalitet presenteres hver for seg og samlet som en samleindikator i rapporten Livskvalitet i Norge 2021:

- Tilfredshet med livet alt i alt

- Tilfredshet med fysisk helse

- Tilfredshet med psykisk helse

- Tilfredshet med bosted

- Tilfredshet med fritid

- Tilfredshet med sin ?konomiske situasjon

- Optimisme

- Opplevelse av mening

- Engasjement

- Mestring

- Givende sosiale relasjoner

- Balanse mellom positive og negative f?lelser

Samleindikatoren oppsummerer antall indikatorer en gruppe i gjennomsnitt sk?rer bedre, like bra, eller d?rligere enn den ?vrige befolkningen.

Livskvalitetsunders?kelsen 2021 ble gjennomf?rt 8.-28. mars 2021. Den har blitt gjennomf?rt én gang tidligere, i mars 2020. M?let med unders?kelsen er ? f? kunnskap om livskvalitet: hvordan befolkningen har det og hva som p?virker folks opplevelse av ? leve gode liv.

Hvordan man opplever sitt eget liv og opplevelse av mening er del av personers subjektive livskvalitet. Objektiv livskvalitet eller levek?r handler om viktige goder som frihet, trygghet, helse og fellesskap.

Kunnskap om hvordan subjektiv livskvalitet og levek?r henger sammen vil gj?re at vi f?r en dypere forst?else for hvordan ytre forhold p?virker den enkeltes opplevelse av livet og livsbetingelsene sine i Norge. Livskvalitetsunders?kelsen i Norge 2021 omfatter derfor b?de sp?rsm?l om subjektiv livskvalitet, objektiv livskvalitet og levek?r.

Livskvalitetsunders?kelsen er finansiert av Helsedirektoratet.

Tydelig trend

Resultatene fra ?rets unders?kelse viser at befolkningen i mindre grad opplever at livet er meningsfylt, opplever mindre mestring, mindre engasjement, mindre givende relasjoner, mindre optimisme for fremtiden og mer negative f?lelser sammenlignet med 2020.

– Forskjellen fra den ene ?ret til det andre er ikke veldig stor for alle disse indikatorene, men alle er statistisk signifikante. Det er heller ikke slik at alle har f?tt det verre under pandemien, men tallene viser en tydelig trend p? befolkningsniv?, sier Kristina Strand St?ren.

Siden unders?kelsen ble gjennomf?rt i mars har samfunnet gradvis ?pnet opp igjen. Det er usikkert akkurat hvor stor betydning smittevernsrestriksjonene har hatt for resultatene, og hvor langvarige virkningene eventuelt er.

– Det blir veldig spennende ? se resultatene fra neste ?rs unders?kelse, og om vi ser en tydelig oppgang i tilfredsheten igjen n?r vi har levd i et mer ?pent samfunn en stund. Det er for tidlig ? si noe om n?, sier Kristina Strand St?ren.

Les ogs?: Disse gruppene har best og d?rligst livskvalitet

St?rst koronaeffekt p? livskvaliteten i Oslo

Nedgangen i tilfredshet med livet siden 2020 har v?rt st?rst i Oslo, som ikke skilte seg negativt fra den ?vrige befolkningen i 2020. Andelen med lav tilfredshet har ?kt med 8 prosentpoeng til 30 prosent, og tilsvarende har andelen med h?y tilfredshet falt med 8 prosentpoeng til 16 prosent.

– At Oslo skiller seg negativt ut i 2021 kan ha en sammenheng med at hovedstaden har hatt st?rre smittetrykk og strengere restriksjoner enn resten av landet under pandemien, sier Kristina Strand St?ren.

I tillegg til at de har lavere tilfredshet med livet, har Oslofolk lavere gjennomsnitt n?r det gjelder opplevelsen av positive f?lelser. De er ogs? mindre tilfreds med hvor mye fritid de har til r?dighet.

Dersom vi ser p? sentralitetsindeksen er det de mest sentrale kommunene i Norge som har lavest tilfredshet med livet i 2021. Sentralitet 1 omfatter blant annet Oslo, Nordre Follo, og B?rum. Mindre sentrale kommuner (med sentralitet 2-6) skiller seg ikke signifikant fra den ?vrige befolkningen i tilfredshet.

Flere opplever ? ha f?tt d?rligere fysisk og psykisk helse

Unders?kelsen inkluderer ogs? en rekke sp?rsm?l knyttet til spesifikke livsomr?der, som hvor forn?yd en er med sin fysiske og psykiske helse, med bostedet sitt, egen ?konomisk situasjon og hvor mye fritid man har til r?dighet.

Sammenlignet med 2020 er det st?rst endring i andelen som er lite forn?yd med sin psykiske helse. I 2021 svarer 26 prosent av befolkningen at de er lite tilfredse med sin psykiske helse, opp fra 22 prosent ?ret f?r.

Det har ogs? v?rt en ?kning i andelen som har , fra 18 prosent i 2020 til 20 prosent i 2021. Blant disse personene er det ogs? en markant ?kning i andelen som oppgir ? ha lav tilfredshet med livet siden 2020. ?kningen er p? 8 prosentpoeng, fra 59 prosent til 67 prosent i 2021.

– Det ser ut til at koronasituasjonen har v?rt ekstra krevende for personer med symptomer p? psykiske plager som angst og depresjon, sier Kristina Strand St?ren.

Befolkningen har i gjennomsnitt ogs? blitt mindre forn?yd med egen fysisk helse etter ett ?r med pandemi og smittevernstiltak. Andelen som oppgir ? v?re sv?rt tilfreds med egen fysisk helse har g?tt ned fra 20 prosent i 2020 til 16 prosent i 2021. Samtidig har andelen som oppgir ? v?re lite tilfreds med fysisk helse ?kt fra 28 prosent til 31 prosent.

Flere er ensomme

I 2020 oppga 11 prosent av befolkningen at de var mye plaget av ensomhet. Andelen ?kte til 15 prosent i 2021. Hele 68 prosent av dem som svarer at de er mye plaget av ensomhet oppgir ogs? at de har lav tilfredshet med livet, 6 prosentpoeng flere enn i 2020.

– Det er tydelig at det ? v?re mye plaget av ensomhet har negativ innvirkning p? hvor forn?yd man er med livet. Igjen er det grunn til ? tro at koronasituasjonen og tiltak for ? begrense smittespredning kan v?re med p? ? forklare ?kningen. Gruppene som ser ut til ? v?re spesielt rammet er personer som bor alene, studenter og skoleelever og personer som ikke er i arbeid, sier Kristina Strand St?ren, og viser til Fylkeshelseunders?kelsene.