Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper

            Oppdatert: 23. november 2021

            Neste oppdatering: Forel?pig ikke fastsatt

            Selskapenes avkastning p? egenkapital (egenkapitalrentabilitet)
            Selskapenes avkastning p? egenkapital (egenkapitalrentabilitet)
            2020
            6,5
            %

            Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

            Utvalgte regnskapsposter. Resultatregnskap. Millioner kroner
            Utvalgte regnskapsposter. Resultatregnskap. Millioner kroner1
            201820192020
            Driftsinntekter (mill. kr)5 915 7246 080 4265 325 583
            Salgsinntekter (mill. kr)5 541 8555 663 0354 968 764
            Driftskostnader (mill. kr)5 300 4865 511 1334 952 651
            Varekostnader (mill. kr)2 847 1022 878 0792 746 036
            L?nnskostnader (mill. kr)940 948995 446871 365
            Avskriving og nedskriving p? varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (mill. kr)270 396323 434392 348
            Driftsresultat (mill. kr)615 238569 293372 931
            Inntekt p? investering i datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (mill. kr)289 305215 072197 388
            Renteinntekt (mill. kr)59 44871 33051 059
            Rentekostnad (mill. kr)140 337158 639120 153
            Nedskriving av finansielle eiendeler (mill. kr)91 801109 26581 706
            Resultat av finansielle poster (mill. kr)429 072399 410164 691
            Ordin?rt resultat f?r skattekostnad (mill. kr)1 044 309968 702537 622
            Skattekostnad (mill. kr)312 260253 564115 188
            ?rsresultat (mill. kr)727 503718 526420 508
            Avsatt til utbytte (mill. kr)......
            Antall foretak282 853293 422290 502
            1Tall for 2020 er forel?pige.
            Standardtegn i tabeller
            Utvalgte regnskapsposter. Balanse. Millioner kroner
            Utvalgte regnskapsposter. Balanse. Millioner kroner1
            201820192020
            Anleggsmidler9 566 24910 409 30610 011 780
            Immaterielle eiendeler319 281351 426373 201
            Varige driftsmidler3 024 6903 340 2253 235 939
            Finansielle anleggsmidler6 222 2796 717 6546 402 639
            Oml?psmidler3 573 3943 705 3183 691 518
            Varelager474 723505 472470 561
            Fordringer1 929 8251 981 7811 886 090
            Verdipapirer og andre finansielle instrumenter376 708448 292469 989
            Bankinnskudd og kontanter792 138769 774864 879
            Sum eiendeler13 139 64314 114 62413 703 298
            Egenkapital6 201 7506 786 4366 450 365
            Innskutt egenkapital3 827 3534 173 6914 071 424
            Opptjent egenkapital2 374 3972 612 7462 378 942
            Gjeld6 937 8937 328 1887 252 932
            Avsetning for forpliktelser638 436718 408672 432
            Annen langsiktig gjeld3 307 9873 617 2453 758 651
            Kortsiktig gjeld2 991 4702 992 5342 821 849
            Sum egenkapital og gjeld13 139 64314 114 62413 703 298
            Antall foretak282 853293 422290 502
            1Tall for 2020 er forel?pige.
            Standardtegn i tabeller
            N?kkeltall for aksjeselskaper.
            N?kkeltall for aksjeselskaper.1
            201820192020
            Driftsmargin2 10,49,47,0
            Resultatgrad3 17,715,910,1
            Totalrentabilitet4 9,08,04,8
            Egenkapitalrentabilitet5 11,910,66,5
            Egenkapitalandel6 47,248,147,1
            Likviditetsgrad7 1,191,241,31
            Antall foretak282 853293 422290 502
            1Tall for 2020 er forel?pige.
            2Driftsresultat i prosent av driftsinntektene.
            3Ordin?rt resultat f?r skattekostnad i prosent av driftsinntektene.
            4Ordin?rt resultat f?r skattekostnad + rentekostnader i prosent av sum gjeld og egenkapital per 31. desember.
            5Ordin?rt resultat i prosent av egenkapital per 31. desember.
            6Egenkapital i prosent av sum gjeld og egenkapital per 31. desember.
            7Oml?psmidler i forhold til kortsiktig gjeld per 31. desember.
            Standardtegn i tabeller

            Om statistikken

            Regnskapsstatistikk for ikke-finansielle aksjeselskaper gir oversikt over foretakenes resultatregnskap, balanse og analysetall fordelt etter n?ringer og regioner.

            Driftsinntekter og driftskostnader er ordin?re inntekter og kostnader utenom de finansielle. Driftsinntektene deles i salgsinntekter (avgiftspliktige og avgiftsfrie), leieinntekter, gevinster ved avganger av anleggsmidler og andre driftsrelaterte inntekter.

            Driftskostnadene omfatter varekostnader, beholdningsendringer, l?nnskostnader, av- og nedskrivninger p? varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, samt en rekke ulike typer ?vrige driftskostnader. Eksempler p? driftskostnader som er spesifisert er fremmedytelser og underentrepriser, reparasjon og vedlikehold og kostnader knyttet til transportmidler.

            Varekostnad er inklusive beholdningsendringer av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer.

            L?nnskostnad omfatter kostnader til l?nn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og andre personalkostnader.

            Finansinntekter og finanskostnader er ordin?re inntekter og kostnader knyttet til pengeplasseringer, verdipapirer, fordringer og gjeld. Finanspostene omfatter ogs? resultatandel vedr?rende investeringer i andre foretak (datterselskaper, tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet), renteinntekter, rentekostnader og verdiendring av markedsbaserte finansielle oml?psmidler.

            Ekstraordin?re inntekter og kostnader gjelder vesentlige poster som er uvanlige for virksomheten og som ikke opptrer regelmessig.

            Skattekostnaden representerer skatt knyttet til det regnskapsmessige resultatet.

            Anleggsmidler omfatter eiendeler som hovedsakelig inng?r i aksjeselskapets langsiktige verdiskapning og som er bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer og verdipapirer som forutsettes innl?st senere enn ett ?r etter oppgj?rstidspunktet. Her inng?r varige driftsmidler (som for eksempel bygninger og anlegg, anlegg under utf?relse, transportmidler mv) og finansielle anleggsmidler (som for eksempel investeringer i andre virksomheter og l?n til foretak i samme konsern).

            Oml?psmidler er eiendeler knyttet til aksjeselskapets omsetning av varer og tjenester, eller som forventes ? ha en funksjonstid p? under ett ?r i virksomheten. Her inng?r betalingsmidler og kortsiktige kapitalplasseringer (kontanter, bankinnskudd, aksjer, obligasjoner mv.), fordringer og varelager. Fordringer er oml?psmidler dersom det er avtalt eller forutsatt at de skal betales tilbake innen ett ?r etter regnskaps?rets utl?p.

            Egenkapitalen er den delen av totalkapitalen som tilh?rer eierne, og fremkommer som verdien av eiendelene fratrukket gjeld. Egenkapitalen klassifiseres med hovedinndeling i innskutt og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital best?r blant annet av aksjekapital og overkursfond. Opptjent egenkapital best?r av fond for vurderingsforskjeller, annen egenkapital og udekket tap.

            Gjeld omfatter alle forpliktelser som kan komme til ? legge restriksjoner p? den fremtidige bruken av aksjeselskapets ressurser, og deles i avsetning for forpliktelser (pensjonsforpliktelser, utsatt skatt, mv.), annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld.

            Langsiktig gjeld er rettslige eller finansielle forpliktelser som ikke skal innl?ses i kommende regnskapsperiode, og som ikke er knyttet til aksjeselskapets kortsiktige omsetning av varer og tjenester.

            Kortsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling innen ett ?r fra oppgj?rstidspunkt, eller som er direkte knyttet til aksjeselskapets kortsiktige omsetning av varer og tjenester.

            Avstemming av egenkapitalen viser hvordan et overskudd disponeres og et underskudd dekkes inn. Det gis blant annet opplysninger om overf?ringer til/fra egenkapital, nedsettelse av aksjekapital, prinsippendringer, konsernbidrag og utbytte til eierne.

            N?ringsgrupperingen er fra 2007 i samsvar med revidert norsk Standard for n?ringsgruppering (SN2007) som bygger p? EUs n?ringsstandard NACE Rev. 2. Aksjeselskaper som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. For ?rgangene f?r 2007 er tidligere versjoner av Standard for n?ringsgruppering benyttet.

            Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper

            Forel?pig ikke fastsatt

            424 Seksjon for regnskapsstatistikk og VoF

            Regnskapsstatistikken publiseres i sin helhet p? nasjonalt niv?.

            ?rlig.

            Ingen.

            Statistikkfil med opplysninger fra n?ringsoppgaven som har v?rt gjennom koplings- og estimeringsprogrammer blir lagret.

            Form?let med statistikken er ? skaffe detaljert tallmateriale til foretaks?konomiske oversikter og analyser. Statistikken ble utarbeidet for f?rste gang for regnskaps?ret 1999, og har som m?l ? gi mer detaljert informasjon enn regnskapsstatistikk ?rsregnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper.

            Sentral bruker av statistikken er Nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyr?. I tillegg brukes statistikken av Finansdepartementet og forsknings- og utredningsinstitusjoner.

            Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk f?r den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 p? ssb.no etter forh?ndsvarsling senest tre m?neder f?r i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for ? sikre likebehandling av brukerne.

            Fra og med ?rgangen 2008 er publiseringsopplegget for den ?rlige regnskapsstatistikken endret. Tidligere ble det publisert to endelige regnskapsstatistikker, den ene basert p? selskapenes offentlige ?rsregnskaper og den andre basert p? foretakenes n?ringsoppgaver som er et vedlegg til selvangivelsen. Fra 2008 publiseres bare en endelige regnskapsstatistikk, og den bygger prim?rt p? n?ringsoppgavene (men blir supplert med ?rsregnskaper for enkelte foretak - se Om statistikken). Den publiseres v?ren i ?r t+2. I tillegg blir det h?sten ?r t+1 publisert en forel?pig regnskapsstatistikk som i stor grad er basert p? foretakenes ?rsregnskaper.

            Under lenken “Tidligere publisert" og i statistikkbanken finnes det referanser til tidligere publiserte artikler og tabeller b?de fra statistikken basert p? n?ringsoppgaver og ?rsregnskaper.

            Det er noen prinsipielle forskjeller mellom regnskapsoppstillingene i n?ringsoppgavene og ?rsregnskapene. For eksempel: For enkelte provisjonsbaserte n?ringer (som reisebyr?virksomhet) f?res inntekter og kostnader som regel netto i ?rsregnskapene, men som regel brutto i n?ringsoppgavene. Sammenlikninger mellom regnskapsstatistikk basert p? n?ringsoppgaver og ?rsregnskaper m? derfor gj?res med noen forbehold. Dette gjelder b?de de regnskapsmessige verdiene og n?kkeltallene.

            Regnskapsopplysningene som ligger til grunn for denne statistikken benyttes ogs? i de n?ringsvise struktur- og regnskapsstatistikkene i Statistisk sentralbyr?.

            Statistikken dekker tiln?rmet samme populasjon som i den tidligere publiserte Regnskapsstatistikk. ?rsregnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper

            Videre er populasjonen og resultatene i stor grad sammenfallende med Inntektsunders?kelsen for aksjeselskaper

            Statistikken vil ha en viss sammenheng med Regnskapsstatistikk, n?kkeltall for b?rsnoterte selskap som bygger p? foretakenes kvartalsvise regnskapsrapporter som blir utarbeidet og offentliggjort i henhold til b?rsforskriftene.

            Statistikklovens § 2-2 og § 3-2.

            Ingen

            Populasjonen er ikke-finansielle aksje- og allmennaksjeselskaper med ?konomisk aktivitet. Aksjeselskaper som driver finansielle aktiviteter som forretningsbanker, kredittforetak, finansieringsselskaper, forsikringsselskaper og lignende inng?r ikke i populasjonen. Enheten i statistikken er foretak. Foretaket tilsvarer den juridiske enheten, og vil i statistikken v?re det enkelte aksjeselskapet.

            Statistikken bygger p? N?ringsoppgave 2 og skjema for avstemming av egenkapital mv. N?ringsoppgaven dokumenterer inntekter og kostnader overfor skattemyndighetene, og er et vedlegg til selvangivelsen i forbindelse med ligning av aksjeselskapene. Aksjeselskaper og andre foretak som utarbeider ?rsregnskap etter regnskapsloven (regnskapspliktige) skal benytte N?ringsoppgave 2. N?ringsoppgaven inneholder selskapsregnskapet og ikke konsernregnskapet. Skjema for avstemming av egenkapital mv. er et pliktig vedlegg til n?ringsoppgave 2.

            Fra og med regnskaps?ret 2005 er statistikken supplert med data fra foretakenes offisielle ?rsoppgj?r innsendt til regnskapsregisteret i Br?nn?ysund for foretak hvor n?ringsoppgaven ikke var tilgjengelig.

            Dataene om hvert enkelt aksjeselskap tilf?res opplysninger om n?ring og institusjonell sektor fra Det Sentrale Bedrifts- og Foretaksregisteret.

            For regnskaps?rene 1999 og 2000 ble det trukket et representativt utvalg aksjeselskaper i ulike n?ringer. Aksjeselskaper som oppfylte ett eller flere av bestemte kriterier ble tatt med i utvalget. Kriteriene knyttet seg blant annet til om aksjeselskapet var b?rsnotert, om det var et allmennaksjeselskap og om det oppfylte kriterier for st?rrelse etter sysselsetting, driftsinntekter og/eller sum eiendeler (balansesum). Blant de ?vrige aksjeselskapene ble det trukket et utvalg.

            Fra og med regnskaps?ret 2001 ble utvalget supplert med n?ringsoppgaver for aksjeselskaper som valgte ? rapportere elektronisk (System for ligning av n?ringsdrivende) fra Skattedirektoratet. Dette medf?rte en gradvis ?kning i antall enheter som er med i utvalget som statistikken bygger p?.

            Fra og med regnskaps?ret 2005 er statistikken en totaltelling. Langt p? vei de fleste oppgavene innhentes p? elektronisk form fra Skattedirektoratet. For foretak hvor n?ringsoppgaven ikke er tilgjengelig er det brukt data fra ?rsregnskapet.

            Statistikken har ingen selvstendig datainnhenting, men bygger p? n?ringsoppgaver som innhentes til andre statistikker i Statistisk sentralbyr?. I tillegg hentes n?ringsoppgaver for aksjeselskaper som velger ? rapportere elektronisk (System for ligning av n?ringsdrivende) fra Skattedirektoratet. Fra og med regnskaps?ret 2005 er det ogs? benyttet ?rsregnskaper innhentet fra Br?nn?ysundregistrene.

            Det gjennomf?res b?de maskinelle og manuelle kontroller av materialet. Det er utarbeidet kontroller som gjelder konsistens innenfor den enkelte oppgave. Det er ogs? gjort kontroller i forhold til ?rsregnskapet innsendt til Regnskapsregisteret i Br?nn?ysund og andre tilgjengelige opplysninger.

            Fra regnskaps?ret 1999 til 2004 ble det beregnet vekter ved at utvalget ble etterstratifisert etter n?ring og st?rrelse. Vektene ble deretter kalibrert mot Regnskapsstatistikk ?rsregnskaper for ikke-finansielle aksjeselskaper. Statistikken bygger fra og med regnskaps?ret 2005 p? en totaltelling, det er derfor ikke behov for beregning av vekter.

            Ikke relevant

            Etter Statistikklovens kapittel 2 § 7 skal ikke tall offentliggj?res p? en slik m?te de kan f?res tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyr?s regler for konfidensialitet, m? det v?re minst 3 enheter innen det omr?det det leveres statistikk for. Det samme gjelder hvis en bedrift alene st?r for over 90 prosent av summen, eller to bedrifter til sammen st?r for over 95 prosent.

            Statistikken ble utarbeidet f?rste gang for regnskaps?ret 1999. Regnskapsstatistikken omfattet fra og med regnskaps?ret 2000 ikke omsetningen p? den nordiske kraftb?rsen. Omsetningen p? b?rsen er fra 2000 nettof?rt, da ordningen er vesentlig utvidet og ogs? omfatter omsetning i de ?vrige nordiske land.

            Fra og med regnskaps?ret 2005 kunne norske selskaper velge ? benytte internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i sine regnskaper. Overgangen til internasjonale regnskapsstandarder p?virker sammenlignbarheten i regnskapstallene, blant annet gjennom ulike prinsipper for verdsetting av eiendeler. Foretak som f?lger IFRS f?rer avsatt utbytte som en del av egenkapitalen. Etter de norske regnskapsprinsippene blir avsatt utbytte f?rt som kortsiktig gjeld. Overgang fra norske til internasjonale regnskapsprinsipper kan dermed p?virke forholdet mellom gjeld og egenkapital.

            Den forel?pige regnskapsstatistikken bygger i hovedsak p? foretakenes offentlige ?rsregnskaper hentet fra Regnskapsregisteret i Br?nn?ysund. Alle regnskap er ikke tilgjengelige n?r statistikken produseres. Datagrunnlaget er derfor ikke fullstendig. Endelig regnskapsstatistikk blir publisert v?ren t+2. Den endelige statistikken omfatter et st?rre antall foretak og er prim?rt basert p? foretakenes n?ringsoppgaver, som er et vedlegg til selvangivelsen. Det er noen prinsipielle forskjeller mellom regnskapsoppstillingene i n?ringsoppgavene og ?rsregnskapene.

            I tabellene er likevel den forel?pige statistikken stilt sammen med den endelige statistikken for foreg?ende ?r. Sammenlikninger mellom forel?pige tall og endelig tall m? imidlertid gj?res med de forbehold som er nevnt ovenfor.

            Ny institusjonell sektorgruppering er innf?rt fra og med 2012 og medf?rer at n?ringsgruppe Portef?ljeinvesteringer er flyttet ut av ikke-finansielle foretak.

            Under inntasting og bearbeiding av materialet kan det oppst? feil b?de hos ligningsmyndighetene, Statistisk sentralbyr? og den enkelte skatteyter.

            I de tilfellene det benyttes n?ringsoppgaver som innhentes fra ligningsmyndighetene er en del av feilene fra skatteyterne oppdaget og rettet av ligningskontorene. Ligningsbehandlingen kan medf?re endringer i n?ringsoppgaven som ikke lar seg spore tilbake til postene hvor endringen reelt sett finner sted, og dermed for?rsake inkonsistens. Fra og med regnskaps?ret 2001 har ligningsmyndighetene benyttet en automatisk summering av hovedposter i n?ringsoppgaven med bakgrunn i underliggende poster. Dette bidrar til ? heve kvaliteten p? materialet.

            V?re rutiner for kontroll av n?ringsoppgaver avsl?rer feil n?r det er logisk brist i skjemaene, og avvik mot informasjon i Regnskapsregisteret i Br?nn?ysund. P? noen omr?der er det imidlertid forskjeller mellom regnskapsloven og skatteloven, samt mellom regnskapspraksis og ligningspraksis. Dette kan medf?re at opplysninger i regnskapet avlagt etter Regnskapslovens spesifikasjonskrav og n?ringsoppgaven kan v?re forskjellige. Kontrollene er derfor i f?rste rekke benyttet som et hjelpemiddel for ? avdekke enheter i statistikken som inneholder feil og inkonsistenser.

            For foretak hvor n?ringsoppgaven ikke er tilgjengelig er det brukt data fra ?rsregnskapet. Dette er i seg selv en feilkilde da ?rsregnskapet som oftest er mindre spesifisert enn n?ringsoppgaven. For eksempel vil samlede l?nnskostnader bli lagt under posten for l?nn, feriepenger mv. , og ikke fordelt p? mer detaljerte l?nns og personalkostnader.

            Frafall i unders?kelsene skyldtes at aksjeselskapet ikke lenger var i virksomhet p? grunn av opph?r, fusjon eller at selskapet ikke har utarbeidet eller levert n?ringsoppgave og ?rsregnskap av andre grunner.

            Statistikken bygger fra og med regnskaps?ret 2005 p? en totaltelling og unng?r dermed usikkerhet forbundet med utvalgsfeil for utvalgsunders?kelser.

            Organisasjonsnummeret, som er n?kkelen for ? koble p? opplysninger om n?ring fra det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret, kan v?re feil eller mangelfullt. I tillegg kan det v?re feil eller manglende oppdateringer av organisasjonsnummer og /eller n?ring i det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret.

            De n?ringsfordelte oppgavene er beheftet med en viss usikkerhet, spesielt p? detaljert niv?. Dette skyldes blant annet at en del aksjeselskaper har uoppgitt n?ring. De fleste foretakene med uoppgitt n?ring er imidlertid sm? med liten eller ingen omsetning.

            V?r oppmerksom p? at statistikken for noen n?ringsgrupper kan p?virkes sterkt av regnskapene for enkelte store foretak. For eksempel er det slik at regnskapstallene for Kultur, underholdning og fritid p?virkes sterkt av at Norsk Tipping AS inng?r i dette n?ringsomr?det. Norsk Tipping st?r for en stor del av virksomheten i n?ringsomr?det og har en regnskapsstruktur og l?nnsomhet som skiller seg fra resten av n?ringsomr?det.

            Tilsvarende gjelder der statistikken brytes ned p? regionale inndelinger som fylker mv.

            For ?rene 1999-2004 gjelder:

            Varians

            Alle utvalgsunders?kelser er beheftet med usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo f?rre observasjoner de er basert p?. Grupper som er basert p? relativt f? observasjoner vil v?re meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, det vil si observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. Ekstreme observasjoner er derfor gitt vekt lik 1, slik at de kun representerer seg selv i materialet.

            Skjevhet

            Ved trekking av utvalget ble det lagt vekt p? ? f? med store aksjeselskaper i de ulike n?ringene for ? kunne utarbeide gode makrotall. Utvalget var dermed i utgangspunktet trukket skjevt, ved at store aksjeselskaper var overrepresentert. I tillegg m?tte aksjeselskapet inng? i industristatistikken, strukturstatistikkene, inntektsstatistikken for aksjeselskaper eller v?re innrapportert elektronisk til skattemyndighetene for ? kunne inng? i utvalget til regnskapsstatistikken. Det ble tatt hensyn til dette ved vekting og beregningen av totaltall.

            For ?rgangene til og med regnskaps?ret 2004 vil kvaliteten p? registergrunnlaget for trekkingen av utvalget, og de p?koplede data fra administrative registre ha betydning for kvaliteten p? det ferdige resultatet. Trekkingen av utvalget var basert p? enkelte registeropplysninger som var gjeldende ?ret f?r unders?kelses?ret. B?de de administrative og statistiske registrene oppdateres fortl?pende, og var gjenstand for endring underveis i produksjonsprosessen.

            Ikke relevant





            Kontakt

            AA黄色片视频_aa黄色视频网站_AA激情视频在线观看